Verden blir trangere. Det tradisjonelle bildet av den øde villmarken hvor naturen er uberørt av mennesker, gjelder ikke lenger. 

Ville dyr lever i landskap som i økende grad brukes og endres av mennesker. De må dele plassen med oss. Den skandinaviske jerven er et godt eksempel.

Historisk sett var jerven spredt over mesteparten av den skandinaviske halvøy. I løpet av 1800- og 1900-tallet ble både antallet dyr og utbredelsen av dem kraftig redusert på grunn av intensiv jakt. 

I 1970 var arten nesten utryddet i mange områder.

Fra forfølgelse til beskyttelse

Det var imidlertid ett unntak: en smal stripe i fjellområdene langs grensen mellom Sverige og Norge. Her, i et karrig og utilgjengelig landskap, overlevde et lite antall jerv.

Vinden snudde midt på syttitallet. Da endret nasjonal politikk i Norge og Sverige seg fra forfølgelse til beskyttelse.

– I dag har den skandinaviske jervebestanden tatt tilbake store deler av sitt historiske utbredelsesområde, sier forsker Ehsan Moqanaki ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). 

– Men denne returen innebærer selvfølgelig nye utfordringer.

Jerven er et rovdyr som trenger store arealer. I motsetning til historisk tid vandrer jerven nå i et landskap fylt med mennesker, husdyr og infrastruktur. 

Den er i ferd med å rekolonisere områder med frittgående saue- og reindrift. Der har den vært fraværende i flere tiår. 

Denne returen, og det at den tar husdyr på beite, skaper konflikt med oss mennesker.

Spor av fortiden

Ehsan har funnet at en av de viktigste driverne for jervens nåværende bestandsstørrelse og utbredelse i Skandinavia er avstanden til det tidligere tilfluktsområdet. Det vil si grenseområdene i fjellene hvor de siste jervene holdt ut frem til lovene ble endret.

Tettheten av jerv synker kraftig med avstand fra disse områdene. 

Det ser imidlertid ut som at effekten av nærhet til tilfluktsområdet har blitt mindre i løpet av det siste tiåret. Jerven har nå lyktes med å rekolonisere områder stadig lenger unna fjellene.

Ehsan fant også andre viktige faktorer som påvirker jervens utbredelse: menneskelige bosetninger, tilstedeværelse og tetthet av byttedyr, snøforhold, ulendt terreng og skogdekke.

– Femti år senere, og til tross for evnen til rekolonisering, så påvirker den lange historien med jakt fortsatt bestanden sterkt, sier han.

Forskjeller mellom regioner

Regionale forskjeller i forvaltning og miljøforhold spiller også viktige roller for dagens jervebestand.

Og det er forskjeller mellom land.

Norge er ikke bundet av EUs regelverk slik som Sverige er. 

Den norske delen av jervebestanden er derfor underlagt streng kontroll gjennom jakt for å redusere konfliktnivåene. I Sverige, derimot, er jerven strengt beskyttet. Det er bare tillatt med små jaktkvoter for såkalt skadekontrollformål.

– Rekoloniseringen går saktere i områder som har lavere bestandsmål av jerv i form av ønsket antall årlige reproduksjoner, sier Ehsan.

Dette betyr at dagens skandinaviske jervebestand fortsetter å bli formet av menneskelige interesser, samtidig som den også fremdeles påvirkes av historien.

Tar i bruk nye leveområder

Om det var jervens egne preferanser eller få mennesker som gjorde fjellene til det siste tilfluktsstedet, er uklart.

– Disse områdene kan være ypperlige leveområder for jerven. Eller dyrene klarte seg i disse områdene da forfølgelsen var på sitt verste fordi de er avsidesliggende. Vi vet rett og slett ikke, sier Ehsan.

Forskernes kunnskap om jervens økologi utvides stadig.

– Vi ser nå en økning i antall jerv i skogdekte områder sammenliknet med tidligere, sier Ehsan.

Historisk har ikke den skandinaviske jerven blitt ansett for å være en skoglevende art. Dyrene har tilsynelatende valgt åpent og ulendt terreng i høyden med mye snø – vekk fra mennesker. 

