I 2017 fikk 3351 nordmenn diagnosen lungekreft. Og forekomsten øker blant kvinner. Nå rammes nesten like mange kvinner som menn, viser tall fra Kreftregisteret.
Lungekreft blir ofte oppdaget sent, noe som begrenser mulighetene til å få behandling og dermed overleve.
- Lungekreft kan utvikle seg i lungene lenge før den gir symptomer. Vi har ikke smertefibre i lungene, og kreft i lungene gir ofte ikke symptomer før det har kommet langt, forklarer overlege Åslaug Helland ved Oslo universitetssykehus til ABC Nyheter.
Overlevelsen øker ved tidlig diagnose
Lungekreft er kreftformen som dreper flest. Selv om flere menn får prostatakreft og flere kvinner får brystkreft og tykktarmkreft, tar lungekreft flest liv blant begge kjønn.
Men sjansen for å overleve har økt de siste årene.
Nå lever to av 10 menn fem år etter at de har fått diagnosen. 26 prosent av kvinnene lever fem år etter lungekreftdiagnose.
Sjansen for å overleve øker dersom lungekreften oppdages før den har spredt seg. Av disse mennene lever 60 prosent etter fem år, og 70 prosent av kvinnene.
Europeisk studie viser at flere overlevde
En amerikansk studie viste for snart ti år siden at screening av lungene medførte rundt 20 prosent lavere risiko for å dø av lungekreft. Det førte til at lungekreft-screening med CT ble innført i USA for utsatte grupper.
Her hjemme har fagfolk og helsemyndigheter ventet på resultatene fra en lignende, europeisk studie.
Den nederlandsk-belgiske NELSON-studien var ferdigstilt allerede i desember 2015, men først nå denne uken ble artikkelen publisert i New England Journal of Medicine.
Mennene som ble screenet hadde 24 prosent lavere risiko for å dø av lungekreft, sammenlignet med de andre. Blant kvinner fikk screeningen enda større effekt.
Dødeligheten ble halvert blant kvinner som ble screenet, skriver Dagensmedisin.no.
- Denne studien viser at man redder liv ved å gjøre screening av dem som har røkt mye, sier Helland til ABC Nyheter.
Helland er også professor ved Universitetet i Oslo, og leder en nasjonal ekspertgruppe på feltet. Gruppen fikk nylig 14,8 millioner kroner til lungekreftforskning fra Kreftforeningen.
Blå kurve viser screening-gruppen og rød viser kontrollgruppen. I den øverste grafen ser vi at mer lungekreft ble funnet hos de screenede. Nederst ser vi at flere i kontrollgruppen døde i perioden.
Ble screenet fire ganger over ti år
Den nederlandsk-belgiske studien inkluderte over 15 000 menn og kvinner, og pågikk over ti år. De som ble med i studien var i en høyrisikogruppe.
Annonse
De hadde røyket minst 15 sigaretter daglig i minimum 25 år, eller minst 10 sigaretter per dag i minst 30 år.
Det måtte være maksimalt 10 år siden de hadde sluttet å røyke. Personene var mellom 50 og 74 år ved starten av studien.
I de ti årene studien varte, ble deltakerne scannet fire ganger med CT. Dette står for computertomografi, som er tverrsnitt-fotografering av et utvalgt område av kroppen med røntgenstråler.
Bildene blir behandlet digitalt for å kunne fremstille kroppslige strukturer i forskjellige plan, eventuelt tredimensjonalt.
Betydelig reduksjon i dødelighet
Hele 13 195 menn deltok i studien, og 2594 kvinner.
Totalt døde 156 menn av lungekreft blant dem som ble screenet. I kontrollgruppen døde 206 menn. En firedel av mennene som ble screenet, ble altså reddet under studiens løp.
I starten ble bare menn inkludert, og det er grunnen til at så mange flere menn enn kvinner var med i studien. Det forklarer førsteamanuensis Haseem Ashraf ved Universitetet i Oslo og overlege ved Ahus til Dagens medisin.
Ashraf har tatt sin doktorgrad i lungekreftscreening og forsker fortsatt på temaet.
Halvparten av kvinnene ble reddet
Kvinner ble tatt inn i studien etter hvert som andelen kvinnelige røykere steg.
Kvinnene hadde enda mer effekt av screeningen. De kvinnene som ble screenet, hadde 48 prosent lavere dødelighet av lungekreft enn kontrollgruppen, etter åtte års oppfølging.
Annonse
Halvparten av kvinnene ble altså reddet i perioden, sammenlignet med antallet som døde i kontrollgruppen.
Noen ble overdiagnostisert
Totalt fant man positive funn hos 2,1 prosent av pasientene som ble undersøkt med CT. Disse ble utredet videre, og 43 prosent av dem viste seg å ha lungekreft.
Forskerne fant 203 kreftsvulster hos 203 personer i screeningen. Dette utgjør 0,9 prosent av alle som ble screenet.
Det var 40 flere lungekrefttilfeller i screeninggruppen sammenlignet med kontrollgruppen etter ti år.
Risikoen øker særlig fra 60 år blant røykere
Ifølge Ashraf er det ikke lenger noen tvil om at lungekreftscreening er effektivt for å få ned dødeligheten blant storrøykere.
Risikoen for lungekreft øker spesielt fra 60-årsalderen i grupper med høy risiko, som blant røykere.
Studien tok sikte på å fange opp kreften i et tidlig stadium, mens den fortsatt er mulig å kurere.
Kost-nytteanalyser
Blir det nå innført tilbud om screeninger av storrøykere i europeiske land?
- Det kan hende vi klarer å få igang et slik prosjekt i Norge også. Det tror jeg vil være veldig nyttig, sier Åslaug Helland til ABC Nyheter.
Annonse
En lederartikkel om dette temaet i tidsskriftet New England Journal of Medicine konkluderer med at hvert land må definere hvem i befolkningen som kan være aktuelle å innkalle for en eventuell screening, og at hvert land må se på infrastrukturen.
- Organisering, rekruttering og røykevaner vil være helt annerledes i hvert land, sier Ashraf.
Det må også gjøres en kost-nytteanalyse.
Han mener det trolig bør gjøres forstudier før man eventuelt etablerer nasjonale programmer.
Det er satt i gang prosesser for å sette i gang en implementeringsstudie i Norge, i samarbeid med forskere fra Danmark og andre europeiske land.
