Kjell Bryni satt bak rattet som lastebilsjåfør på vei til Trondheim da han ikke klarte å svelge en bit av brødskiven.

Den dagen ble Kjell en av over 300 menn og kvinner som hvert år får beskjeden om at de har spiserørskreft i Norge.

Sykdommen gir ofte ikke symptomer før svulsten har vokst seg så stor at det blir problemer med å få ned maten. Men da er det dessverre for sent for de fleste.

I dag er det bare en firedel av dem som får spiserørskreft i Norge, som overlever.

For mange har sykdommen kommet så langt at en operasjon ikke kan gjøre dem friske.

• Les også: Hjernesvulst-pasienter kan få mer tilpasset behandling

Måtte gjennom stor operasjon

Kjell hadde riktignok følt seg sliten lenge, men trodde det kom av lange arbeidsdager. Han dro til legen som sendte ham videre til gastroskopi.

- Han som skulle undersøke meg, fikk ikke ned slangen, og sa at jeg hadde en stor svulst i spiserøret, forteller han i en pressemelding fra Kreftforeningen.

Kjell Bryni måtte opereres, og ble sendt til Ullevål sykehus i Oslo. Men først måtte han gjennom svært sterke cellegiftkurer i håp om å krympe svulsten.

Så ble han operert av kirurg Egil Johnson, som kappet av den syke delen av spiserøret, og erstattet det med deler av magesekken som han laget om til et rør.

Dette var i 2009. I dag er Kjell Bryni kreftfri og tilbake i full jobb, nå som bussjåfør. Han er en av få heldige som overlevde.

Store senskader

Men han har store senskader av behandlingen.

Spiserørskreft-pasientene som overlever, får ofte store senskader som følge av den kompliserte operasjonen.

Mange må sove sittende fordi de ikke lenger har ventilen mellom magesekk og spiserør, og syre og galle derfor lett kommer opp igjen.

Magesyre?

Det finnes ingen klar årsak til hvorfor noen får spiserørskreft. Men refluks av magesyre opp i spiserøret kan medføre betennelse og økt risiko.

Som med kreft generelt, kan noen tilfeller trolig forebygges ved lavere alkoholforbruk, omlegging av kosthold, vektreduksjon og økt fysisk aktivitet.

Vil prøve å oppdage spiserørskreft tidligere

Kreftforeningen gir nå 15 millioner kroner til forskning som kan øke overlevelsen av spiserørskreft. Pengene kommer fra aksjonen Krafttak mot kreft, som nordmenn ga penger til i fjor.

- Mens man har klart å øke overlevelsen for mange andre kreftformer, er det dessverre en lav sjanse for å overleve spiserørskreft. Det ønsker vi å endre på, forteller generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross, i presemeldingen.

Pengene går til å opprette en ekspertgruppe på spiserørskreft. Kreftforeningen håper det vil legge til rette for et forskningsgjennombrudd på feltet.

Målet er at forskere, kreftleger og patologer fra hele landet skal klare å utvikle en bedre diagnostikk og behandling.

De håper å finne en metode for å oppdage spiserørskreft tidligere. Det kan for eksempel være en blodprøve som viser at noe er galt i blodet.

Pasienter reagerer ulikt på behandling

Ekspertgruppen skal blant annet opprette et nasjonalt pasientregister og biobank.

De vil også lete etter markører som kan bidra til mer individorientert og målrettet behandling, siden pasienter reagerer ulikt på behandling.

Vevsprøver kan gi viktig informasjon om hvilken behandling pasienten bør få.

- For å få til dette, trengs et bedre system for å samle inn pasientprøver fra hele landet. Det er avgjørende med et samarbeid for å få en bedre forståelse av svulstenes biologi og uttrykk, sier Egil Johnson, kirurg, professor og overlege ved Oslo Universitetssykehus, i den samme pressemeldingen.

Han skal lede den nye ekspertgruppa for spiserørskreft.

- Immunterapi er lovende, og det skjer mye spennende utvikling av kirurgisk teknikk som kan gi mer nøyaktig og skånsom behandling. For eksempel robotassistert kikkhullskirurgi, sier han.

Ekspertgruppen består forøvrig av mer enn 15 forskere og eksperter fra Bergen, Trondheim, Tromsø og Oslo.