De siste årene har imidlertid bestanden også tatt i bruk skogen og rekolonisert områder uten vedvarende snødekke.

Ser på Norge og Sverige som en helhet

Ehsan har undersøkt hvordan jervebestanden over hele den skandinaviske halvøya påvirkes av tidligere og nåværende forhold.

– Det er et viktig spørsmål med tanke på forvaltning, sier han.

Hva er det som former en bestand? Offisielle forvaltningstiltak? Landskap? Eller historikk?

– Uten kunnskap om dyrebestandene vi forvalter, risikerer vi å bruke ressurser på tiltak som ikke vil fungere i det lange løp.

Ehsans forskning er det første forsøket på å undersøke hvilke faktorer som påvirker jervebestanden i hele Norge og Sverige.

– Det gir lite biologisk mening å begrense studier av slike arter etter en politisk satt grense. Dyr på begge sider av grensen er en del av den samme bestanden, sier han.

Stor overvåkingsinnsats

Norge og Sverige har et samordnet overvåkingsprogram for store rovdyr på den skandinaviske halvøya. Forvaltningsmyndigheter og tusenvis av frivillige i begge land bidrar årlig til overvåking av store rovdyr. Først og fremst gjennom innsamling av avføring, hår og andre DNA-kilder.

Informasjonen lagres i en multinasjonal omfattende database kjent som Rovbase. Den er globalt unik både for størrelsen på området den dekker og i antall prøver som er samlet inn og analysert genetisk.

Ehsans arbeid inkluderer både datasimuleringer og statistiske analyser av overvåkingsdataene for store rovdyr. Han har brukt genetiske overvåkingsdata for jerv fra denne databasen for å studere bestandsstørrelse og viktige trekk ved landskapet dyra bruker.

– Mange dyr bruker og beveger seg mellom leveområder i begge land. Det er derfor viktig at Norge og Sverige fortsetter den fantastiske jobben med å overvåke bestanden i fellesskap, sier han.

Hvor og når

Ehsan har stilt grunnleggende spørsmål innen økologi og forvaltning i forskningen sin: Hvor mange individer av en art lever i et gitt område og hvordan er de fordelt i landskapet? Hvordan påvirker leveområde, infrastruktur og regional forvaltning?

– Mitt hovedmål var å sette tall på dyr som vi sjelden klarer å se, sier han.

Han sier at uten å vite hvor, hvor mange, når og hvordan kan vi ikke ta informerte beslutninger i forvaltningen.

– Selv om arbeidet mitt i stor grad var motivert av spørsmål knyttet til det norsk-svenske overvåkingsprogrammet for rovdyr, kan metodikken og funnene overføres til andre arter og områder, legger han til.

Menneskelig påvirkning vil øke

Den skandinaviske jerven har kommet seg etter å ha vært på randen av utryddelse. Dagens bestand dekker en betydelig del av dyrets historiske utbredelsesområde. 

Effektene av tidligere jakt er likevel fremdeles tydelige, moderert, men ikke skjult, av nåværende miljøforhold og forvaltningsregimer.

– I et stadig mer menneskedominert landskap vil vi mest sannsynlig påvirke jerven i enda større grad de kommende tiårene, konkluderer Ehsan.

Referanser:

Ehsan Mohammadi Moqanaki: Landscape-scale determinants and dynamics of large carnivore density. Doktorgradsavhandling ved NMBU, 2023. Nettside på UiO om avhandlingen.

Ehsan Mohammadi Moqanaki  mfl.:  Wolverine density distribution reflects past persecution and current management in Scandinavia. bioRxiv, 2022.  Doi.org/10.1101/2022.11.14.516397

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NMBU:

• 

  Denne gjæren blir til miljøvennlig fôr til laksen

• 

  Matsopp kan være nøkkelen til en mer bærekraftig produksjon av gjødsel

• 

  Slik vil forskerne hente ubefruktede egg fra gris til avl

• 

  Slik kan vi fortsatt bruke dagens teknologi med mindre energi

• 

  100 millioner laks og ørret døde i norske oppdrettsanlegg i fjor. Felles register skal gi bedre fiskehelse

• 

  Slik finner forskerne ut hva som er i maten uten å røre den

Les flere saker fra NMBU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER