Ozonlaget over Norge har stabilisert seg
Fra krise på 80-tallet til forsiktig optimisme i dag, men hvordan står det til med hullet i himmelen?
Publisert
I dag er det den internasjonale ozondagen, og i den anledning slipper Miljødirektoratet en rapport om ozonlaget over Norge.
NILU – Norsk institutt for luftforskning overvåker ozonlaget på oppdrag fra direktoratet og i rapporten viser observasjonene at ozonlaget over Norge har stabilisert seg.
Likevel er ozonnivåene fortsatt på et lavere nivå nå enn før nedbrytingen startet på 1980-tallet.
- Les også: Ozonlaget på bedringens vei
Fortsatt langt fram
– Slik vil det nok være i mange tiår til, forklarer seniorforsker Tove Svendby i NILUs avdeling for atmosfære og klima.
I 2014 slo FNs miljøprogram og FNs World Meteorological Organization fast at dersom den positive utviklingen fortsatte, ville ozonlaget være tilbake på 1980-nivå rundt år 2050. Men til tross for den vellykkede utfasingen av de ozonnedbrytende stoffene, gjør stoffenes lange levetid i atmosfæren at det fortsatt tar flere tiår før ozonlaget er tilbake på nivået før 1980.
Det var nemlig på 80-tallet at forskere oppdaget at gasser som mennesker brukte mye av, skadet ozonlaget – blant annet drivgasser i hårspraybokser, kjøleskap og mye annet.
Disse gassene, blant dem klorholdige stoffer, førte til at større doser skadelig ultrafiolett stråling (UV-B) kunne nå jordoverflaten.
- Les også: Hva er det med denne NOx-en?
Suksess med bismak
Tove Svendby forteller videre at disse funnene førte til at alle land i verden inngikk i den internasjonale avtalen som kalles Montréalprotokollen. I denne avtalen har landene skrevet under på å slutte å bruke disse ozonnedbrytende gassene. Avtalen trådte i kraft i 1989.
Nivåene av klorholdige stoffer, haloner og andre ozonreduserende stoffer har sunket dramatisk siden den gang. I Norge sank de mer enn 99 prosent fra 1986 til 2004.
Montréalprotokollen har altså vært en suksess. Dessverre har det vist seg at stoffene vi bruker for å erstatte de klorholdige stoffene og halonene, blant dem hydroklorfluorkarboner og hydrofluorkarboner, også viste seg å være kraftige klimagasser. Dermed risikerer vi at vinninga går opp i spinninga.
– Det jobbes nå politisk med å få også disse erstatningsstoffene regulert av Montréalprotokollen, sier Svendby.
– Samtidig jobber forskere over hele verden med å finne fram til erstatningsstoffer som ikke skader verken ozonlaget eller klimaet. Vi er fortsatt optimistiske, men det er fortsatt langt fram.
