Regnskogen i Amazonas har et enormt mangfold av arter, både planter og dyr. 

Det høres kanskje litt rart ut at jorda her ikke er spesielt dyrkbar. Den er nemlig sur og relativt næringsfattig. 

Det har gjort det vanskelig for urfolkene som gjennom tidene har levd der å kunne dyrke noe. 

Bearbeidet for å bli mer fruktbar

–  Hvis du vil ha store bosetninger trenger du et næringsgrunnlag. Men i jorden i Amazonas er mye av næringsstoffene utvasket og den er naturlig dårlig til å dyrke de fleste slags avlinger, forklarer forskeren Taylor Perron i en pressemelding. 

Han er en av forskerne bak en ny studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet ScienceAdvances. Han og kollegene har undersøkt hvordan urfolk i Amazonas for flere tusen år siden kan ha arbeidet med jorda.

Forskerteamet tror de som bodde her helt bevisst bearbeidet jorda for at den skulle bli mer fruktbar. 

Det har de kommet frem til ved hjelp av analyser av jorda, observasjoner i området samt intervjuer med urbefolkningen som fortsatt lever her.

Jordanalysene hjalp dem med å finne ut av hva som fantes i jorda. 

Et effektivt karbonlager

Prøvene viste at jorda er svært rik på karbon. 

De tror det henger sammen med at generasjoner arbeidet med jorda. De tilførte den trolig matrester, trekull og gjødsel. Jorden skal ha tatt til seg karbonet fra dette, og holdt på det i flere tusen år. 

Ved å bevisst produsere svart jord kan urfolkene ha laget et effektivt karbonlager, mener forskerne. 

–  Det er nettopp dette vi vil ha som tiltak mot klimaendringer, sier forskeren Samuel Goldberg, som også er en av forskerne bak studien.

–  Kanskje kan vi tilpasse oss til noen av strategiene til urfolk i en større skala for å lagre karbon i jorda på måter vi vet vil holde det der i lang tid, foreslår han.

Så på moderne urfolks metoder

Men det kan også være at jorden hadde blitt mer næringsrik og fått en mørk farge etter svært lang tid med bosetninger på stedet, uten at folk nødvendigvis bearbeidet den bevisst.

Noen av forskerne bak studien har jobbet med moderne urfolk i Amazonas i mer enn 20 år. 

I feltarbeidet sitt har de blant annet sett hvordan en av urfolksgruppene, Kuikuro-folkene, jobber med jorda i moderne tid. 

De samlet komposthauger i landsbyen, og denne komposten ble etter hvert brutt ned og blandet med jorda. Jorda ble nettopp mørk og fruktbar, rapporterer forskerne. Ogi denne jorda sådde urfolkene avlingene sine. 

Ny og gammel jord lignet mye

Det ble tydelig for forskerne at urfolkene skapte den svarte jorda helt bevisst. Kunne det samme være tilfelle med den svarte jorda som ble dyrket for tusenvis av år siden? 

Sammensetningen av den gamle og nye svarte jorda lignet mye, så forskerne i jordprøvene. 

–  Fordi vi ser denne likheten mellom de to tidsperiodene, kan vi anta at disse praksisene vi kan observere og spørre folk om i dag også fant sted i fortiden, sier Goldberg. 

Annerledes skog på gamle jordflekker

Det er funnet svart jord som kan være 6.000 år gammel, skrev forskning.no i 2020. Mer vanlig skal den ha blitt for om lag 2.500 år siden. 

I dag vokser det skog på jordflekkene. Skogen som vokser der er litt annerledes, ifølge studien som er omtalt i artikkelen. Andre tresorter vokser i denne mer næringsrike jorda. Det gjør skogen mer mangfoldig.

I en forskning.no-artikkel fra 2017 kan du lese at mennesker trolig har brukt regnskogen, brent den og tuklet med den i minst 45.000 år. 

Referanse:

Schmidt, Morgan J., m. fl. (2023).  Intentional creation of carbon-rich dark earth soils in the Amazon. ScienceAdvances. 

Les også:

Når blir det egentlig for varmt for verdens store regnskoger?

Jordas skoger kjemper for livet

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV HER!