Alle som har vært sydligere land, har hørt det intense nattelivet til sirissene. Den monotone kvitringen er blitt selve klisjéen på tropenatt i lydsporet til filmer.

Og siriss-sangen er som en musikal, med både romantiske og dramatiske grunntoner. Hannen frir til hunnene med den gjennomtrengende sangen.

De spesielle tresirissene har sin egen låt. De er nemlig ikke som andre sirisser.

Med sine lange, gjennomsiktige vinger klarer de å lage toner som er sterkere enn andre sirisser på samme størrelse.  De kan også endre tonehøyden. Nå har forskere funnet ut hvordan.

Som en fele

Tresirissene (Oecanthinae) har lengre og slankere vinger andre sirisser. Og vingene bærer hemmeligheten til den spesielle sangen deres.

Alle sirisser synger ved å gnikke en hard bakkant  på den ene vingen mot en kant med tenner på den andre, ikke ulikt hvordan du gnikker på en fele.

Flere toner

Men de fleste sirisser kan bare synge med en tone. Den tonen blir dypere jo større sirissen er. Og insekthunner går for de største og kraftigste. Unntatt hunnene til tresirissen.

Hannene deres kan nemlig stemme vingebuen opptil en hel oktav høyere. Det klarer den ved å utnytte hele vingeflaten som en høyttaler, har indiske Natasha Mhatre og kollegene hennes funnet ut.

Da kan nemlig de forskjellige delene av vingen vibrere på ulike måter. Til sammen kan virkningen bli en av flere forskjellige tonehøyder.

Tonehøyden er avhengig av temperaturen. Jo varmere det er, desto lysere blir tonen til tresirissene.

Det betyr at hunnene til tresirissene ikke kan høre hvor store hannene er ut fra sangen deres. Men det bryr de seg heller ikke om. Hunnene av tresirisser går nemlig ikke for de største hannene.

Men hvilke fordeler har da hannene av å synge med forskjellige toner?

Hete hanner

Mhatre og kollegene hennes vet ikke noe sikkert om dette, men de har teorier.  En går ut på at hannene vil fortelle hvor varmt det er. Temperaturen er viktig for vekselvarme dyr som sirisser.

En annen teori er at tonehøyden ikke bare endrer seg med temperaturen, men at hannene faktisk kan styre den ved å endre tempoet på vingegnukkingen.

Kraftfull gnukking

Jo raskere de gnukker, desto lysere blir tonen. Rask gnukking krever stor styrke, og kan være et tegn på at hannen er verd å pare seg med. Den kraftige lyden fra hele den lange vingen virker på samme måte.

På den andre siden er dype toner også nyttige. Tresirisser lever i busker og trær. Dype toner trenger lettere gjennom kvist og kvas enn lyse toner. Dette kan gi hannene grunn til å bli både høye og mørke i tonen, spekulerer Mhatre.

Referanse:

Natasha Mhatre et.al: Changing resonator geometry to boost sound power decouples size and song frequency in a small insect, Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS), Early Edition 1.5.2012: http://www.pnas.org/cgi/doi/10.1073/pnas.1200192109