Kavli-prisene støtter grunnforskning. I dag, 28. mai 2008, skal navnene på de første vinnerne av tre store internasjonale forskningspriser kunngjøres samtidig i Oslo og New York.

Prisene er finansiert av den norsk-amerikanske teknologientreprenøren Fred Kavli for å støtte fremragende grunnforskning innen de tre fagområdene astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap.

I intervjuer forteller Kavli at han har valgt å støtte akkurat disse tre fagområdene fordi de er fremtidsrettede forskingsfelt for det 21. århundre som omhandler “det største” (astrofysikk), “det minste” (nanovitenskap), og “det mest kompliserte” (nevrovitenskap).

Han ønsker å støtte grunnforskning som gir oss kunnskap vi ennå ikke vet hvordan vi skal bruke. Forskning for å løse konkrete tekniske utfordringer vil det alltid være penger til, mener Kavli. Han forteller videre om hvordan synet av det blafrende nordlyset på en mørk stjernehimmel under oppvekstårene i Romsdalen vekket en undring og tiltrekning til de virkelig store spørsmålene om universet og menneskenes rolle i det. Denne fascinasjonen har motivert hans generøsitet overfor grunnforskning i de senere år. 

Astrofysikk i Norge

Utdelingen av tre slike priser i “Nobelpris-klassen” vil utvilsomt skape internasjonal oppmerksomhet om Norge som forskningsnasjon. Dette gjør det naturlig å undersøke status for disse tre fagene i Norge.

Vi vil her fokusere på vårt eget fagområde, astronomi/astrofysikk. Astronomi vekker en spesielt sterk interesse hos publikum her i Norge, delvis takket være dyktige formidlere som Knut Jørgen Røed Ødegaard og Eirik Newth.

Omfanget av norsk astronomiforskning står dessverre i sterk kontrast til den brede publikumsinteressen. Forskningsinnsatsen ligger langt etter våre nordiske naboland og også etter vesentlig fattigere land som for eksempel Sør-Afrika. Målt i antall astronomer per innbygger ligger Norge på absolutt bunn i hele den vestlige verden, i følge en OECD-undersøkelse.

Satsing på nisjer

Bildet er riktignok ikke helsvart: Den lave ressurstilgangen har gjort det nødvendig å begrense forskningen til noen få nisjer, først og fremst konsentrert om studier av sola.

Ved å konsentrere ressursene over lang tid har man skapt et meget sterkt og internasjonalt synlig solforskningsmiljø.

Internasjonal utvikling

Satsingen på få fagområder gjør imidlertid miljøet sårbart og lite fleksibelt når den internasjonale utviklingen går i andre retninger enn de nisjene man har satset på.

De viktigste fremskrittene innen utforskningen av universet drives i dag av en kraftig økende mengde observasjonsdata fra stadig større og mer avanserte observatorier på bakken og i verdensrommet. Byggingen av konkurransedyktige observatorier krever i dag større ressurser enn man har tilgang til på nasjonalt nivå.

En gruppe på 14 europeiske land, deriblant våre nordiske naboland Sverige, Danmark og Finland, har tatt konsekvensen av dette gjennom deltagelsen i en større organisasjon for bakkebasert astronomi, European Southern Observatory (ESO).

Forskningsinfrastruktur i verdensklasse

I Atacama-ørkenen i Chile driver ESO verdens mest avanserte observatorium for studier av nattehimmelen. Dette observatoriet har plassert ESO-landene i ypperste verdensklasse når det gjelder jordbasert utforskning av universet.

Denne lederposisjonen vil bli ytterligere befestet gjennom et enda mer ambisiøst prosjekt, det såkalte European Extremely Large Telescope (E-ELT), som skal stå ferdig i 2017. Med en speildiameter på hele 42 meter vil E-ELT representere det største spranget fremover i astronomisk teknologi siden teleskopet ble oppfunnet. ‘

Et prosjekt som krever et helt års observasjonstid ved Nordisk Optisk Teleskop på Kanariøyene (det største teleskopet norske forskere har direkte tilgang til i dag) vil kunne gjennomføres ved E-ELT på under en time.

Bidrar gjennom EØS-avtalen

I dag betaler Norge ca. 1 millard kroner per år til EUs rammeprogram for forskning, og dette vil øke årlig frem til 2013. Siden E-ELT støttes av rammeprogrammet er vi allerede med på å finansiere prosjektet, men uten norsk ESO-medlemskap vil ikke den vitenskapelige utnyttelsen komme norske forskere til gode.

Et norsk ESO-medlemskap vil årlig koste 28 millioner kroner, knapt 0.2% av det totale nasjonale budsjett for Forskning og Utvikling (FoU).

Behov for nysatsing

Ønsker man å gjennomføre et skikkelig løft for astrofysikkfaget her til lands – et løft som kan bringe forskningsaktiviteten opp på et nivå som er sammenlignbart med våre nordiske naboland – vil det mest effektive tiltaket være å melde Norge inn i ESO.

Et norsk ESO-medlemskap vil også gi viktige positive ringvirkninger langt ut over det eksisterende fagmiljøet.

Teknologidrivende

Konstruksjonen av E-ELT vil for eksempel kreve nyutvikling av banebrytende teknologi på en rekke områder, og ESO tjener derfor som et lokomotiv for teknisk-industriell nyskapning.

Et ESO-medlemskap vil dermed gi spennende nye utfordringer for norsk høyteknologisk industri.

Inspirerer ungdom

Flere undersøkelser av barn og ungdom i skolealder viser at fascinasjon over verdensrommet stimulerer nysgjerrighet og lærelyst og dermed i stor grad bidrar til å øke rekrutteringen til realfag.

Den internasjonale ROSE-undersøkelsen viser at astronomifaget har en særegen evne til å interessere jenter og gutter i like høy grad. Spesielt stor er interessen for sorte hull, gravitasjonslinser, oppdagelse av nye planeter og leting etter liv i universet.

Dette er viktige temaer for den nåværende og fremtidige forskningsvirksomheten ved ESO. En fremtidig norsk deltagelse i ESO vil sende et tydelig signal til forskningsmiljøer over hele verden, til det interesserte publikum, og ikke minst, til norske ungdommer, om at det vil være mulig å drive forskning i verdensklassen her til lands.

Store oppdagelser

FN og UNESCO har utpekt 2009 som verdens astronomiår i anledning 400-års jubileet for Galileo Galileis første bruk av teleskopet til å studere himmelen.

Ett av hovedmålene for astronomiåret er å gi mennesker i hele verden en anledning til å se gjennom et teleskop og oppdage universet. Også norske ungdommer vil stå og kikke med undring opp på en stjernebestrødd nattehimmel, slik Fred Kavli gjorde det for snart 70 år siden. For noen vil dette være starten på en forskerkarriere.

Vårt håp er at noen av disse om 15-20 år vil være med på en av de viktigste og mest epokegjørende oppdagelsene i menneskehetens historie – oppdagelsen av liv utenfor jorden!