Å spise rødt kjøtt er sterkt støttet av sosiale normer i Norge, skriver forskerne i studien. Normer er skrevne og uskrevne regler som påvirker hva vi gjør.

Men forandrer kjøttforbruket seg fordi vi har hørt at rødt kjøtt er dårlig for klimaet? 

Det ser ikke sånn ut, konkluderer forskerne. De har funnet ut at klima-normer i liten grad påvirker forbruket vårt av rødt kjøtt. Vi ble enda mindre opptatt av det under covid 19-pandemien. Studien er publisert i tidsskriftet Ecological Economics.

Skjer ikke av seg selv

Mindre kjøttspising er anbefalt som et klimatiltak  i Norge i utredningen Klimakur 2030. Innen 2030 kan vi kutte 2,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter hvis folk spiser mindre rødt kjøtt og mer plantebasert kost og fisk, ifølge rapporten.

Men det kommer altså ikke til å gå av seg selv.

– Hvis politikerne vil at nordmenn skal spise mindre rødt kjøtt, må det virkemidler til, sier forsker Marianne Aasen til forskning.no. 

Hun jobber i CICERO Senter for klimaforskning, som har ledet studien.

– Det vil ikke endres tilstrekkelig av at folk mener klimaeffekten er viktig, selv om vi ser antydninger til slik påvirkning.

Spurte om hva venner og familie synes

I den nye studien har forskerne undersøkt hvordan sosiale og personlige normer om  rødt kjøtt og det å spise klimavennlig har endret seg. 

Forskerne har også sett på om disse normene påvirkes av oppmerksomhet og sosiale normer om klimaendringer. 

Grunnlaget er spørreundersøkelser som er gjort i et representativt utvalg av den norske befolkningen i 2019, 2020 og 2021. 

• Deltakerne ble spurt om hvor viktig de synes det er at maten de spiser, har lavt klimaavtrykk. 
• De svarte også på om det stemmer at de fleste de kjenner spiser rødt kjøtt og om venner og familie forventer at de gjør det. Dette sier noe om sosiale normer som støtter kjøttforbruk. 
• Videre spurte forskerne blant annet om du føler du har plikt til å redusere dine egne klimagassutslipp og hvor ofte venner og andre du kjenner, snakker om klimaendringer. Det sier noe om personlige og sosiale normer for å begrense klimagassutslipp. 

Spiste omtrent like mye kjøtt som før

Det var lite endring i hvor mye rødt kjøtt deltakerne oppga å spise i løpet av de tre årene.

Dette passer med tall fra Animalia som sier at forbruket av kjøtt har vært stabilt de siste 15 årene. 

Det var også lite endring i hvor opptatt folk var av å spise klimavennlig og hvordan de oppfattet de sosiale normene for å spise rødt kjøtt var. 

Det var imidlertid en viss nedgang i hvor stort ansvar folk følte for å redusere sine utslipp. 

Hvor stor oppmerksomhet folk oppfattet at klimaendringer fikk, sank mellom 2019 og 2020 – og hoppet så tilbake til et høyere nivå i 2021. 

Dette kan ha å gjøre med at covid-19-pandemien konkurrerte om folks oppmerksomhet i 2020, ifølge forskerne. 

Opprettholdes av sosiale normer 

Forskerne undersøkte koblinger mellom normer og forbruket av rødt kjøtt. 

– Vi finner at rødt kjøttforbruk i stor grad opprettholdes av sosiale normer som støtter rødt kjøttforbruk, men forbruket utfordres av samfunnets oppmerksomhet rundt negative klimaeffekter, sier Marianne Aasen. 

– En slik oppmerksomhet har til en viss grad ført til at noen tar til seg normer for et klimavennlig kosthold og dermed reduserer forbruket av rødt kjøtt.

Forskerne fant imidlertid ut at klimadebattens innflytelse på forbruket av rødt kjøtt er svak og ble ytterligere svekket under Covid19-pandemien.

Har lite innflytelse på forbruket 

Aasen oppsummerer at de viktigste funnene i studien er at normene og dynamikkene de undersøkte, har vært nokså stabile fra 2019 til 2021. 

De fant også ut at selv om en god del er opptatt av klimaeffekter fra kjøttproduksjon, påvirker det forbruket lite.

– Når vi ikke ser særlig stor effekt av klimaoppfatninger og klimanormer på kjøttforbruket, skyldes det antakelig mange forhold. 

Aasen peker på at det finnes sterke opinionsledere som snakker fram forbruket av rødt kjøtt og at vi styres av vaner, sosiale og kulturelle forventninger, pris og tilgjengelighet.

Ser det samme i Danmark 

Videnskab.dk var først ute med å omtale studien. Sisse Fagt fra Fødevareinstituttet i Danmark mener resultatene fra Norge passer godt med situasjonen i Danmark. 

– I Danmark snakker vi også mer og mer om hvordan produksjon av ulike matvarer belaster klimaet. Men samfunnsdebatten har svært svak effekt på det faktiske forbruket vårt, sier Fagt til Videnskab.dk. 

Kia Ditlevsen, lektor i matsosiologi ved Københavns Universitet, sier til avisen at man ikke skal overvurdere hvor mye normer har å si for kjøttvanene. 

– I hverdagen er matforbruk en rutine. Generelt tenker vi ikke så mye på hva vi legger i handlekurven. Det handler om pris, det handler om hva vi er vant til, hva vi liker og hva barna eller partneren våre liker. 

Et vippepunkt

John Thøgersen fra Aarhus Universitet deltok også i studien. Han forteller til Videnskab.dk om det man i adferdsforskningen kaller et sosialt vippepunkt. 

Når en viss andel personer begynner å oppføre seg på en ny måte, oppfattes det som allment akseptert, og atferden spres raskere enn før,  ifølge Videnskab.dk. 

Det er fortsatt en lang vei igjen før vi vil se en betydelig endring i forbruket av rødt kjøtt, sier Thøgersen. 

Referanse: 

Marianne Aasen, John Thøgersen, Arild Vatn & Paul C. Stern: «The role of norm dynamics for climate relevant behavior: A 2019–2021 panel study of red meat consumption», Ecological Economics, april 2024. 

LES OGSÅ

Kortreist mat betyr lite
for klimaet

Så store klimagass­utslipp sparer vi ved å legge om fra kjøtt til plantebasert kost