Hva var ditt første eksperiment som barn?

Jeg destillerte blekk med onkelen min! Han ga meg kjemisett til jul da jeg var seks år. Det var han som introduserte meg for naturvitenskapen og forskningens mysterier.

Han fikk meg til å undre meg over alt i naturen. Da klassekameratene leverte herbarier til frøken med 40 planter, leverte jeg et verk på nærmere 200 arter.

Fars yngste bror var min store helt og etablerte blant annet hermetikkindustriens laboratorium i Stavanger. Dessverre døde han allerede som 36-åring. Da var jeg bare åtte år.

Hvilken vitenskapelige artikkel, bok eller forelesning har hatt størst innvirkning på din karriere?

Det er veilederne mine som har betydd mest. Først en fantastisk inspirerende biologilærer på gymnaset, så professor Helge Larsen på biokjemi på NTH og sist og aller mest, professor Kåre Berg ved Universitetet i Oslo. Hans forskerskole har preget meg sterkt.

Det viktigste jeg lærte var å komme meg ut, bli internasjonal i mitt virke. Og så lærte jeg av erfaring at dine beste samarbeidspartnere samtidig vil bli dine beste venner.

Hva liker du best med jobben din, og hva gjør deg mest frustrert?

Jeg elsker verbale jam-sesjoner. Symposiet i Molde er en slik sesjon for alle de toneangivende brystkreftforskerne i verden. Jeg er veldig stolt over å bringe forskerne til Norge for tredje gang og til min kjære hjemby.

Mine veilederes lærdom sitter i, god kjemi mellom forskerne i et trygt miljø er en forutsetning for virkelig kreativitet. For mange forskere, meg inkludert, blir dette ekstra viktig fordi dette samværet er det eneste sosiale livet vi har.

Når jeg og min gruppe er på reise for å legge frem resultater for eksempel, så oppstår ofte situasjoner der vi kaster baller, følger hverandres innspill, tenker fritt og finner tråder til nye problemstillinger og nye løsninger.

Ingen ting gjør meg så inspirert som det! Jeg elsker at alle, fra den yngste stipendiat, via bioingeniører, til post-dokene og den mest erfarne professor, deltar i samtalene på lik linje.

Min største frustrasjon er at tiden ikke strekker til. Jeg vil gjøre mer av alt!

Hvilken bok ligger på nattbordet ditt for øyeblikket?

Fordi jeg leser fag hele tiden, er jeg ingen stor leser. Men jeg hører på lydbøker, og nå hører jeg på Da Vinci-koden. Men Ona Fyr av Ingebrigt Steen Jensen ligger på nattbordet. Jeg liker hans syn på ledelse som inspirasjon, store ord og hårete mål.

Hvilken musikk hører du på i bilen eller på labben?

Smooth jazz. Særlig de gamle store, Billie Holiday og Ella Fitzgerald. Det finnes en egen amerikansk radiokanal, fri for reklame, som bare spiller gammel god jazz. Den finner jeg alltid når jeg kjører i USA.

Hva er det beste rådet du noen gang har fått?

Min mor lærte meg å vende negative ting til noe positivt. Min far lærte meg å aldri bli for stor til å ta skittjobbene selv. Han sa ” Brett opp arman, ta på deg gummistøvlan, og stå på jenta mi!”

Det har jeg husket i livets motbakker. Jeg har gått noen av dem. Jeg har dessverre mange graver å gå til.

Hva gjør du når du skal slappe av?

Jeg strikker. Nå for tiden mye barnetøy. Men jeg har strikket kjoler, skjørt, en haug med sportsgensere, topper, alt. Strikking er en effektiv måte å isolere seg fra for eksempel alt mas på en flyplass. Forskanset med strikkepinner blir man utilgjengelig for kontakt.

Hva ville du ha blitt, hvis du ikke var forsker?

Jeg har aldri ønsket meg noe annet. Jeg måtte i så fall blitt forsker innen et annet fag. Astronomi for eksempel. Stjerner har alltid fascinert meg. Kanskje begynner jeg å studere astronomi når jeg blir pensjonist?

Har du ambisjoner om å lære deg noe unyttig?

Alt er nyttig. Det mest unyttige jeg ønsker å lære er italiensk. Jeg tar det med i planen for pensjonistsysler.

I hvilke situasjoner får du de beste og mest inspirerte ideene?

Svaret er gitt: I de verbale jam-sesjonene som jeg elsker. Det er i en trygg og avslappet atmosfære at innspill kastes over bordet, tankerekker følges og undring oppstår. Diskusjoner om uventede resultater fører til ideer om nye sammenhenger.

Hvilket aspekt ved vitenskapen skulle du ønske folk flest skjønte mer av?

Jeg skulle ønske folk forsto mer av forskningens natur, at forskning i seg selv ikke er farlig eller uetisk. Vi må ikke stanse bestrebelsene på å forstå stadig mer selv om kunnskapen kan brukes destruktivt i de gale hender.

Da min datter gikk i barneskolen presenterte hun følgende problemstilling ved frokostbordet:

“Mamma, driver du med genforskning og genteknologi? Læreren min sier det er farlig for man kan klone mennesker og lage farlige bakterier.”

Hva svarer man til slikt? Blikket mitt falt på ostehøvelen. “Husker du på hytta da jeg høvlet av meg hele huden fra tommelen til håndleddet med ostehøvelen?” Klart min datter husket det, blodet flommet og det hele ble ganske dramatisk der vi var isolert og langt til fjells.

