Vil ha større sei

Større sei vil gi mer ettertraktede og verdifulle filetprodukter. Et forsøk utført av Fiskeriforskning viser imidlertid at det er vanskelig å øke vekta på villfanget småsei gjennom oppfôring.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Seifilet slik vi vanligvis finner den i butikk. Ved å skjære ut ryggfileten kan seiens verdi økes."

I dag fanges det store mengder småsei. Denne fisken er som regel for liten til at den er egnet til lønnsomme filetprodukter.

Men med større sei vil det også være mulig å produsere en større ryggfilet, som er den tykke og mest verdifulle delen av fileten.

Ønsker sei

Fiskeriforskning har gjennomført et prosjekt der seien er fulgt gjennom alle leddene fra levendelagring, oppfôring, produksjon og ut til markedene i Norge, Tyskland og Frankrike.

Konklusjonen er at ryggfilet av sei er et potensielt lønnsomt produkt som markedet ønsker, forutsatt at filetens størrelse er rundt 200 gram.

- Bøygen er imidlertid å skaffe sei som er stor nok til produksjon av en slik filet, sier Morten Heide, som er en av tre forskerne som har arbeidet med prosjektet.

Kan lagres levende

"Industrien har behov for større sei til produksjon av ryggfilet."

Undersøkelsen i markedene viser at størrelsen på fileten er svært viktig for å lykkes med sei som et ferskt produkt. Men mer enn 70 prosent av seien som fanges med not er mindre enn 1,6 kilo.

For å produsere en ryggfilet som er om lag 200 gram, må seien være minst 2 kilo. Derfor har forskerne testet ut oppfôring av småsei. Fisken spiste imidlertid lite og vokste derfor ikke slik en hadde håpet.

Fôrkostnadene og en begrenset vekst gjør det vanskelig å få til lønnsomhet ved oppfôring.

Forskerne anbefaler derfor at levendelagring gjøres med sei som i utgangspunktet er stor nok til produksjon av ryggfilet på om lag 200 gram.

- Det kan være lønnsomt med en begrenset fôring av sei over to kilo, slik at den opprettholder vekta fram til slakting, sier forsker Torbjørn Tobiassen.

En slik løsning gir mulighet til å levendelagre sei om høsten, som er den tida da det fanges mest av den store seien.

- Dermed kan industrien ha kontinuerlig tilgang på sei utover høst og vinter, som også er en periode da tilførselen av fisk er forholdsvis liten, påpeker han.

Kan bedre kvaliteten

"I dag tas det store mengder sei, men den er ofte for liten til å produsere ryggfilet av den størrelsen som etterspørres. "

Prosjektet viste også at det er stor forskjell i kvalitet på fileten avhengig av om den er produsert før eller at fisken er blitt dødsstiv.

Filet produsert før dødsstivheten inntrer har en klart bedre kvalitet - fileten er fastere og med betydelig mindre spalting.

Levendelagring betyr at råstoffet er tilgjengelig ved produksjonsanlegget, og man har dermed tilstrekkelig tid til filetering etter at fisken er slaktet og før den blir dødsstiv.

Samarbeid flåte - industri

For fartøyene som fisker med seinot er det mest effektivt å ta opp store mengder med små sei på kort tid. Derfor blir det vanskelig å få til en jevnere tilgang av større fisk, som er nødvendig for å produsere en større og bedre betalt filet.

I rapporten fra Fiskeriforskning pekes det på muligheten av at fiskeindustri og fiskeflåte i samarbeid lager en ordning der fangst av større sei premieres med høyere pris.

- Får industrien tilgang på større sei vil det også være mulig å produsere fersk sei som er mer ettertraktet og bedre betalt i markedene, sier Morten Heide.

Undersøkelsen i markedene viser også at informasjon om produktet og produksjonen ble tillagt stor vekt.

- Produktinformasjonen kan kan ha stor betydning for markedsføring og salg av seifilet, sier Heide.

Prosjektet er utført på oppdrag for Fiskeri- og havbruksnæringas landsforening, og er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond.

Les mer

Du kan lese mer om prosjektet og laste ned rapporten her .

Powered by Labrador CMS