Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
RNA-vaksiner før, nå og fremover
PODCAST: Over 7,5 millioner doser med RNA-vaksine er satt i Norge. I hele verden er tallet godt over en milliard.
Til tross for at RNA-vaksiner har hatt sitt gjennombrudd med covid-19 pandemien, så har teknologien vært forsket på i lang tid.
De første forsøkene med å vaksinere med RNA pakket inn i små fettbobler, ble gjennomført tidlig på 1990-tallet og baserte seg på forsking fra 1970- og 1980-tallet.
Teknologien ble videreutviklet i løpet av 2000-tallet, blant annet gjennom kjemiske endringer av RNA-molekylene som gav vaksinene en bedre beskyttende effekt.
Effekt av vaksinen
Med godt over en milliard satte doser, så har vi fått god oversikt over hvor effektive disse vaksinene er og hvilke bivirkninger de gir.
Både Pfizer- og Moderna-vaksinen gav rundt 95 prosent beskyttelse mot sykdom i klinisk utprøvning. Tall fra Israel bekreftet senere den svært gode beskyttelsen i den virkelige verden.
I senere tid har deltavarianten og fallende antistoffnivåer gitt noe smitte hos fullvaksinerte, men heldigvis beskytter vaksinene fortsatt godt mot alvorlig sykdom og død.
Hvordan vil RNA-vaksiner prege fremtiden?
En av fordelene med RNA-vaksiner er at de raskt kan tilpasses andre infeksjonssykdommer eller nye SARS-CoV-2 virusvarianter.
RNA som koder for overflatetaggen, kan for eksempel byttes ut med RNA fra deltavarianten eller med RNA som koder for proteiner fra influensavirus.
Flere selskaper jobber nå med å utvikle RNA-vaksiner mot andre infeksjonssykdommer, inkludert kombinasjonsvaksiner mot både influensa og koronavirus.
I denne episoden av Vaksinepodden snakker Ranveig Braathen, Gunnveig Grødeland og Even Fossum om historien bak dagens RNA-vaksiner, oppsummerer hvor effektive vaksinene er og diskuterer kort- og langtidsbivirkninger etter vaksinering.
I tillegg ser de litt fremover på hvordan RNA-vaksiner vil bli brukt mot andre infeksjonssykdommer.
Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:
-
Hjerneforsker advarer mot ukritisk bruk av smertestillende opioider
-
Kvinner isoleres oftere enn menn under fengsling i Norge
-
Forskning møter barrierer: – Jeg er ganske bekymret over utviklingen
-
Slik kan sensorer fra smarttelefoner brukes til å ta bilde av antimaterie
-
Jordskjelv, snøskred og glass som knuser, har noe til felles
-
Digitale verktøy kan gi lærerstudenter bedre veiledning
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
