- For å kunne bygge opp landet etter krigen var det å få laget nøyaktig kart og et eiendomsregister en prioritert oppgave, sier forsker Ola Øvstedal ved Norges landbrukshøgskole (NLH).

NLHs kompetanse på GPS-måling har gjort at Øvstedal har deltatt i et bistandsprosjekt, ledet av Statens kartverk, der hensikten er å etablere nye kartdata.

Kart nødvendig for gjenoppbygging

- Kart og eiendomsregister er helt nødvendige hjelpemidler for å kunne planlegge boligbygging og det vi kaller fysisk infrastruktur, dvs. vei, vann- og avløpsnett, elektrisitets- og telenett, sier Øvstedal.

- Etter en krig er det ofte disse fellesfunksjonene som er ødelagt. Nøyaktige kart er også nødvendig for at myndighetene for eksempel skal kunne få inn eiendomsskatt, for å ha et fungerende eiendomsmarked, og for å kunne legge til rette for næringsutvikling og miljøvern.

I det tidligere Jugoslavia var alle kartdata plassert i Beograd, som i dag er hovedstaden i Serbia. Det meste av kompetansen var også der. Da krigen var slutt, viste det seg å være vanskelig for Kroatia å få tak i disse dataene, og dette førte til at landet måtte utføre nykartlegging.

Ny teknologi

En av fordelene for Kroatia er at de nå kan referere kartdataene til et nytt globalt referansesystem. Dette gjør at koordinater bestemt med for eksempel Global Positioning System (GPS) vil være i overensstemmelse med de nye kartene. De trenger ikke ta hensyn til gamle kartdata når de skal etablere det nye, og det gjør alt mye enklere, sier Øvstedal.

GPS er et mye brukt stedfestingssystem som ved hjelp av satellitter i verdensrommet bestemmer posisjoner (koordinater). Nøyaktigheten avhenger av hvilken instrumenttype og målemetode som brukes, og varierer fra noen titalls meter til én millimeter. GPS er ikke bare svært nøyaktig, men man sparer også tid og ressurser i forhold til bruk av eldre målemetoder.

Topografiske kart blir som regel konstruert fra flybilder med stereodekning. For at flybildene skal passe til koordinatsystemet, og dermed også til terrenget (forskyvning, målestokkskorreksjon og rotasjon av flybildene), måtte landmålerne ut i landskapet og sette ut “signaler”, dvs. bolter eller steiner som ble malt hvite og som sto i et visst forhold til hverandre. Disse skulle kunne synes godt i et flyfoto og de måtte være koordinatbestemte.

Ved å ta med GPS-mottaker i flyet, kan man bestemme koordinatene til hvert enkelt flybilde og sparer derfor mye arbeid i form av markarbeid og beregninger.

Kvalitetssikring

- Mitt ansvar i prosjektet har først og fremst vært å sikre kvaliteten på kartene som produseres og utarbeide tekniske spesifikasjoner for de ulike produksjonstrinnene, sier Øvstedal.

- I Kroatia ønsket myndighetene at private firmaer skulle få mulighet til å lage kartene, noe som er et ledd i å bygge opp en markedsøkonomi i landet. Produktene fra de private firmaene må likevel godkjennes av offentlige myndigheter før de inngår i den nasjonale kartserien, slik det også fungerer her i Norge. Vi samarbeider derfor med en statlig etat, tilsvarende Statens kartverk, som skal godkjenne kartene.

Mistro til private firmaer

- Landet er preget av sin politiske fortid og vi merker en viss mistro til markedsøkonomi og private firmaer, spesielt blant de eldre. En del av de som jobber i det statlige kartverket er litt skeptiske til de private kartfirmaene. Det har blant annet vist seg ved at det har gått tregt med å godkjenne kartene som de private firmaene har produsert. Men man bør kanskje ha en viss forståelse for at det er vanskelig for mennesker som har vokst opp med kommunismen, å tilpasse seg et nytt økonomisk system. Det ser uansett ut til at Kroatia er på god vei til å få et oppdatert kartsystem, med teknologi på linje med det de fleste vestlige land har i dag, sier Øvstedal.