I dag, 16. februar 2005, er Kyotoavtalen blitt juridisk bindende. Og Norge gir seg visst ikke med det. Nå vil regjeringa arbeid for at de nasjonale utslippene av klimagasser skal reduseres med 50-80 prosent innen 2050.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Hele åtte år etter at Kyotoprotokollen ble undertegnet i Japan, trer den internasjonale miljøavtalen altså i kraft. I årene fram til 2012 skal utslippene av CO2-gass reduseres til 1990-nivå.
Dette vil ha minimal effekt på klimaet på jorda, men både CICERO-direktør Pål Prestrud og miljøvernminister Knut Arild Hareide mener likevel at avtalen er et solid steg i riktig retning.
Som neste skritt vil regjeringa nå sette ned et utvalg som skal utrede hvordan Norge på lengre sikt kan utvikle seg til et lavutslippssamfunn. Målet er å redusere dagens utslipp med 50 til 80 prosent.
Symbolverdi
- Dette er en dag som er viktig å markere, sier Prestrud.
- Kyotoavtalen vil ikke nødvendigvis ha noen stor betydning for klimaet i årene fram til 2012, men den har stor symbolverdi.
"Kyotoavtalen feires selvsagt med Kyotokake, og miljøvernminister Knut Arild Hareide åpner kalaset."
37 av verdens 39 rike land har gått med på utslippsbegrensninger, og det er utviklet et omfattende regelverk som nå kan prøves ut i praksis. Dette kan være et godt første skritt mot et strengere regime, mener Prestrud.
- Først etter 2012 vil vi se om Kyotoprotokollen virkelig er et springbrett for å komme videre, sier han. Da må vi få til nye tiltak, og lærdommen fra Kyoto kan komme til å bli et godt grunnlag.
Miljøvernminister Hareide er enig.
Skal bli lavutslippssamfunn
- Dette er en milepæl i internasjonalt klimasamarbeid, sier Hareide. Det er veldig negativt at USA har meldt seg ut, men det er stor vilje blant de andre landene. Avtalen er et sterkt signal på vilje til å løse klimaproblemene.
- Men Kyoto er en sprintetappe, mens vi må legge ut på en maraton, fortsetter miljøvernministeren.
Derfor har regjeringen besluttet å nedsette et utvalg for å utrede hvordan Norge på lengre sikt kan utvikles til et såkalt lavutslippssamfunn.
- Utvalget skal ta utgangspunkt i at de nasjonale utslippene av klimagasser må reduseres med 50-80 prosent innen 2050. En slik reduksjon vil trolig være nødvendig hvis den globale temperaturstigningen skal kunne begrenses til rundt to grader, slik blant andre EU går inn for, mener Hareide.
Utvalget får en tidsramme på 18 måneder, og arbeidet skal presenteres i en NOU-rapport.
Det er imidlertid ikke alle som er like sikre på at Kyotoavtalen vil være et godt utgangspunkt for en reduksjon av CO2-utslipp. Knut Alfsen, forskningssjef ved Statistisk Sentralbyrå og seniorrådgiver i CICERO, lurer på om vi ikke heller burde lage andre typer avtaler.
- Jeg har ikke så stor tro på at landene vil overholde forpliktelsene, sier han. Blant internasjonale avtaler gjennom de siste 150 til 200 årene finnes det få eksempler på at det fungerer å sette krav som ikke samtidig dekker en egeninteresse. Alle nasjonene må tjene på avtalen, ellers vil mange etter hvert trekke seg eller jukse.
Annonse
Alfsen har mer tro på å legge til rette for langsiktig teknologiutvikling, og spredning av gode teknologiske løsninger. Da må det lages frivillige, internasjonale avtaler som er til fordel for alle parter.
Det gratuleres uansett med dagen, og bare framtida kan vise om den er festdag eller blåmandag.
- Dette er noe å feire, og ta av seg hatten for, avslutter Prestrud. Det er godt å få avtalen på plass, så dagen er ikke noen blåmandag. Men vi har store utfordringer foran oss.
