Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

En blodprøve sørger for at legen kan stille diagnosen raskt. Blodprøver kan også vise om behandlingen virker.
En blodprøve sørger for at legen kan stille diagnosen raskt. Blodprøver kan også vise om behandlingen virker.

Blodprøve finner tuberkulose raskere

Rask diagnose redder liv. Men dagens metoder for å avsløre tuberkulose er ikke gode nok. Tester basert på en blodprøve kan være løsningen.

Mange tror at tuberkulose er utryddet, men slik er det ikke. I store deler av verden er tuberkulose den sykdommen som tar flest liv.

Hvert år dør 1,5 millioner mennesker av tuberkulose, ifølge Verdens helseorganisasjon. 

Under covid-19-pandemien ble situasjonen enda verre. Flere ble syke og døde av tuberkulose på grunn av nedstengningen og mindre tilgang til helsehjelp.

Trenger hjelp raskere

På samme måte som med covid-19, er testing og rask behandling viktig for den som er syk. Det er også viktig for å forhindre at de syke smitter andre.

Men dagens testmetoder er ikke gode nok.

– Med økningen i antall sykdomstilfeller og dødsfall under covid-19-pandemien kan vi ikke understreke behovet for tidlig, rask og nøyaktig diagnostisering nok, sier Bih Hycenta Chendi.

Hun er forsker ved Stellenbosch University i Sør-Afrika. Der jobber hun med professor Novel Chegou. De to samarbeider med professor Anne Ma Dyrhol-Riise ved Institutt for klinisk medisin på Universitetet i Oslo (UiO).

Hva er tuberkulose?

Tuberkulose er en infeksjonssykdom som forårsakes av tuberkelbakterien.

Infeksjonen kan oppstå i ulike organer i kroppen, som i lungene, i hjernen, i lymfekjertlene og i skjelettet.

Immunforsvaret spiller en sentral rolle i utviklingen av tuberkulosesykdom.

Personer som blir syke, har som oftest blitt smittet av tuberkelbakterien en eller annen gang tidligere i livet. De som bor i områder med mye tuberkulose, blir ofte smittet i løpet av barndommen.

Likevel blir de fleste ikke syke, men får det som kalles latent tuberkulose. Det vil si at det ligger en liten rest av tuberkulosebakterien i kroppen. Immunforsvaret holder infeksjonen i sjakk.

Hvis immunforsvaret blir svekket, for eksempel på grunn av sykdom eller at personen blir eldre, klarer ikke alltid immuncellene å holde tuberkulosen i sjakk. Det er først da at personen blir syk.

Unøyaktige, trege tester

Tuberkulose forårsakes av en bakterie som heter Mycobacterium tuberculosis

Den vanligste måten å teste på i dag er å dyrke en bakteriekultur. Helsepersonell tar prøver av pasientens slim fra halsen og ser om den inneholder bakterien.

– Det finnes flere utfordringer med dagens tester. En av dem er at det tar lang tid å få resultatet. I tillegg er ikke disse testene så nøyaktige, forteller Chendi.

– Spesielt i områder med dårlig infrastruktur, som flere områder i Sør-Afrika, er det et stort behov for nye testmetoder, legger hun til. Sør-Afrika er et av landene i verden som er hardest rammet av tuberkulose.

Har funnet ny og bedre måte

Chendi og kollegene jobber med å finne nye og bedre testmetoder. I en ny studie har de funnet ut at noen stoffer i blodet kan vise om en person har tuberkulose.

Slike stoffer kalles biomarkører. Dette er stoffer som vi kan måle og som sier noe om pågående immunprosesser i kroppen.

Sammen med professor Novel Chegou (til venstre) har Bih Hycenta Chendi funnet ut at noen stoffer i blodet kan vise om en person har tuberkulose.
Sammen med professor Novel Chegou (til venstre) har Bih Hycenta Chendi funnet ut at noen stoffer i blodet kan vise om en person har tuberkulose.

– Vi har fått mer kunnskap om hvordan immunsystemet reagerer på en tuberkuloseinfeksjon. Dette er grunnen til at noen forskere har foreslått at disse biomarkørene kan brukes til å diagnostisere tuberkulose, forklarer Chendi.

Flere biomarkører kan brukes

Forskerne analyserte blodprøver for å se om de ulike biomarkørene kunne brukes til å diagnostisere tuberkulose i et land som Norge, hvor forekomsten av tuberkulose er lav.

