Høye smittetall for flåttsykdom så langt i år – kan bli rekord for juli
De foreløpige smittetallene for den flåttbårne sykdommen Lyme borreliose viser 82 tilfeller i juli. Det er det høyeste som er registrert.
Skogflåtten blir stadig mer utbredt i Norge, og dermed de flåtbårne sykdommene. Det er foreløpig registrert 266 meldingspliktige tilfeller av Lyme borreliose i Norge i år i MSIS. I fjor ble det registrert 281 tilfeller for de sju første månedene.(Foto: Erlend Aas, NTB)
NTB.
Publisert
I juli i fjor ble det registrert 79 meldingspliktige tilfeller av den systemiske sykdommen Lyme borreliose i Norge. Det var det høyeste julitallet som var registrert til da.
I år er det allerede registrert 82 tilfeller i juli, ifølge Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS)
, og julitallet ventes å øke de neste to-tre ukene, fordi det tar noe tid å få sykdom diagnostisert og registrert.
Minst 8000 nordmenn får hvert år det ringformede utslettet erytema migrans rundt et bittsted. Svært få av disse utvikler nevroborreliose. Mange blir likevel, og naturlig nok, svært bekymret.
– Vi får svært mange henvendelser med spørsmål, og Flåttsjekken har tatt helt av. Vi har gått gjennom flere hundre innsendte bilder bare de siste ukene, sier leder av Flåttsenteret Randi Eikeland til NTB.
Flåtten trives i de fleste værforhold, så lenge det er over 5 grader og litt fuktig. Når det er godt og varmt, da er det god tilgang på mennesker som ferdes ute i naturen.
– Vi har en følelse av at det har vært veldig mye flått i år. Det har vært veldig gunstige forhold i sommer, selv med noen litt tørre perioder, sier Eikeland.
– Trenden er at det er mer flått, og området hvor man finner flått og områder den klarer seg, blir flere, sier førsteamanuensis og flåttforsker Audun Slettan ved Universitetet i Agder til NRK.
Framover er det ventet mer typisk norsk sommervær, med mer regn. Da minner Slettan om at flåtten trolig kommer ut fra skjulestedene den har hatt der det har vært tørt i sommer.
– Når det blir varmt og tørt så krabber den ned fra gresstråene, og skjuler seg nede i bakken under gress, rusk og blader, sier Slettan.
Flått er svært vanlig i kystnære strøk, og der er også flåttbitt veldig vanlig.
Flåtten i seg selv er ikke farlig, men kan være bærer av ulike bakterier, virus eller parasitter. Flere studier
har vist at risikoen for å bli syk etter ett flåttbitt er omtrent 2 prosent.
Etter alle flåttbitt er det normalt å ha forbigående rødhet og kløe rundt bittstedet – eller ikke merke bittet engang. Hudinfeksjoner som skyldes borreliosesmitte fra flåtten, tar uansett flere dager til uker for å utvikle seg og gir utslett med svært varierende utseende. Gratistjenesten Flåttsjekk er et tiltak mot borreliose, der folk kan få vurdert utslett etter mulig bitt og motta råd om hva de eventuelt bør gjøre.
Eikeland sier mange sender inn bilde av bittsted første eller andre døgnet. Da er det gjerne for tidlig, og ofte utfordrende, å vurdere om det kan være infisert med borreliosebakterien.