“Ostehøvel er det beste redskap i hele verden for å skjære ost. Skal vi forby ostehøvel fordi den i gale hender kan brukes til å flå hud?”

Du er den eneste forskeren i et selskap. Hvordan beskriver du jobben din?

Jeg forteller at jeg er kreftforsker og at jeg jobber for å finne metoder å diagnostisere brystkreft tidligere og skreddersy behandling til hver kvinne. Det vekker både interesse og sympati.

Hvilket forskningsfelt (unntatt ditt eget) fortjener mer penger?

De fleste fortjener mer penger! Særlig grunnforskningen.

Verten i et middagsselskap har plassert deg ved siden av Gud. Hva snakker dere om?

Vi har en alvorsprat om toleransens vilkår i vår tid.

Hvor har du mest lyst til å reise?

Til hytta i Barkevika i Helgeroa. Der har jeg minnene om min mann (Jon Dale, professor i kardiologi og dekanus på medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo), gode naboer, natur, sjø, båt, og en annen tid.

Lykken er å sitte på utsiktspunktet med strikketøy og tenke lange tanker mens jeg ser utover havet.

En ti år lang ekspedisjon til planeten Jupiter har et mannskap på to forskere. Du er den ene. Hvem velger du som den andre?

En astronom må være tingen. Hun kan forklare meg hva vi opplever underveis, og vi kan inspirere hverandre til å sammenligne systemene i makrokosmos med mikrokosmos.

Kanskje finner jeg flere måter å forstå en kreftsvulst på der ute. Faktisk bruker vi en del av NASAs stjerneprogrammer når vi skal forstå celler.

Du er menneskehetens ambassadør i det første møte med en fremmed rase, og skal holde en tale på ett minutt. Hvordan vil du åpne?

Vel møtt. Det er en ære å møte dere, jeg er ydmyk og gleder meg til å bli kjent med dere. Så fint at vi er så forskjellige. Da kan vi lære mye av hverandre.

Beskriv en helt ny vitenskapsgren som kan komme i løpet av de neste 100 årene.

Nye grener vil først og fremst oppstå av kombinasjoner av de gamle. For eksempel har genomforskningen ført til nye statistiske metoder og modeller og fagfeltet biostatistikk er kommet inn i kreftforskningen.

Hva blir det neste store gjennombruddet i norsk forskning?

Vi får ikke ett stort gjennombrudd tror jeg, men stadige små og stadig nye kombinasjoner av de små.

For få år siden var vi for eksempel stolte da vi klarte å telle ett og ett gen. Nå klarer vi å “male” genportretter med kombinasjoner av tusenvis av gener. Det er som Pandoras eske - kunnskapskjedene får stadig finere grener.

Hva synes du om norsk forskningspolitikk?

Myndighetene holder seg til festtaler og gjør ikke nok for grunnforskningen. Jeg tror Kristin Clemet for så vidt forsøker, men Per Kristian Foss holder på pengesekken.

Det er opprørende at vi ligger så langt bak andre land i forskningssatsning. I Sverige bruker de over fire prosent av bruttonasjonalprodukt til forskning. I Norge bruker vi 1,75 prosent!

Hvilken norsk politiker kunne du byttet plass med, og hvorfor?

Forskningsministeren. Da ville jeg jobbet innad i regjeringen og på Stortinget for økt forståelse av betydningen av forskning. Folk flest forstår at forskning er viktig. Det er faktisk den politiske elite som ikke henger med.

Hva er dine tre beste og dårligste egenskaper?

Mine beste egenskaper er også mine dårligste. Mitt interessefelt er veldig bredt, jeg sier alt for mye ja, og jeg er fagidiot.

En god film du har sett?

Nylig så jeg Finding Neverland. Men den filmen som sitter spikret i ryggmargen er Sophie’s choice. Det går bare ikke an å velge mellom to barn.

Hva mener du om homøopati?

Det er moderne magi.

En femåring spør deg hvordan verden ble til, hva svarer du?

Det er et vanskelig spørsmål. Jeg tror jeg ville fortalt om en celle i sjøen som utviklet seg til flere celler og som svømte opp på land og ble til stadig mer utviklede vesener.

Og så ville jeg forklart at den utviklingen ikke var tilfeldig, men tvert imot noe som var satt i system av noe som vi aldri helt kan fatte.

Når innrømmet du sist at du tok feil i en faglig diskusjon?

Våre diskusjoner dreier seg ikke om å ta feil eller ha rett. I enhver diskusjon er jeg åpen for innspill og andre måte å se ting på.

Men jeg kan fortelle når jeg sist gang følte meg skikkelig misforstått. Det var da vi forsøkte å finne noen god plastbokser til å oppbevare ting i på laboratoriet.

Først forsøkte vi Tupperware-party hjemme hos meg. Men vi var ikke fornøyde. Så jeg ringte et firma og spurte om de hadde plastbokser.

“Ja”, svarte mannen. Stemmen var relativt mistenksom. “Klare plastbokser”, presiserte jeg. “Ja”, svarte han igjen, stadig mer mistroisk. “Store størrelser?”, spurte jeg. “Ja”, svarte han igjen. “Men hva skal du ha store, klare plastbukser til?”, ville han vite.

Det aller viktigste for meg i alt jeg gjør er å jobbe for å skaffe stadig flere bestemorsfang. Vi jobber for at de som får brystkreft skal få akkurat den terapien som virker for dem slik at de kan bli bestemødre og se sine barnebarn vokse opp.