Annonse

Hvorfor er det varmt om sommeren?

Den 6 juli vil Jorden oppnå sin største avstand fra Solen i år 2002. Merkelig nok er det på denne tiden Jorden er varmest.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Du lærte det på skolen og astronomer sier det hele tiden: “Jorden sirkler rundt Solen.”

Vel, det er nesten sant da. Jorden beveger seg rundt Solen i en bane som ikke er en perfekt sirkel, men har form som en ellipse, en svakt utstrakt bane der den ene enden er litt nærmere Solen enn den andre. Den 6 juli når Jorden det punktet som er lengst vekk fra Solen. Da vil vi være lengere vekk fra Solen enn noen andre dager i løpet av 2002.

"Jorda er fem millioner kilometer lenger unna Sola om sommeren - så hvorfor er Jordas gjennomsnittstemperatur høyest i juli?"

I januar, når vi er nærmest Solen, er avstanden mellom Solen og Jorden 147.5 millioner km. Denne helgen vil vi være 152.6 millioner km unna. Det vil si 5 millioner km forskjell!

En Sol som er lengere vekk betyr mindre solenergi tilgjengelig for planeten vår. Midlet over hele jordkloden mottar vi om sommeren ca 7% mindre energi fra Solen enn om vinteren når vi er nærmere. Så hvorfor er det da varmere om sommeren?

Sommer- og vinterklimaet er i hovedsak styrt av jordaksens helning med baneplanet til Jorden. Denne helningen paa 23.5 grader er slik at om sommeren heller den nordlige halvkule mot Solen slik at Solen kommer høyt på himmelen og dagene blir lange hos oss i nord. Det er dette som gjør sommeren så varm. Samtidig er det vinter og kaldere på den sydlige halvkule.

Men det er mer komplisert enn som så. Faktisk er den globale gjennomsnittstemperaturen hele 2.3 C høyere når Solen er lengst vekk. Dette er litt merkelig da en skulle forvente at gjennomsnittstemperaturen ville være tilnærmet konstant ved at den sydlige halvkule ville få det tilsvarende varmt under sin sommer, mens det er vinter hos oss.

Årsaken til denne forskjellen er at kontinentene og havområdene ikke er gjevnt fordelt på jordkloden. Det er mer landområder på den nordlige halvkule og mer havområder på den sydlige halvkule.

Om sommeren skinner Solen på de store landområdene på den nordlige halvkule og disse varmes opp relativt lett og gir en høyere global middeltemperatur. Om vinteren derimot er det den sydlige halvkule, som er dominert av store havområder, som bades i sol. Men siden vannet ikke varmes opp like lett som landområder får vi ikke en like høy global gjennomsnittstemperatur om vinteren.

Powered by Labrador CMS