– De fleste biomarkørene som vi så på, kunne påvise med god nøyaktighet om en person hadde tuberkulose, sier Chendi.

Hun forteller at dette samsvarer med hva andre forskere har funnet i tidligere studier.

I tillegg så Chendi og kollegene på kombinasjoner av ulike biomarkører.

– Sammenlignet med én enkelt biomarkør gjorde kombinasjonene av forskjellige biomarkører det enda bedre, legger hun til.

Ser om behandlingen virker

Pasienter med tuberkulose er ofte alvorlig syke og innlagt på sykehus. Behandlingen er en langvarig antibiotikakur. Målet er å ta knekken på infeksjonen.

I studien så forskerne på om testene basert på biomarkører også kunne brukes til å se på om behandlingen har en effekt.

– Vi så at konsentrasjonen av noen av biomarkørene i blodet endret seg underveis i behandlingen. Vi så endringer to uker, to måneder og seks måneder etter behandlingsstart. Dette tyder på at testene kan være nyttige for å overvåke behandlingsresponsen, forklarer Chendi.

Færre ukjente tilfeller

Forskerne mener at det kan være mulig å utvikle nye og bedre tester for tuberkulose basert på biomarkørene som de så på i studien.

– Resultatene fra studien vår er lovende. De viser at biomarkørene som vi undersøkte, har god diagnostisk verdi for tuberkulose, sier hun.

Spesielt i områder som er hardt rammet av sykdommen og som har dårlig infrastruktur, kan denne testmetoden få stor betydning.

– Sammenligningen mellom pasienter i Sør-Afrika og Norge gjorde det mulig å undersøke blodprøver fra personer med ulik bakgrunn, sier forsker Bih Hycenta Chendi (til høyre). Her er hun sammen med professor Anne Ma Dyrhol-Riise.
– Sammenligningen mellom pasienter i Sør-Afrika og Norge gjorde det mulig å undersøke blodprøver fra personer med ulik bakgrunn, sier forsker Bih Hycenta Chendi (til høyre). Her er hun sammen med professor Anne Ma Dyrhol-Riise.

– Et slikt verktøy vil sikre at vi raskt og enkelt kan stille diagnosen. Bedre tester vil være med på å redusere antall udiagnostiserte tilfeller. Videre kan de som er rammet, få raskere behandling. Spesielt vil gevinsten være stor i miljøer med få ressurser i afrikanske land, ifølge forskeren.

Blodprøver i Sør-Afrika og Norge

Studien er et samarbeid mellom forskere fra Immunology Research Group ved Stellenbosch University og forskningsgruppen Kroniske infeksjonssykdommer ved UiO og Oslo universitetssykehus (OUS).

Forskerne undersøkte blodprøver fra 107 personer med tuberkulose, 78 personer med annen lungeinfeksjon og 150 personer uten tuberkulose i både Sør-Afrika og Norge.

– Sammenligningen mellom pasienter i Sør-Afrika og Norge gjorde det mulig å undersøke blodprøver fra personer med ulik bakgrunn og som er smittet av bakterien, som gir tuberkulose i ulike deler av verden, forklarer Chendi.

Dermed gikk det an å undersøke hvor mye biomarkørene kunne bety for en diagnose i grupper av mennesker med forskjellige egenskaper. Forskerne brukte ulike statistiske metoder for å undersøke biomarkører og immunrespons.

Referanse:

Bih Hycenta Chendi mfl.: Utility of a three-gene transcriptomic signature in the diagnosis of tuberculosis in a low-endemic hospital settingInfectious Diseases, 2022. DOI: 10.1080/23744235.2022.2129779

Om studien

Studien var en del av Bih Hycenta Chendis doktorgradsarbeid. Hun fikk stipend fra UiO og jobbet i forskergruppen ved UiO og OUS i 2019. Hun disputerte ved UiO i 2022.

Forskerne i Stellenbosch og Oslo fortsetter samarbeidet.

Forskerne ved UiO og OUS er videre partnere i et Horisont Europa 2020-prosjekt hvor de skal se på persontilpasset behandling for tuberkulosepasienter. Her tar de sikte på å utvikle en medisinsk algoritme for å identifisere tuberkulosepasienter som kan dra nytte av immunrettet persontilpasset behandling.

Powered by Labrador CMS