Mange tror at tuberkulose er utryddet, men slik er det ikke. I store deler av verden er tuberkulose den sykdommen som tar flest liv.

Hvert år dør 1,5 millioner mennesker av tuberkulose, ifølge Verdens helseorganisasjon. 

Under covid-19-pandemien ble situasjonen enda verre. Flere ble syke og døde av tuberkulose på grunn av nedstengningen og mindre tilgang til helsehjelp.

Trenger hjelp raskere

På samme måte som med covid-19, er testing og rask behandling viktig for den som er syk. Det er også viktig for å forhindre at de syke smitter andre.

Men dagens testmetoder er ikke gode nok.

– Med økningen i antall sykdomstilfeller og dødsfall under covid-19-pandemien kan vi ikke understreke behovet for tidlig, rask og nøyaktig diagnostisering nok, sier Bih Hycenta Chendi.

Hun er forsker ved Stellenbosch University i Sør-Afrika. Der jobber hun med professor Novel Chegou. De to samarbeider med professor Anne Ma Dyrhol-Riise ved Institutt for klinisk medisin på Universitetet i Oslo (UiO).

Unøyaktige, trege tester

Tuberkulose forårsakes av en bakterie som heter Mycobacterium tuberculosis. 

Den vanligste måten å teste på i dag er å dyrke en bakteriekultur. Helsepersonell tar prøver av pasientens slim fra halsen og ser om den inneholder bakterien.

– Det finnes flere utfordringer med dagens tester. En av dem er at det tar lang tid å få resultatet. I tillegg er ikke disse testene så nøyaktige, forteller Chendi.

– Spesielt i områder med dårlig infrastruktur, som flere områder i Sør-Afrika, er det et stort behov for nye testmetoder, legger hun til. Sør-Afrika er et av landene i verden som er hardest rammet av tuberkulose.

Har funnet ny og bedre måte

Chendi og kollegene jobber med å finne nye og bedre testmetoder. I en ny studie har de funnet ut at noen stoffer i blodet kan vise om en person har tuberkulose.

Slike stoffer kalles biomarkører. Dette er stoffer som vi kan måle og som sier noe om pågående immunprosesser i kroppen.

– Vi har fått mer kunnskap om hvordan immunsystemet reagerer på en tuberkuloseinfeksjon. Dette er grunnen til at noen forskere har foreslått at disse biomarkørene kan brukes til å diagnostisere tuberkulose, forklarer Chendi.

Flere biomarkører kan brukes

Forskerne analyserte blodprøver for å se om de ulike biomarkørene kunne brukes til å diagnostisere tuberkulose i et land som Norge, hvor forekomsten av tuberkulose er lav.

– De fleste biomarkørene som vi så på, kunne påvise med god nøyaktighet om en person hadde tuberkulose, sier Chendi.

Hun forteller at dette samsvarer med hva andre forskere har funnet i tidligere studier.

I tillegg så Chendi og kollegene på kombinasjoner av ulike biomarkører.

– Sammenlignet med én enkelt biomarkør gjorde kombinasjonene av forskjellige biomarkører det enda bedre, legger hun til.

Ser om behandlingen virker

Pasienter med tuberkulose er ofte alvorlig syke og innlagt på sykehus. Behandlingen er en langvarig antibiotikakur. Målet er å ta knekken på infeksjonen.

I studien så forskerne på om testene basert på biomarkører også kunne brukes til å se på om behandlingen har en effekt.

– Vi så at konsentrasjonen av noen av biomarkørene i blodet endret seg underveis i behandlingen. Vi så endringer to uker, to måneder og seks måneder etter behandlingsstart. Dette tyder på at testene kan være nyttige for å overvåke behandlingsresponsen, forklarer Chendi.

Færre ukjente tilfeller

Forskerne mener at det kan være mulig å utvikle nye og bedre tester for tuberkulose basert på biomarkørene som de så på i studien.

– Resultatene fra studien vår er lovende. De viser at biomarkørene som vi undersøkte, har god diagnostisk verdi for tuberkulose, sier hun.

Spesielt i områder som er hardt rammet av sykdommen og som har dårlig infrastruktur, kan denne testmetoden få stor betydning.

– Et slikt verktøy vil sikre at vi raskt og enkelt kan stille diagnosen. Bedre tester vil være med på å redusere antall udiagnostiserte tilfeller. Videre kan de som er rammet, få raskere behandling. Spesielt vil gevinsten være stor i miljøer med få ressurser i afrikanske land, ifølge forskeren.

Blodprøver i Sør-Afrika og Norge

Studien er et samarbeid mellom forskere fra Immunology Research Group ved Stellenbosch University og forskningsgruppen Kroniske infeksjonssykdommer ved UiO og Oslo universitetssykehus (OUS).

Forskerne undersøkte blodprøver fra 107 personer med tuberkulose, 78 personer med annen lungeinfeksjon og 150 personer uten tuberkulose i både Sør-Afrika og Norge.

– Sammenligningen mellom pasienter i Sør-Afrika og Norge gjorde det mulig å undersøke blodprøver fra personer med ulik bakgrunn og som er smittet av bakterien, som gir tuberkulose i ulike deler av verden, forklarer Chendi.

Dermed gikk det an å undersøke hvor mye biomarkørene kunne bety for en diagnose i grupper av mennesker med forskjellige egenskaper. Forskerne brukte ulike statistiske metoder for å undersøke biomarkører og immunrespons.

Referanse:

Bih Hycenta Chendi mfl.: Utility of a three-gene transcriptomic signature in the diagnosis of tuberculosis in a low-endemic hospital setting. Infectious Diseases, 2022. DOI: 10.1080/23744235.2022.2129779

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  – De første vårblomstene er rene gledesspredere

• 

  Sykdom i tennenes støttevev har sammenheng med helsa

• 

  Fleire samar, kvener og skogfinnar prøver no å ta språket sitt tilbake

• 

  Fastleger registrerte færre lange konsultasjoner etter forskningseksperiment

• 

  Ny EØS-utredning: Et demokratisk problem at Norge har null innflytelse over regler fra EU

• 

  Denne behandlingsmetoden kan hjelpe unge som skadar seg sjølve

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER