Naturen. Man ser for seg flokken med den ene tjukkskalla despoten på toppen (han som har konka ut alle de andre potensielle lederne i blodige horndueller). Ikke bare har diktatoren enerett på alle damene, men han regjerer også med hard hånd (klov), og banker den som ikke lystrer. Men Tim Roper fra universitetet i Sussex tror ikke det er slik.

Styringsmodell

Han og kollega L. Conradt har nemlig laget en modell som kan kalkulere hvor godt alle dyrene i en flokk overlever med forskjellige styreformer. De baserte teorien på kronhjort, som bruker mesteparten av dagen på enten å stå oppreist og hive innpå med fôr, eller å ligge og drøvtygge maten de skuffa inn litt tidligere.

Men alle har nok ikke lyst til å gjøre det samme hele tiden, så hvordan bestemmer dyra hvor og når de skal flytte på seg og legge seg ned igjen?

I et hjortedemokrati ser Roper for seg at hvert enkelt dyr reiser seg opp når de er ferdige med drøvtygginga, og at flokken setter seg i bevegelse når flertallet er på beina. I et diktatur vil lederen stikke når han er ferdig, og dermed må alle de andre pent følge etter.

Tror dyr har demokrati

Den finurlige modellen til Roper og Conradt viser at hvert enkelt medlem av flokken får det bedre hvis demokratiet hersker, uansett hvor erfaren og smart lederen er. Derfor mener de den demokratiske styreformen er langt mer utbredt i dyreverdenen enn man tror.

Skeptikerne mener modellen er for enkel, og at bestemmelsesprosedyrene antageligvis er mye mer kompliserte, for eksempel fordi dyra blir påvirket av hverandre. Men maureksperten Anna Dornhaus synes det er bra at noen utfordrer den inngrodde ideen om at naturen alltid drives med vold og undertrykkelse.

- Demokrati er ikke noe menneskeheten har funnet på, sier hun til New Scientist.

New Scientist: Democracy beats despotism in the animal world