To japanske kjempeveps prøver å pare seg med dronningen (i midten).

Slik kan sexlysten til kjempeveps brukes som felle

Feller med feromoner tiltrakk seg mange hanner. Allikevel skal det bare én hann til for å pare seg med en dronning. Og da kan hun produsere mange avkom, ifølge insektforsker Anne Sverdrup-Thygeson.

De siste årene har kjempevepsen geithams dukket opp i Norge igjen. Den er mye større en vepsen vi er vant til.

Sammenlignet med japansk kjempeveps, er den likevel bare en liten pusling.

Mens europeisk geithams kan være opptil 2,5 centimeter lang, kan den japanske kjempevepsen måle hele 4,5 centimeter.

Vi snakker altså om en veps som er like lang som tommelen din.

Feromoner fra dronningen

Enn så lenge finnes ikke japansk kjempeveps i Norge.

Men den virkelig store vepsen har spredd seg fra Asia til blant annet USA. Det er et problem fordi den dreper bier.

Kommer kjempevepsen til Norge, vil den også true norsk honningproduksjon, sa insektforsker Torstein Kvamme i denne saken produsert av Nibio.

Nå mener kinesiske og amerikanske forskere at de har funnet ut noe som kan bidra til å løse problemet.

De har identifisert noen av feromonene dronningvepsen bruker til å tiltrekke seg hanner.

Lagde syntetiske versjoner

Forskerne fanget japansk kjempeveps i naturen. Både hanner og dronninger. Så lot de vepsen pare seg på laboratoriet.

På den måten kunne de ta prøver fra kjønnskjertlene til dronningen.

Der fant de tre forskjellige kjønnsferomoner. Så fremstilte de syntetiske versjoner av feromonene. Både disse og de naturlige feromonene ble smurt på feller som forskerne satt ut i naturen.

Aller flest veps kom til fellene med de naturlige feromonene. Men en god del fant også veien til fellene med de syntetisk fremstilte paringsstoffene.

Derfor foreslår forskerne at slike kunstige feromoner kan brukes til å fange japansk kjempeveps.

Her fanger forskerne japanske kjempeveps (Vespa mandarinia).

I Norge brukes feromoner til å overvåke granbarkbille

− Å bruke insektferomoner i bekjempelse er noe vi har gjort lenge, skriver insektforsker Anne Sverdrup-Thygeson i en epost til forskning.no.

I Norge ble en lignende metode brukt for å bekjempe granbarkbillen for 50 år siden. Da hadde denne granelskende billen nemlig en oppblomstring.

Men metoden var ikke effektiv nok.

− Feromoner fanger mange biller, men ikke i nærheten av nok til å begrense antallet, uten en helt vill innsats, påpeker insektforskeren.

I dag brukes derfor metoden bare til å overvåke granbarkbillen her i Norge.

Trolig liten effekt

Så ville en felle med kjønnsferomoner fra japansk kjempeveps kunne bekjempe denne arten?

Problemet er at feromoner fra dronningen bare vil tiltrekke hannene. Derfor egner ikke disse feromonene seg for å få kontroll på japansk kjempeveps, ifølge insektforsker Nina Trandem ved Nibio.

− Det er generelt hunnene, altså dronninger og til dels arbeidere, som er viktige å drepe om bestanden skal kontrolleres, skriver hun til forskning.no.

Dronningen trenger uansett bare å pare seg med én eneste hann for å produsere masse avkom, påpeker Sverdrup-Thygeson.

− Så dersom ikke alle hanner i området fanges, vil effekten være begrenset, vil jeg tro.

Kan gjøre det enklere å finne vepsebolene

Forskerne bak den nye studien foreslår å bruke metoden til å overvåke japansk kjempeveps.

Altså ikke å bekjempe den, men å følge med på hvor mange som finnes forskjellige steder.

Metoden kan gjøre det enklere å finne vepsebolene, som vil hjelpe til med bekjempelsen, argumenterer de.

En fordel med feromonfeller at de bare virker på en bestemt art. Dette testet også forskerne.

De fanget ingen andre insekter med feromonene. Samtidig er det fortsatt et godt stykke unna fra å ha identifisert feromonene til å lage feller som kan brukes i stor skala.

Referanse

Shihao Dong mfl: Identification of giant hornet Vespa mandarinia queen sex pheromone components, Current biology, mars 2022.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS