Mmmm! Sjokolade er fristende for de fleste. Men kan det være slik at den smaker enda bedre for noen av oss? (Foto: luciezr / Shutterstock / NTB scanpix)
Mennesker med fedme syntes sjokoladen smakte bedre
Hva om det faktisk er vanskeligere for tykke mennesker å slutte å spise?
Vi har vel alle gått på en og annen julemiddagsmell:
Pinnekjøttet og karamellpuddingen smakte så vidunderlig at det ikke var mulig å stoppe, selv da magesekken skrek om nåde.
Men vanligvis er det ikke slik. Utover i et normalt måltid blir munnfullene stadig mindre interessante, inntil en ny tygge ikke er bryet verdt. Vi blir smaksmessig tilfredsstilt. Forskere antar at en slik dalende smaksopplevelse er en del av kroppens system for å regulere matinntaket.
Sult spiller også inn. Er det evigheter siden du har spist, smaker selv en svett ostebrødskive helt himmelsk. Er du mett, blir matpakkeskiva temmelig uinteressant.
Men smaker mat like godt for alle? Og avtar smaksopplevelsen like fort?
Hva om mennesker med fedme for eksempel opplever at mat smaker bedre lenger enn normalvektige?
Sjokoladetest
Det er akkurat dette spørsmålet forsker Aaron C. Miller og kollegaene hans ved University of Iowa har forsøkt å finne ut av.
De rekrutterte 290 frivillige til sjokoladesmaking. 161 normalvektige, 78 overvektige og 51 deltagere med fedme fikk servert så mange melkesjokoladebiter de ønsket – en for en. For hver bit, svarte deltagerne på et enkelt spørreskjema om hvordan sjokoladen smakte og hvor mett de følte seg.
Sjokoladesmakerne bestemte selv når de hadde fått nok.
Resultatene viste at det var betydelig forskjell, både på hvor mange biter deltagerne spiste, og hvordan de synes det smakte.
Smaken tapte seg
I gjennomsnitt tygde de frivillige seg igjennom 12 sjokoladeruter. Men på individplan varierte tallet fra 2 til hele 51 ruter.
Spørreskjemaene viste at de fleste syntes de første rutene var best, mens smaken tapte seg for hver ny bit. Men opplevelsen var ulik i de forskjellige gruppene.
Gjennomsnittet av deltagere med fedme oppga at de første sjokoladebitene smakte enda bedre enn de overvektige og normalvektige oppga. Og smaken fortok seg saktere.
Deltagerne med fedme måtte altså spise flere sjokoladebiter før opplevelsen sank under et visst nivå.
Kanskje må mennesker med fedme spise mer for å oppnå den samme tilfredsstillelsen som normalvektige? Det betyr i så fall at det er mer krevende for tykke mennesker å begrense spisingen, sammenlignet med folk med lavere vekt.
I så tilfelle må vi trolig ta dette med i beregningen når vi skal lage behandlingsopplegg mot fedme, skriver Miller og co.
Uklart om årsak og virkning
Men det er viktig å huske at studien har flere svakheter, og at viktige spørsmål fortsatt er ubesvart.
Deltagerne i studien var for eksempel frivillige som meldte seg til sjokoladespising. Dermed er det vanskelig å si om resultatene er representative for folk flest og mat generelt. I tillegg var 80 prosent av deltagerne kvinner, og studien kan dermed ikke nødvendigvis si noe om menn.
Ikke minst var deltagerne i studien klar over at de ble studert, og det kan ha påvirket både smaksopplevelsen, svarene på spørreskjemaene og beslutningen om hvor mange sjokoladebiter som ble spist.
Og så er det så klart dette med årsak og virkning. Studien kan ikke avgjøre om en sterkere smaksopplevelse fører til fedme, eller om fedme endrer opplevelsen av smak.
Her gjenstår det altså mye forskning. Men resultatene peker mot at spørsmålet er relevant:
Har folk med fedme faktisk en tøffere utfordring i møtet med matpakker og julemiddager, sammenlignet med lettere mennesker?
Referanse:
Aaron C. Miller, L. A. Polgreen, E. M. Segre, P. M. Polgreen, Variations in Marginal Taste Perception by Body Mass Index Classification: A Randomized Controlled Trial, Journal of the Academy of Nutrition and Dietetics, juli 2019.
