– Veien til en forsoning mellom Russland og Ukraina er nå blitt umulig, sier Heier, som er forskningsleder på stabsskolen ved Forsvarets høgskole.

Han peker på at Ukraina har fått krenket sin selvbestemmelsesrett og suverenitet og mener dette trolig vil forsterke Ukrainas forsvarssamarbeid med USA.

Mandag kveld valgte Russlands president Vladimir Putin å anerkjenne de to utbryterregionene Luhansk og Donetsk i Øst-Ukraina som uavhengige. Samtidig varslet han inntoget av «fredsbevarende styrker», noe som trolig allerede er i gang.

Heier tror grepet vil føre til at Ukraina ender opp i en mellomposisjon, mellom et Nato i Vest som ikke kan love sikkerhetsgarantier og et Russland som gjerne vil opprette en buffer mot Nato i øst.

– Som tatt ut av læreboken

Han er ikke overrasket over Putins framferd.

– Innmarsjen med de russiske «fredsbevarende styrkene» er som tatt ut av den russiske læreboken når det gjelder krigføring. Her øker de det politiske presset uten å avfyre et eneste skudd, påpeker han.

Det store spørsmålet videre, er ifølge forskeren om Putin vil sikre seg kontrollen over resten av de omkringliggende fylkene rundt Luhansk og Donetsk.

– Det vil i så fall føre til stridshandling med Europas nest største forsvar. Det kan bli uforutsigbart, og det skal lite til før noe mistolkes og ting kommer ut av kontroll, sier Heier.

Han understreker samtidig at både de ukrainske og de russiske styrkene er kjent for å være nokså disiplinerte og holde seg innenfor en klar kommandostruktur.

Tror ikke på ytterligere eskalering

Heier mener at det ikke er grunn til å forvente en ytterligere eskalering av situasjonene opp til nordområdene eller på andre frontavsnitt.

Bakgrunnen er at Biden-administrasjonen i USA hele tiden har vært tydelige på at de ikke vil møte Russland militært for å redde Ukraina.

– Sett med russiske øyne, har de klart å opprettholde de diplomatiske kanalene inn til Washington, Tyskland og Frankrike, til tross for at de har fått militær kontroll over de to opprørsrepublikkene i øst.

Velger Putin å konfrontere de ukrainske styrkene, vil han risikere å bli trukket inn i en krig som potensielt sett kan være veldig kostbar, ifølge Heier.

– Da øker sannsynligheten for å bli stående i en langvarig hengmyr i Europas nest største land.

Hindrer Nato-medlemskap

Hvis styrkene blir stående i utbryterregionene, vil de i all overskuelig framtid ha hindret et ukrainsk natomedlemskap, ifølge Heier.

Grunnen til det er at Ukraina ikke vil godta at Russland tar over landområdene, og at man ikke kan han en slik pågående landkonflikt om man skal inn i Nato.

– Dilemmaet for Vesten nå, er hvordan man skal håndtere denne salamitaktikken, der landet tar bit for bit – uten å avfyre et eneste skudd. Først tok de Krim i 2014 og så Luhansk og Donetsk i 2022.

Les også:

Hva vil en krig i Ukraina bety for Norge?

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?