Terrorisme er mer utbredt enn det vi tror
−Det er galt å innskrenke definisjonen av terrorisme til den voldsbruk små, ikke-statlige aktører utøver. Da forsvinner noe uhyre viktig, nemlig at mange bruker det å innjage skrekk som virkemiddel. Ikke minst statlige aktører, sier Midtøsten-forsker Lars Gule.
− Terrorisme er et mangslungent fenomen og jakten på den presise og samfunnsfaglig operasjonaliserbare definisjon kan gå på bekostning av de normative elementene i begrepet, fortsetter Gule.
Gule heller til den skolen som sier at definisjonen av terror neppe kan bli helt klar og at den heller ikke bør være det, men sier samtidig at det å innjage skrekk hos noen er selve kjernen i terrorisme.
Terror og terrorisme
Gule er også skeptisk til å skille mellom terror og terrorisme på den måten statsvitere ofte gjør. I samfunnsvitenskapelig litteratur er det vanlig å knytte terrorismebegrepet opp til handlinger utført av statlige aktører og terrorbegrepet opp til ikke-statlige grupperingers aktiviteter. Men Gule mener at denne distinksjonen lett kan skape et kunstig skille mellom opposisjonen i en stat og det sittende regimet.
− Denne distinksjonen er lite relevant for meg i diskusjonen av hva terrorisme er. Det er få som snakker om terrorstater i motsetning til hvordan vi ofte omtaler grupper som driver terror, som terrorgrupper. Noen ganger brukes begrepet statsterror for å få fram at en stat har brukt et terroristisk virkemiddel, men alle vet at stater gjør mer enn å bedrive terror. Det er ytterst få unntak. Det betyr at når Israel utøver terror, så kan handlingen fordømmes uten at vi behøver å fordømme hele staten Israel og statens eksistens. Men når Hamas bedriver terror, blir Hamas en terrororganisasjon som så kan forbys. Det er imidlertid viktig å huske på at terrorvirksomheten i Hamas’ regi bare en liten del av organisasjonens totale virksomhet. Hamas er et godt eksempel i denne sammenhengen, blant annet fordi gruppen har stor oppslutning blant palestinere og et utstrakt aktivitetsfelt. Det er trolig bare noen få hundre Hamas-aktivister som er involvert i selve terrorvirksomheten, sier Midtøsten-forskeren.
Islamsk Jihad
Gule understreker at Hamas’ terrorvirksomhet selvfølgelig er forkastelig på samme måte som israelsk terror er det. Men han mener at man generelt kan få inntrykk av at de ikke-statlige aktørene blir mer entydig negativt bedømt. Forskeren trekker frem Islamsk Jihad (hellig krig) som et eksempel på en annen type organisasjon.
− Islamsk Jihad er det mer naturlig å kalle en terrororganisasjon fordi nesten all aktivitet denne gruppen bedriver er voldelige aksjoner og de fleste av dem med en klar terrorsistisk karakter, sier Gule.
Gule sier videre at det er viktig å holde fast ved at det er frykten som er målet for terrorhandlingen og at denne frykten oppnås nettopp ved at volden rettes mot tilfeldige eller uskyldige personer.
− Men hvem som er skyldige og uskyldige kan bli et politisk spørsmål, ikke bare et etisk.
Medansvarlige
Eksempelvis er flere og flere palestinere uvillige til å se den enkelte israeler som uskyldig. De påpeker at Israel er et demokrati for israelske jøder. Dermed må de bli medansvarlige for hva deres valgte regjering gjør. Det er ikke urimelig å hevde at ansvarsforholdene går begge veier i et demokrati. På den annen side er folk flest godt klar over at alminnelige irakere ikke kan gjøres ansvarlige for Saddam Husseins regime, sier Gule.
− Men uansett hvor demokratisk det regime er, som utøver vold mot andre folk - eller terror for den del - så kan ikke alle borgere gjøres så ansvarlige at de mest tilfeldige og uskyldige blir legitime mål for vold. Det er terror - og det er uakseptabelt uansett, understreker Gule.
Midtøstenforskeren ønsker også å vise at terrorismen har en sosiologisk side med moralske konsekvenser.
Juridisk og moralsk skyldige
Gule viser eksempelvis til at Hamas’ ledere er både juridisk og moralsk skyldige når de har vært involvert i planlegging og gjennomføring av angrep på israelske mål.
− Men så lenge den israelske okkupasjonspolitikken fortsetter, vil også selvmordsangrepene fortsette. Uansett hvor moralsk forkastelig dette er, er dette et sosiologisk faktum - og det er Ariel Sharon klar over. Sharon får ganske sikkert hyppige rapporter om hvordan den palestinske befolkningen lider og hvordan dette fører til oppslutning om terroristiske virkemidler. Etter min mening gjør dette Sharon moralsk medansvarlig for terroren mot Israel, i tillegg til det moralske og juridiske ansvaret han har for krigsforbrytelsene mot palestinerne. Men dette reduserer som sagt ikke palestinernes ansvar, for ansvar kan ikke deles opp og posjoneres ut. I den moralske sammenheng er man enten ansvarlig eller ikke, sier Gule.
− Selv om jeg er særlig opptatt av terrorismens moralske sider, viser nettopp situasjonen i Midtøsten at terrorismen også har sosiologiske sider det er viktig å forstå for å kunne gjøre relevante etiske analyser, sier Lars Gule.