IARC (International Agency for Research on Cancer) feiret sitt 40 års-jubileum i fjor, og Norge har vært medlem de siste 20 årene. Instituttet med 19 medlemsland er en del av WHO (Verdens helse-organisasjon) og inngår følgelig i FN-systemet. Instituttet finansieres av medlemslandenes kontingent og ved donasjoner fra organisasjoner og privatpersoner.

Forskningsinstituttet koordinerer og utfører både epidemiologisk forskning og laboratorieforskning på årsaker til kreft. Det ligger i Lyon, har 150 ansatte og en mengde forskere fra hele verden på besøk på alt fra kortvarige seminarer til lengre forskningsopphold.

Der IARC gir merverdi

- Da jeg ble valgt til styreleder for IARC ble det også uttalt et ønske om at jeg skal bidra til en levende debatt om hva vi skal fokusere virksomheten på, sier Hanssen.

- Jeg har vært og vil være aktiv i denne debatten. IARC har begrensede ressurser, derfor er strategiarbeidet viktig! Det er vesentlig at vi fokuserer virksomheten omkring prosjekter der det gir merverdi at nettopp IARC deltar, fremhever Hanssen.

IARC har FN i ryggen, noe som gir troverdighet og som er helt avgjørende for å få til prosjekter i enkelte land, mener han.

Instituttet fokuserer i stor grad på folkehelse i bred forstand og kan tillate seg å ha et svært langsiktig perspektiv. Også det gjør IARC unikt sammenlignet med andre kreftforskningsinstitutter.

Samarbeid mellom kreftregistre

IARC befinner seg dessuten i en ledende posisjon når det gjelder å registrere krefttilfeller i global målestokk, og har tilgang til store tallmaterialer.

Dette følger av at en hovedaktivitet for IARC er å stimulere til samarbeid mellom kreftregistre i forskjellige land, og bidra til utvikling av kreftregistre i land som ennå ikke har noe kreftregister.

De store databasene gjør naturligvis IARC til en attraktiv samarbeidspartner i en mengde prosjekter.

Alkohol og kreft

- Strategiarbeidet er som sagt viktig i IARC. Styret støtter seg derfor til et vitenskapelig råd som er aktivt og dyktig. De senere årene har virksomheten dreiet seg mer mot de problemene fattige land og land med midlere inntekt står overfor.

Hanssen trekker spesielt fram to prosjekter han ønsker å prioritere i tiden fremover.

Det ene er en studie i Gambia av hepatitt B-vaksinasjon og dens forebyggende virkning på leverkreft. Leverkreft er en viktig dødsårsak i Afrika sør for Sahara og i Øst-Asia, og vaksinen har vist seg å ha en forebyggende effekt.

Studien har pågått i 20 år, og det er nå viktig at det skaffes midler til å videreføre den i minst ti år til for å kunne gi en fullgod evaluering av effekten som oppnås ved å vaksinere barn.

Det andre er å se nærmere på sammenhengen mellom alkohol og kreft. Dette er et tema som kan reise dilemmaer i et internasjonalt forum bestående av, blant andre, vinproduserende land. Like fullt er det hevet over tvil at alkohol er et folkehelseproblem og at alkoholinntak over visse grenser øker risikoen for kreftutvikling.

Norge som foregangsland

Hanssen fremhever Norge som et foregangsland når det gjelder kreftregistrering. Det norske Kreftregisteret har eksistert lenge, det ble opprettet allerede i 1953. Det er lovpålagt å melde krefttilfeller til Kreftregisteret, noe som gjør oversikten komplett. Alle har et personnummer, noe som ikke er en selvfølge i alle land. Den norske befolkningen er dessuten stabil, vi flytter lite.

Alt dette bidrar til at Kreftregisteret har databaser av høy kvalitet, et grunnlag for gode forskningsresultater.

Norge har derfor en viktig rolle innenfor IARC når det gjelder erfaringsoverføring til andre land som skal opprette og utvikle egne kreftregistre. Hanssen understreker at IARC ikke gir noen føringer overfor medlemslandene. All aktivitet er basert på frivillighet og samarbeid.

Noen nordmenn er å se blant gjesteforskerne ved IARC, og flere er nedover på kortere opphold for eksempel seminarer, eller deltar i samarbeid hjemmefra.

- Jeg skulle gjerne sett at flere reiste nedover, men det kan virke som om nordmenn er litt for glad i Norge, hytta og skiturene. Manglende franskkunnskaper kan også være en hindring for noen. Instituttet er tospråklig engelsk og fransk, men er jo plassert i Frankrike.

Norske delegater

Hanssen har i flere år vært en av Norges to delegater til IARCs styre, før han nå ble valgt til styreleder.

Berit Mørland fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har vært delegat siden begynnelsen av 1990-tallet, og har tidligere hatt styreledervervet. Hun avslutter sin periode nå, mens Henrietta Blankson fra Norges forskningsråd vil overta.

Mørland vil fortsatt være involvert i IARCs arbeid gjennom en arbeidsgruppe som skal ivareta redeligheten i IARCs forskningsprosjekter. I det vitenskapelige rådet (Scientific Council) sitter en nordmann: professor Eiliv Lund fra Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø.

IARCs virksomhet

IARC konsentrerer seg om fire hovedemner:

• Monitorere kreftforekomst i et globalt perspektiv, ved å studere forekomst og dødelighet i mange land.
• Identifisere årsaker til kreft, blant annet ved epidemiologiske studier og undersøkelser av spesifikke stoffer på laboratoriet. Mer enn 900 stoffer er undersøkt.
• Forklare mekanismer for carcinogenese, dvs hvordan kreftfremkallende stoffer påvirker DNA, gjennom laboratorieforsøk.
• Utvikle vitenskapelige strategier for kreftkontroll, altså for forebygging og tidlig deteksjon av kreft.

IARC utgir monografier der miljøfaktorer som kan øke risikoen for kreft identifiseres. Nasjonale helsemyndigheter benytter disse som vitenskapelig støtte til forebyggende tiltak. Se oversikt over IARCs monografier