Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Lisa (15) har vokst opp i Norge, men sliter likevel med språket
Lisa har noe som heter DLD – utviklingsmessige språkforstyrrelser. Det gjør hverdagen hennes mer utfordrende.
Visste du at det i hvert klasserom er én eller to elever med utviklingsmessige språkforstyrrelser? Det er viktig at lærere blir mer bevisste på dette.(Illustrasjon: Colvin / UiO)
Elisabeth ØverlandElisabethØverlandElisabeth ØverlandUniversitetslektor
Universitetet i OsloUniversitetet iOslo
Publisert
Lisa strever med å fortelle en historie – bare det å fortelle hva hun gjorde i helgen blir vanskelig. Å følge med på andres historier er også vanskelig. Det blir så mange ord.
Når hun leter etter ord hun har på tunga, stopper det liksom opp. Når hun er sammen med andre synes hun også det er vanskelig å henge med på hva de sier.
I det siste har hun begynt å trekke seg litt unna når andre i klassen snakker sammen fordi hun føler hun ikke klarer å følge med.
På skolen strever hun med å følge lærerens instruksjoner og det er kjedelig når læreren tror det kommer av at hun er ukonsentrert. Alle andre forstår jo instruksene på null komma niks.
De som blir kjent med Lisa, merker at hun har et lite ordforråd. Hun forteller selv at hun må øve mye for at hun skal huske nye ord. I engelsk er det enda vanskeligere.
Kan være to elever i hvert klasserom med DLD
Lisa har DLD - Development Language Disorder. På norsk heter det utviklingsmessige språkvansker. I dag er det den internasjonale DLD-dagen, og vi setter søkelys på diagnosen.
Visste du at det i hvert klasserom sitter én eller to elever
som har DLD?
Det finnes tiltak som kan gjøre hverdagen til personer med DLD
enklere, og god oppfølging bidrar til å øke livskvaliteten.
Siden DLD er så lite kjent, også blant pedagoger, er
risikoen stor for at ingen vet hvorfor de strever på skolen, både faglig og
sosialt.
På Institutt for spesialpedagogikk ved
Universitetet i Oslo finnes en studentklinikk. Der får masterstudenter møte
barn og voksne med DLD. Studentene får veiledning i hvordan de skal gi barn
som Lisa den støtten de trenger.
DLD og psykiske vansker
Forskning i Storbritannia på barn og ungdom med DLD viser at de har dobbelt så høy risiko for psykiske vansker sammenlignet med jevnaldrende.
Halvparten av ungdommer som henvises til spesialisthelsetjenesten innen psykisk helse, tilsvarende Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), har språkvansker. Enten diagnostisert eller udiagnostisert.
Derfor er det viktig at personer som jobber med psykisk helse er klar over dette, og også forstår DLD.
Forskere har laget samtaleplakater
Kjennetegn ved DLD, eller DLD-boblen.(Illustrasjon: radld.org. Oversatt av Guro Bergseth)
Basert på DLD-boblen vist over, er det laget samtaleplakater som kan brukes i samtale med en person som har DLD. Disse kan
brukes for å undersøke hvordan hver enkelt opplever sin DLD i hverdagen.
Opplever personen utfordringene som blir beskrevet?
Hva sliter de minst og mest med?
Er det noen språkferdigheter de mestrer godt?
Annonse
Samtaleplakatene kan
også brukes sammen med foresatte eller personale i barnehage/skole. De illustrerer hver språkferdighet som er beskrevet i
RADLD-boblen avbildet over. Hver plakat følger også de samme fargekodene som i RADLD-boblen.
Ved å kun fokusere
på én språkferdighet eller ett språkområde av gangen, kan det være lettere å
følge med og forstå det som blir sagt i en samtale om DLD. Hver plakat har også
en illustrasjon som bidrar til bedre forståelse av innholdet.
Sara Griffiths mfl.: Addressing Inequity in Mental Health Provision for Children and Adolescents With Developmental Language Disorder (Sammendrag). Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 2025. DOI: 10.1016/j.jaac.2024.07.923
