På 1990-tallet begynte landbruket å bruke insektmiddelet klotianidin, som tilhører en gruppe plantevernmidler som kalles neonikotinoider. Middelet ble tatt i bruk fordi det ikke skulle være farlig for mennesker. Effekten på dyrelivet var ukjent.

– Klotianidin skulle i utgangspunktet ikke gi negative virkninger for de «gode» insektene og være ganske trygt for humler og bier, men viste seg å ikke være det likevel. Ingrediensen er brukt også i antiflåttmidler for katt og hund, men er nå stort sett forbudt i hele Europa, sier forsker Pawel Kolano ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo til NTB.

Mastergraden hans inngikk i studien, som er publisert i Journal of Pollination Ecology. Han designet et system for å merke over tusen humler med strekkode på ryggen, slik at atferden til hvert individ kunne studeres under ulike påvirkninger og forhold.

Kulde forverret evner

Ved lave temperaturer var forskjellen mellom kontrollgruppa og humlegruppene eksponert for gift, veldig stor. Ved høye temperaturer var forskjellen mindre. Regnvær så ikke ut til å ha så mye å si.

– Hvorfor studere humler påvirket av et middel som er forbudt og ikke lenger i bruk i Norge?

– Klotianidin er fremdeles mye brukt blant annet i USA, Asia og Afrika. Det er fremdeles en viss fare for at det reintroduseres i landbruk. Vi har for eksempel sett at de siste årene er gjenåpnet for en viss bruk av disse midlene i ti land, blant annet i Frankrike og Polen, til tross for at de store skadevirkningene for humler og bier er kjent, sier Kolano.

Han mener det er et tungtveiende argument mot bruken at giften er spesielt skadelig i nordisk, kjølig og fuktig klima. Danmark og Finland er på lista blant land som i år har fått unntak fra restriksjonene mot å bruke klotianidin.

Urbanisering, klimaendringer og ikke minst press fra landbruket om utvidede arealer og bruk av insektmidler utgjør de største truslene mot pollinerende insekter, hvorav mange arter er utrydningstruede ennå.

Surrete humler

I forskningstidsskiftet Titan beskrives det hvordan klotianidin virker. Effekten er som en slags nervegift, ganske likt som nikotin. Det ble allerede i 2012 vist at humlene blir litt desorienterte , i studier som ble gjort etter at FN året før slo alarm om at kolonier av honningbier døde raskt over hele verden.

Desorienterte bier og humler fant verken hjem eller fram til mat. De sultet i hjel. I 2013 ble klotiandin og andre neonikotinoider forbudt i en toårsperiode i Norge og EU. I 2018 ble tre neonikotinoider vedtatt permanent forbudt, og at midler med disse skulle fases ut fra sommeren samme år. Siden da har det blitt gitt 111 tilllatelser til periodisk unntaksbruk for de forbudte midlene i EU, 25 av av disse for klotianidin.

Den nye, norske studien viser at humler eksponert for klotianidin brukte lengre tid på å komme seg hjem desto kaldere det var. For å vise dette har Kolano tolket rundt 5,5 millioner bilder av de tusen humlene med strekkoder på ryggen, bilder tatt hver gang humlene kom inn og ut av humlekassen. Slik ble det registrert hvor lenge og hvor ofte hver enkelt var ute på flytur, for å sanke mat og pollinere.

Væpnet med superlim

Det var også Kolano som festet strekkoder på humlene.

– Det var en ganske pirkete jobb, utført med forsiktig bruk av superlim i et mørkt rom. De blir jo veldig sure, så jeg fikk noen humlestikk i løpet av studien. Jeg visste ikke engang om jeg var allergisk, men det har jeg fått bekreftet at jeg ikke er, sier han.

Han understreker at humler i utgangspunktet er ganske snille og sjelden stikker mennesker. Hvis man har humlebol i nærheten og opplever det som plagsomt, råder han folk likevel til å la humlene være og minner om at bolene er ettårige.

– Da dør kolonien ut uansett. Å forsøke å flytte på humler eller tette bolet mens de er der, vil ikke ha noe for seg.