‒ Vold i nære relasjoner handler ikke bare om et vanskelig liv hjemme, sier Kjersti Alsaker, forsker ved Høgskolen i Bergen.

‒ Det har også en stor innvirkning på arbeidslivet. Likevel er dette ikke noe vi snakker mye om.

Sammen med tre forskerkollegaer fra Universitetet i Bergen har Alsaker undersøkt hvorfor vold i nære relasjoner kan gjøre lønnsarbeid vanskelig.

Den ferske studien er publisert i siste nummer av Tidsskrift for kjønnsforskning, og viser at voldsutsatte kvinner ofte blir nektet å gå på jobb av partnerne sine. De blir holdt våkne om natten og har store konsentrasjonsproblemer. De sliter også med å komme seg på jobb i tide om morgenen.

‒ Vi vet at kvinner som blir utsatt for vold er sjeldnere i arbeid enn andre kvinner, sier Alsaker.

‒ Nå vet vi også litt mer om hvorfor.

Får ikke gå på jobb

Forskerne har undersøkt forholdene både blant kvinner som har søkt hjelp for vold ved krisesenter, politi, overgrepsmottak, familiekontor og Alternativ til vold, men også i den generelle befolkningen.

Blant kvinnene som hadde oppsøkt hjelpeinstanser, viser svarene at det å ha en voldelig partner har en enorm innflytelse på jobbprestasjonen. Bare 45 prosent av dem er i arbeid, og de sliter med å gjøre en god jobb.  

Nesten halvparten har opplevd å bli nektet å gå på jobb eller søke jobb. Mennene er ofte sjalu når kvinnene er på jobb, og nekter dem å delta i sosiale aktiviteter på jobb.

Halvparten av kvinnene har vært redde for partneren, eller ekspartneren, når de har reist til og fra jobb. Og de har vært redde for at han vil oppsøke dem på jobben.

Nesten 70 prosent har kommet for sent eller gått for tidlig fra jobb på grunn av hjemmesituasjonen, nesten 80 prosent har blitt holdt våkne om natten, og nesten alle kvinnene har hatt problemer med å konsentrere seg på jobb på grunn av partner.

Parnter påvirker normalt ikke jobben

Voldsutsatte kvinnene som ikke var rekruttert via hjelpeinstanser, var ikke like påvirket i arbeidslivet av å ha en voldelig partner. Men også for disse kvinnene ble arbeidsinnsatsen betydelig påvirket.

‒ Vel så viktig her er tallene over hvor sjelden dette forekommer i ikke-voldelige forhold, sier Alsaker.

Ikke-voldelige par lager ikke betydelige problemer for hverandres arbeidsliv.

‒ Man kan kanskje tro at noe av dette er vanlig i forhold generelt. Å komme seint på jobb på grunn av en partner for eksempel. Men det er det altså ikke.

Skam og likestilling

I forkant av spørreundersøkelsen gjorde forskerne kvalitative intervjuer med 17 kvinner som var i arbeid og som opplevde vold i en nær relasjon. Et tema som kom tydelig frem, og som ikke er fremtredende i den internasjonale forskningen på temaet, var følelsen av skam. 

Dette funnet ble bekreftet i den større spørreundersøkelsen, der 74 prosent av kvinnene som har søkt hjelp, skammer seg over at de ikke fungerer på jobben på grunn av partneren. 19 prosent av de voldsutsatte kvinnene som ikke hadde søkt hjelp, opplever også skam, mot 1 prosent av dem som ikke er i voldelige forhold.

‒ Vi lurer på om det kan handle om at vi lever i et land der likestilling er viktig. Det forventes at folk kan være i jobb, og de fleste er jo det uten problemer. Når du da ikke klarer å bryte ut av en voldelig relasjon, og ikke klarer å være en god arbeidstaker, så skammer du deg, sier Alsaker.

Tillatelse til kvinnestudie  

Forskerne har fått tillatelse fra Regional etisk komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk til å bare inkludere kvinner i studien.

Forskning viser at også menn blir utsatt for partnervold. Alsaker påpeker at det også burde vært gjort en studie på menn om dette temaet, men at det i denne sammenhengen ikke fantes ressurser. 

‒ Studien måtte vært så utrolig mye større om vi skulle inkludert menn, det hadde vi ikke kapasitet eller ressurser til. Og generelt så utgjør også menn en mye mindre andel av dem som utsettes for vold i nære relasjoner, sier Alsaker.  

‒ Men det burde absolutt vært gjort en studie på menn. Særlig når det gjelder effekten av psykisk vold, som er det menn oftest blir utsatt for, legger hun til.

Voldsutsatte kvinner i sykefraværstatistikken

Studien har ikke tall på hvor høyt fravær de voldsutsatte kvinnene har fra jobb. Men det fremkommer tydelig at mye av fraværet til disse kvinnene er ufrivillig.

‒ Hvordan spiller dette inn i debatten om kjønnsforskjeller i sykefravær?

‒ Det er forholdsvis mange kvinner som opplever vold i nære relasjoner, så dette er en av flere årsaker til kjønnsforskjeller i sykefravær. Da Vista Analyse beregnet samfunnsøkonomiske kostnader av vold i nære relasjoner i 2012, var konklusjonen at tapt arbeid var den største kostnaden for samfunnet. Det er ikke nødvendigvis nok bevissthet og kunnskap om dette blant arbeidsgivere, NAV og i helseapparatet.

I tillegg til å bidra til sykefraværsstatistikken, vil en del av de voldsutsatte kvinnene også finnes igjen i tall på uføretrygdede, påpeker Alsaker.

‒ Det er viktig at arbeidsgivere vet at det å ha mye fravær fra jobb og å være mye ukonsentrert kan henge sammen med partnervold. Det er mulig å komme på sporet av dette og ta det opp ved for eksempel å spørre om det er noen problemer i forhold til hjemme og jobben. Om hvorfor kvinnen må gå tidlig for å hente barn hver dag, hvorfor mannen ikke kan bidra. 

Viktigheten av å jobbe  

En studie fra USA har vist at kvinners inntekt er den faktoren som best kan forutsi om kvinner klarer å bryte ut av et voldelig forhold.

Alsaker trekker også frem arbeidets betydning for livskvaliteten.

‒ All forskning viser at arbeid er viktig, for folk flest.

‒ Det er viktig at vi klarer å ta vare på disse kvinnene, som har fungert dårlig på jobben i en periode, og hjelper dem å fungere godt igjen. Erfaringen av den dårlige jobbutførelsen kan ellers forfølge dem videre. Arbeidsgivere må være klar over at dette er noe kvinner kan oppleve, og at de da har behov for hjelp, sier Alsaker.

Referanse: 

Kjersti Alsaker, m.fl. Vold i parforhold kan gjøre lønnsarbeid vanskelig. Tidsskrift for kjønnsforskning, nr. 3-4, 2014. Sammendrag.

Siri Thoresen og Ole Kristian Hjemdal. Vold og voldtekt i Norge: En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv. NKVTS, Rapport 1, 2014.