– Vi må ikke la frykt for terrorisme styre våre liv, sier Tore Bjørgo, professor ved Politihøgskolen.

Han holder på med et forskningsprosjekt hvor han beskriver hvordan en helhetlig strategi for forebygging av terrorisme kan se ut.

– I Norge har vi hatt mange hendelser i gråsonen til terrorisme, men få entydige terrorhandlinger. På 1980- og 1990-tallet hadde vi mange tilfeller av høyreekstrem og rasistisk terrorisme.

Dette har avtatt kraftig det siste tiåret.

– Derimot er trusselen fra islamistisk terrorisme mot Norge, mot norske mål i utlandet eller mot utenlandske mål i Norge blitt betydelig høyere de siste årene. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sier at trusselbildet for Norge nå begynner å likne det som er situasjonen for andre europeiske land, sier Bjørgo.

Hvorfor slutter terrorister?

– Et hovedtema for mye av terrorismeforskningen har vært hva som får noen til å bli terrorister. Resultatene så langt viser at dette er svært komplekse prosesser, sier Bjørgo.

Terrorismeforskningen de siste årene har også dreid seg om hva som får enkeltpersoner og grupper involvert i terrorisme til å slutte.

– Jeg studerte disse prosessene i voldelige rasistiske og høyreekstreme miljøer fra midten av 1990-tallet. Denne kunnskapen har i stor grad vist seg å være overførbar på andre typer voldelig ekstremisme, også ekstrem islamisme, forklarer Bjørgo.

Mer treffsikre tiltak

Bjørgo mener det er behov for en bedre forståelse av hva som får noen til å bli terrorister. Det trengs for å kunne forebygge.

– Men det er usikkert om vi får så konkrete svar at vi kan lage veldig målrettede forebyggingstiltak, og vi kan ikke forvente å finne tiltak som treffer alle. Likevel er det håp om å få kunnskap som gjør tiltakene litt mer treffsikre, avslutter Bjørgo.

Lenke:

Forskningsrådets program: Samfunnssikkerhet og risiko (SAMRISK)