Sarah Elise Sapper sitter i baksetet på et helikopter og ser ut av vinduet.

Hun flyr langs en isbre i Canada, og rett utenfor vinduet kan hun se en bratt side av en isbre.

Hun leter etter gassen metan, og i vinduet ser hun noe hun må ta en nærmere titt på: en sprekk i isen. Smeltevann strømmer ut av breen som lava fra en vulkan, og da hun kommer nærmere, gjør hun en oppdagelse som skal vise seg å bli en milepæl i forskningen hennes på klimagassutslipp.

– Det var en veldig spennende tur, for jeg hadde ikke forventet å finne noe som helst, sier Sapper, doktorgradsstudent ved Københavns universitet.

Sommeren 2022 var hun på feltekspedisjon i Yukon-fjellene i Canada da hun oppdaget konsentrasjoner av metan som har endret oppfatningen av hvordan gassen dannes.

Funnene kan få stor betydning for vår forståelse av global oppvarming.

Endret vår oppfatning av metan

Funnet av metan i de iskalde kanadiske fjellene er beskrevet i en studie publisert i tidsskriftet Arctic, Antarctic and Alpine Research.

Det er enda et bevis på en teori som er i ferd med å få fotfeste i fagmiljøet. Det sier Torben Røjle Christensen, professor i arktisk økologi ved Aarhus Universitet, som har forsket på metanutslipp i Arktis.

– Det viser en kilde til metan som vi ikke har vært klar over tidligere, sier Christensen etter å ha gjennomgått den nye studien.

– Når man finner metan fra en fjellbre, stemmer det godt overens med nyere forskning som viser at metanutslippene er mer utbredt enn vi tidligere har trodd, fortsetter han.

Frem til nå har man trodd at metan dannes under oksygenfrie forhold, som for eksempel i Innlandsisen. Det har vært antatt at metan blir gjort om til CO₂ i de mindre breene.

Det er derfor overraskende at man finner høye konsentrasjoner av metan ved en fjellbre i Canada.

En ny metode

Noen meter fra Donjek-breen tar Sarah Elise Sapper frem en liten, gul, diktafonlignende måler. Den bærbare, håndholdte enheten har en slange som kan måle mengden metan og CO₂ i luften.

Hun rekker knapt å ta måleren ut av kofferten før den registrerer store mengder metan.

Deretter tar hun en vannprøve. Hun fyller en pose med to liter brevann og to liter luft og rister posen i to minutter. Når hun rister posen, beveger metanet seg fra vannet til luften, der hun kan måle konsentrasjonen med apparatet sitt.

– Luften i posen viser at det er mye metan der, noe som overrasker meg, sier Sapper.

Torben Røjle Christensen mener slike prøver er verdifulle.

– Det har skjedd en teknisk utvikling på området, blant annet med bærbare instrumenter som gir bedre muligheter til å måle metankonsentrasjonen.

Alle gode ting er tre

Ekspedisjonen stopper ikke ved Donjek-breen, men fortsetter til to andre fjellbreer, Kluane og Dusty. Her finner Sarah Elise Sapper også høye konsentrasjoner av metan og bekrefter at det finnes en hittil ukjent metankilde under isen.

De tre fjellbreene ble valgt av praktiske årsaker, og Sapper fant metan på alle tre stedene hun lette. Dette var ikke bare en tilfeldighet og viser at metanutslipp skjer på flere steder enn tidligere antatt.

Metan varmer opp planeten

Sarah Elise Sapper er fortsatt stolt over metanfunnene, men det er en liten hake. Funnene hennes kan vise seg å være dårlige nyheter.

– Som ung forsker er det flott å finne ut noe nytt og publisere det, men å finne en ny kilde til klimagassutslipp er ikke gode nyheter.

Metan er en kraftig klimagass. Sapper påpeker at det fortsatt er mye vi ikke vet om hvordan dette påvirker klimaet.

– Vi må samle inn data fra flere steder og finne ut hva og hvorfor det skjer. Det er et nyoppdaget fenomen som det ikke er forsket så mye på tidligere, sier hun.

– Ikke umiddelbart grunn til bekymring

Ifølge Torben Røjle Christensen er det interessant at det også er funnet metanutslipp på de mindre fjellbreene. Men han er ikke sikker på om dette har noen innvirkning på klimaet.

– Utslippene vi ser på her, utgjør en liten del av de totale metanutslippene og gir ikke umiddelbart grunn til bekymring for den globale oppvarmingen, sier han.

Sommeren 2023 dro Sarah Elise Sapper på en ny ekspedisjon, denne gangen til Norge og Alpene. Dataene fra den turen er ennå ikke publisert, men funnene fra Canada har utløst en bølge av forskning på flere isbreer rundt om i verden, forklarer Sapper.

Målet er å lære mer om hvordan metan dannes og hvilken innvirkning det har på klimaet og den globale oppvarmingen.

Referanse:

Sarah Elise Sapper mfl.: Methane emissions from subglacial meltwater of three alpine glaciers in Yukon, Canada. Arctic, Antarctic and Alphine Research, 2023. DOI: 10.1080/15230430.2023.2284456

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Derfor er det så mye metan i atmosfæren nå

Nye satellitter skal overvåke alle de 200.000 isbreene i verden

Få med deg ny forskning:

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV HER!