«I hardt vær» – Den nasjonale konferansen for klimatilpasning er Norges største møteplass for klimatilpasning og skadeforebygging.  Tidlig i mai var samfunnsledere, forskere, gründere og de som arbeider med klimatilpasning, samlet for å diskutere løsninger.

– Å møtes er alfa og omega. Klimatilpasning er komplekst. Det krever at ulike samfunnsaktører setter seg sammen og jobber på tvers, sier Erlend Moster Knudsen. Han er avdelingsleder for klimatilpasning og hydrodynamikk ved NGI - Norges Geotekniske Institutt.

Han forteller at kommuner som har opplevd hendelser forårsaket av klimaendringer, som «Hans», også gjør mer klimatilpasningstiltak.

– Vi har ikke råd til at alle kommuner skal oppleve en «Hans» før vi får løftet standarden. Derfor må vi ha økt fokus på klimatilpasning. Vi må ha bedre informasjonsflyt og høyere krav og forventninger, sier Knudsen.  

Han sier videre at vi i tillegg må ha regelverk og lover, som plan- og bygningsloven, forurensningsloven og samfunnssikkerhetsloven. Vi må også ta hensyn til at klimaet er i endring. 

– Og ikke minst: Midlene til beredskap, vedlikehold og sikring må øke. Vi vet at det er mye mer lønnsomt å forebygge enn å reparere i etterkant.

Svært kostbart ikke å klimatilpasse

På oppdrag fra Finans Norge og Fremtind har Menon Economics og NGI - Norges Geotekniske Institutt nylig utredet at kostnadene ved vær- og naturrelaterte hendelser allerede nå ligger på 5,5 milliarder hvert år. 

Uten ytterligere tiltak vil dette beløpet øke til 19 milliarder kroner årlig i 2100. Det betyr en samlet kostnad på svimlende 265 milliarder fram til århundreskiftet. 

Ekspertene anbefaler at den statlige rammen for forebyggende tiltak økes fra 0,5 til 3–6 milliarder kroner per år.

– Jeg er skuffet over at vi som samfunn ikke evner å ta et større økonomisk ansvar for det vi må gjøre på forebyggingssiden. Vi har kunnskap slik at vi kan starte med og investere i de prosjektene som har størst lønnsomhet, sier konserndirektør Geir Holmgren i Gjensidige.  

Han sier at vi som samfunn har ansvar for å investere i sikringstiltak og skape trygghet for folk som bor i utsatte områder. Samtidig må vi tørre å si nei til områder hvor vi mener at det ikke er forsvarlig å bygge på grunn av ras, skred eller flom. 

Bygge kunnskap og prioritere riktig

Norge har stort landareal, en utfordrende geografi og et utfordrende vær. Vi har derfor alltid hatt flom, skred og overvann i Norge.

– De forebyggende virkemidlene er egentlig ganske like slik vi har jobbet i mange år, nemlig kartlegge hvor det kan bli oversvømmelser eller skred. Men vi må også ta med oss effekten av klimaendringene inn i kartleggingen, sier direktør Hege Hisdal ved hydrologisk avdeling hos NVE.  

Slik mener han vi ikke bygger oss inn i nye problemer. 

– Arealplanlegging er derfor et utrolig viktig virkemiddel i det forebyggende arbeidet.

NVE har sammen med NGI og PwC anslått at det å sikre eksisterende bebyggelse mot flom og skred alene vil koste 85 milliarder kroner fra mot år 2100. Det er ikke medregnet fritidsbebyggelse.

– Behovet er stort. Derfor er det viktig å gjøre gode kost-nytteanalyser. Slik får vi mest mulig tilpasning for midlene og bruker dem der behovet er størst. Dessuten trenger vi flere hoder og hender som kan gjøre jobben. For eksempel hvordan man skal lage et godt flomsikringsanlegg eller et grønne tak som fungerer godt. Å bygge kunnskap og å prioritere riktig er derfor utrolig viktig, sier Hisdal.

Hør hele episoden her:

Referanse:

Simen Pedersen mfl.: Ansvar, finaniering og insentiver. Utredning av virkemidler for økt forebygging mot vær- og naturfare i Norge (PDF). MENON-publikasjon, 2024.

Bjørn Kalsnes mfl.: Flom og skred – sikringsbehov for eksisterende bebyggelse (FOSS) (PDF). NVE-rapport, 2021. 

Artikkelen er produsert og finansiert av NGI

Norges Geotekniske Institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Norges Geotekniske Institutt:

• 

  Slik skal norske forskere bidra til at Mars-prøver kommer trygt til jorden

• 

  Kan naturen selv beskytte oss mot konsekvensene av ekstremvær?

• 

  Visste du at bæsj kan hindre at farlige miljø­gifter renner ut i drikke­vannet?

• 

  Bygge nytt hovedkvarter på kvikkleire? Det ville gjort mange betenkte. Men ikke NGI

• 

  Hva skjuler seg under bakken når det bygges i Norge?

• 

  Hvorfor er det så mye kvikkleire i Norge?

Les flere saker laget av Norges Geotekniske Institutt her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER