Forskere finner mulig sammenheng mellom endometriose og traumer i barndommen
Forskerne tror at noen kan ha gener som gjør dem sårbare.

Forskerne bak den nye studien har analysert informasjon om rundt 8.000 kvinner med endometriose og 240.000 kvinner uten.
Solveig Løkhammer fra Universitetet i Bergen (UiB) og Yale University er en av forskerne som var med på prosjektet.
– Kvinner med endometriose rapporterte oftere om traumatiske opplevelser som fysisk og seksuell vold, det å ha vært vitne til en plutselig død og det å motta en livstruende diagnose, sier hun til forskning.no.
Dora Koller ved University of Barcelona og Yale University var også med på forskningsprosjektet. Hun sier til forskning.no at forskerne ikke tror at endometriose forårsakes av traumatiske hendelser.
De tror heller ikke at traumer kan gjøre kvinner mer sårbare for sykdommen, men heller at noen gener kan bidra til begge deler, selv om de ikke har noe direkte med hverandre å gjøre.

Bakenforliggende faktorer
Maria Christine Magnus er forsker ved senter for fruktbarhet og helse ved Folkehelseinstituttet. Hun leder et forskningsprosjekt om blant annet endometriose.
Hun mener studien til Koller, Løkhammer og kollegaene deres er interessant, men at det trolig er noen bakenforliggende faktorer som øker sannsynligheten for både traumer og endometriose-diagnose.
Hun mener blant annet at kvinner som har vært utsatt for seksuelle overgrep, vil preges resten av livet og trolig være mer oppmerksomme på kroppslige endringer.

Det skal kanskje mindre til for dem å oppsøke legen og bli diagnostisert, enn for kvinner som ikke har opplevd noe traumatisk, ifølge Magnus.
– I tillegg er det ikke mulig å se om kvinnenes mødre har endometriose i studien. Dersom mødrene har diagnosen, kan det hende de har lavere terskel for å plukke opp på symptomer hos døtrene, noe som fører til større sannsynlighet for diagnostisering, forklarer hun.
Ifølge Løkhammer inneholder UK Biobank, hvor dataene i studien kommer fra, svært få nære familiemedlemmer. Om det er noen, så er de luket ut i genetiske analyser, ifølge henne.
– Det vi observerer i studien er dermed ikke familie-effekter. I studien er det også korrigert for effekter av sosioøkonomisk status, sier Løkhammer.
Hun forklarer også at tidligere forskning viser at de som har opplevd seksuell vold og misbruk ofte unngår gynekologiske undersøkelser og at forskere ser en underdiagnostisering av endometriose.

Økt risiko for diagnose
Endometrioseforeningen skriver at eksperter ikke helt vet hvorfor sykdommen oppstår, og at det tar i gjennomsnitt syv år å få stilt diagnosen i Norge.
– Vi vet lite om hva som forårsaker endometriose, men det er bevist at visse tilstander kan øke risikoen for å få diagnosen, forklarer Magnus og utdyper:
– Kvinner som ble født undervektige, som har hatt lav BMI i tenårene, eller som fikk menstruasjon tidlig, kan ha økt risiko for å utvikle endometriose.

28.000 kvinner med endometriose
Mellom 2008 og 2021 ble det registrert 28.000 kvinner med endometriose i Norge. Blant kvinner som opplever smerte i underlivet, er 25 prosent av dem diagnostisert med sykdommen.
Endometriose kan behandles med smertestillende legemidler eller hormonpreparater som p-piller eller fjernes med operasjon.
– Endometriose har en nær sammenheng med andre helsetilstander som fertilitetsproblemer og kreft. Derfor er det viktig å øke allmennkunnskapen om tema slik at folk kan bli diagnostisert og fulgt opp, sier Magnus.
———
Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no
Referanse:
Dora Koller m.fl: Observational and Genetic Analyses of Traumatic Experiences and Endometriosis, Jama Psychiatry, februar 2025
Oppdatering 25/2-25 kl 11.05: Har lagt inn forklaring fra Løkhammer på UK Biobank over mellomtittelen Økt risiko for diagnose.
LES OGSÅ

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.