Verdens isbreer er enorme lagre av ferskvann i form av tettpakket snø og is. Nå smelter breene. Isen krymper. Vannet flommer.

Samspill mellom klima, breer og samfunn

Nye smeltemønstre påvirker både tilgangen og kvaliteten på ferskvann. Endret avrenning påvirker sesongjordbruk og livsgrunnlag. 

Lokalt reiseliv kan også rammes. Når breene minker, blir de vanskeligere å nå, de kan synke sammen, og blir farligere å bevege seg på. 

Prosjektet GOTHECA-NOCK (Glacier impacts On The Hydrological systems in Europe and Central Asia) jobber med samspillet mellom klimasystemer og isbreer, og hvordan endringene påvirker lokalsamfunn og infrastruktur. 

Risikovurdering og råd for tilpasning

Målet er bedre risikovurderinger, og råd for tilpasning til klimaendringer i isbre-områder, ifølge glasiolog Yongmei Gong ved NTNU Institutt for Geografi.

Hun leder prosjektet, som omfatter fire bresystemer. 

Disse er Rembesdalskåka ved Hardangerjøkulen, Tystig-breen ved Stryn, Koppangbreen i Lyngen, samt ett bresystem i fjellkjeden Karakoram mellom Kina, India og Pakistan. 

Felles for disse breene er at de har demmet opp innsjøer. Alle har skapt ødeleggende flommer før, og står i fare for å gjøre det igjen.

Farlige jøkullaup

Bredemte sjøer er, ifølge Store norske leksikon, innsjøer som demmes opp av breis, og fylles opp av smeltevann og nedbør. 

De dannes ofte i sidedalene til en isbre, mellom isen og fjellet.

Vannstanden kan variere raskt og mye. Av og til kan en bresjø tømmes helt på få timer. 

Dersom de er store, kan uttømmingene gi katastrofale flommer fra isbreen. Slike flommer kalles jøkullaup . 

– Jøkullaup kan true og rasere lokalsamfunn som ligger nedstrøms. I Norge er ikke faren så stor som i andre deler av verden, men ødeleggende breflommer har også skjedd her, sier Yongmei Gong.

Modellerer breenes oppførsel

Hun kombinerer modeller for isdynamikk og vannbevegelser under isen med data om nedbør, vind og temperatur fra globale klimamodeller.

Dermed kan hun beregne hvordan breens geometri og form endres som følge av klimaendringer, og hvordan jøkullaup utvikler seg fra undersiden av isbreen.

Modellene sier noe om hva som venter oss av flommer, alt etter om vi gjør mye, lite, eller ingen ting for å stoppe CO2-utslippene.

Felles metoder og stor-skala systemer

Lokalsamfunn skal rustes til å vurdere og håndtere risiko. Myndigheter skal hjelpes til best mulige beslutninger. 

Alle skal tilpasse seg, tåle, og takle det som kommer.

Det er også et mål å utvikle felles metoder og systemer som kan tas i bruk i stor skala, både i Norge, i Europa og i Sentral-Asia. 

Farligere eller mindre farlig?

Neste år skal NTNU-forskerne gjøre feltarbeid i Karakoram. I denne tørre fjellregionen er breene først og fremst ferskvannskilder. 

Her har det skjedd jøkullaup flere ganger de siste årene. Hele landsbyer er blitt utslettet eller totalt isolert.

– Med mer ekstremvær på vei, så vet du aldri hvor store flommer som kan komme, sier Yongmei Gong. 

– Når breene krymper, blir bresjøene større. Det store spørsmålet er om de blir farligere eller mindre farlige, sier hun.

Vannkraft og uro for skadeflom Én grunn til at faren for voldsom flom ikke er så stor i Norge, er at flomvann renner inn i vannmagasiner og brukes til produksjon av vannkraft.

Noen steder er det bygget tunneler gjennom fjellet som tapper, eller leder vannet vekk. 

De største bekymringene her i landet, er knyttet til om klimaendringene kan true kraftproduksjonen. Enten ved skadeflommer som kan ødelegge kraftverk og infrastruktur, eller ved at varme og tørre somre gir for lite vann til å møte etterspørselen etter strøm.

Feltarbeid i gammelt flomområde

Én av breene forskerne overvåker, er Rembesdalskåka en brearm fra den mektige Hardangerjøkulen. 

Breen har demmet opp i Demmevatnet, som sørget for Norgeshistoriens mest ødeleggende jøkullaup i august 1937.

Den naturlige demningen sviktet. Enorme vannmasser brøt ut, og fosset ned Simadalen.

NRK har beskrevet hvordan elva, som normalt var 30 meter bred, vokste til 300 meters bredde på få timer. 

Flommen skylte vekk broer og veger og raserte gårder og landskap. Utrolig nok gikk ingen liv tapt.

Holder vannet i sjakk 

Gjennom årene har jøkullaup skjedd mange ganger her. 

Etter en storflom i 1893 ble det bygget tappingstunneler gjennom fjellet. 

Siden katastrofen for snart 90 år siden har ikke Rembesdalskåka og Demmevatnet skapt problemer for noen.

Nedstrøms ligger Sima Kraftverk, Norges nest største kraftverk målt i effekt.

Tunneler, magasiner og kraftstasjon har holdt vannmassene i sjakk og sikret mot flomskader.

Jøkullaup har begynt igjen

De siste årene har noe begynt å skje igjen, under isen oppe i fjellet. Sent i august 2014 kom det et nytt jøkullaup fra Demmevatnet. 

Omtrent over natten forsvant to milliarder liter vann gjennom isen. Vannet hadde samlet seg opp i Rembedalsvatnet lenger ned i dalen. Innsjøen lå fullstendig tørr.

I 2015 begynte et samarbeid mellom Norges Vassdrags og Energivesen (NVE) og forskere fra Institutt for geografi på NTNU. Siden 2016 har jøkullaup skjedd hvert år her. 

I slutten av april i år dro glasiologene fra NTNU på datafangst til Rembesdalskåka. 

De monterte webkamera, værstasjon, målte snødybder, tok ut snøprofiler og andre gjøremål for å få best mulig overvåkning av bresjøen. 

Svært tidlig uttømming

Vanligvis begynner Demmevatnet å tømme seg sent på sommeren. Men i år, få dager etter at webkameraet kom på plass og forskerne hadde dratt, startet en rekordtidlig bresmelting. 

Vannet i innsjøen begynte å stige. Så tømte det seg brått. I løpet av noen timer på natten mellom 21 og 22 juni 2023 tørket innsjøen helt ut.

Dette var første gang på 7 år at det skjedde så tidlig på året.

– Vi var utrolig heldige som fikk fanget alt på kamera, sier Yongmei Gong.

Hjelp til klimatilpasning

Det finnes drøyt 2.500 isbreer på fastlandet i Norge. På Svalbard er det rundt 2.100.

Selv om det både er færre breer der, og få lokalsamfunn i nærheten, har det meste av forskningen foregått på Svalbard.

– Derfor vender vi oss mot breene i fastlands-Norge. Vi vil bidra med mer praktisk kunnskap, som kan hjelpe folk og samfunn til å tilpasse seg klimaendringene, sier glasiolog Yongmei Gong.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Kan vi få både billigere og mer etiske elbil-batterier?

• 

  I framtida havner kanskje epleskrotten din i en Boeing

• 

  Selvkjørende skip? Sjøfolk tviler på sikkerheten

• 

  De mest aktive barn og unge på sosiale medier, er også mest aktive offline

• 

  Forskere kan hjelpe redere med å nå tøffe klimamål

• 

  4×4-trening er populært og omdiskutert

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER