Selv om de aller fleste nordmenn fint kan fordøye laktose, får hele 70 prosent av verdens befolkning vondt i magen om de får i seg for mye melkesukker.

For å unngå ubehagelige symptomer velger derfor mange å spise laktosefritt. Da unngår du alle meieriprodukter eller velger produkter der laktosen er helt eller delvis fjernet.

Det finnes en rekke laktosefrie produkter på det norske markedet, og salget av laktosefri melk øker.

I tillegg blir en del produkter laget uten laktose, fordi det gjør dem søtere. Dette gjøres ved å dele laktosemolekylet i to mindre sukkermolekyler, som smaker søtere enn laktose. Dermed har produktene blitt søtere uten ekstra sukker.

To-tre prosent er intolerante, flere dropper laktose

I Norge har kun to-tre prosent av befolkningen diagnosen laktoseintoleranse. I tillegg dropper nok noen laktose fordi de har hørt at det kan bedre magevondt, selv om de ikke har fått diagnose. Familien til de laktoseintoleranse vil nok også i stor grad spise laktosefritt hjemme.

Dermed er det flere som velger å spise laktosefritt enn de som faktisk trenger det.

Men hvor lurt er det at de som tåler laktose spiser laktosefritt?

Tilpasser kroppen seg?

Forskere har stilt spørsmål ved om det får konsekvenser å kutte ut all laktose – både for dem som tåler laktose, og dem som ikke tåler det. Kan de som tåler laktose, men som ikke spiser det, faktisk utvikle laktoseintoleranse?

Vil kroppen tilpasse seg og lage mindre av enzymet som bryter ned laktose dersom det ikke er noe laktose å bryne seg på?

I en ny vitenskapelig gjennomgang av forskningen på feltet, konkluderer forskeren med at det å spise laktosefritt ikke vil føre til at kroppen produserer mindre av dette enzymet.

Det ser derfor ikke ut til at du får laktoseintoleranse av å spise mindre laktose.

Flere studier har vist at det motsatte heller ikke er mulig. Kroppen til en person med laktoseintoleranse vil ikke begynne å produsere enzymet som trengs for å fordøye laktose bare fordi hun fortsetter med å spise laktose.

De fleste tåler tolv gram

De med laktoseintoleranse har ulik terskel for hvor mye laktose de tåler før de merker symptomer. De fleste tåler rundt tolv gram per dag, som tilsvarer rundt to desiliter melk eller yoghurt.

Det er derfor ikke slik at alle med laktoseintoleranse må holde seg borte fra melk og meieriprodukter, men det er lurt å vite litt om hvor mye du tåler.

Ifølge den nye forskningsoppsummeringen er det ingenting i veien for å spise laktosefritt selv om du tåler laktose. Det betyr at familier helt fint kan spise de samme produktene selv om bare en av dem har laktoseintoleranse.

Referanse:

Richard A Forsgård: "Lactose digestion in humans: intestinal lactase appears to be constitutive whereas the colonic microbiome is adaptable", The American Journal of Clinical Nutrition, 8. juni 2019.

Fakta om laktose

• Laktose er et disakkarid bestående av to enkeltsukkere, glukose og galaktose.
• Laktose finnes naturlig i kumelk, morsmelk, geitemelk og melk fra andre pattedyr.
• Kroppen klarer ikke å nyttiggjøre seg av laktose før den er spaltet til glukose og galaktose. Dette gjøres ved hjelp av enzymet laktase som produseres i tarmen.
• I Norge har bare to-tre prosent av den etnisk norske delen av befolkningen laktoseintoleranse, mens om lag 70 prosent av verdens befolkning utvikler laktoseintoleranse etter spedbarnsfasen.
• De som har laktoseintoleranse har nedsatt evne til å fordøye laktose, fordi det produseres for lite av enzymet laktase som trengs for å bryte ned laktose. Dette er genetisk bestemt.
• Det finnes ingen behandling for laktoseintoleranse. Det eneste du kan gjøre, er å passe på at du ikke får i seg mer laktose enn kroppen klarer å fordøye.
• Meieriprodukter som er laktosereduserte inneholder mindre enn 1 g laktose per 100 g, mens laktosefrie produkter inneholder mindre enn 0,01 g laktose per 100 g.
• På apoteket kan man kjøpe laktasetabletter som forbedrer nedbrytingen av laktose.

Artikkelen er produsert og finansiert av Opplysningskontoret for Meieriprodukter

Opplysningskontoret for Meieriprodukter er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Opplysningskontoret for Meieriprodukter?

Slik kan butikkene hjelpe deg til å velge sunnere

Gjør varm melk med honning at du sover bedre?

Viktig å få i seg nok jod før man blir gravid