I Norge er vi i stor grad avhengig av importerte fôringredienser, slik som soyabønner. Forskere har nå funnet at rapsfrø kan være et godt alternativ til soyabønner, ettersom de også har gunstig proteininnhold.

Fôr laget av lokale råvarer er også mer bærekraftig enn det som er laget av ressurser vi må importere.

Forskningssenteret Foods of Norway holder til ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) i Ås. I samarbeid med prosjektet FeedMileage har forskerne ved senteret gjennomført og dokumentert flere forsøk med å gi gris fôr laget av raps.

Forskerne fant at dette rapsfôret fremmet fordelaktige endringer i tarmfloraen til smågris og gjorde den bedre rustet til å takle avvenningen fra mor.

Avvenningsdiaré er et utbredt problem i griseproduksjon. Det er som regel forårsaket av infeksjoner, som kan resultere i lav tilvekst, dårlig trivsel og alvorlig diaré eller til og med plutselig død.

Bruk av alternative, kortreiste råvarer i fôr vil gjøre oss mer selvforsynte i Norge, samt at det vil sikre et mer bærekraftig landbruk. Disse forskningsresultatene kan i tillegg langt på vei sies å bedre kunnskapen om sider ved velferd og helse knyttet til nye fôrråvarer til dyr, mener forskerne i Foods of Norway og FeedMileage.

– Friske dyr bidrar ikke bare med økt dyrevelferd, men også med å sikre en bedre matforsyning og en stabil økonomi, understreker forsker Özgün Candan Onarman Umu.

Den viktige tarmen

Grisene som fikk lokalt fôr, vokste som normalt, hadde samme fôrutnyttelse og kjøttkvalitet som de som fikk soyabønner. I tillegg så forskerne at fôret påvirket tarmfloraen til grisene.

Tarmfloraen består av alle de mikrobene som lever på og innenfor dyret, som for eksempel bakterier, virus, sopp og protozoer. Aktiviteten i tarmfloraen påvirker helsen til grisen i stor grad.

Forskerne i dette prosjektet kunne vise at rapsfôret hadde en betydelig effekt på hvordan tarmen utnytter den ufordøyelige fiberdelen av fôret. Det høye fiberinnholdet fra rapsen fremmet utviklingen av fibernedbrytende bakterier, som igjen var bra for de normale fysiologiske funksjonene og tarmhelsen hos grisene.

Dette ble sammenlignet med tarmfloraen hos griser som fikk fôr basert på soyabønner.

– Undersøkelsene av tarmveggstrukturen, som tarmtotter og kryptdybde, gav lignende resultater i begge fôrgruppene. Likevel var det sjeldnere forekomst av betennelse i stortarmen hos griser fôret med rapsfôr sammenlignet med soyabønnegruppen, forklarer Umu.

Effektene ble observert i tarmfloraen hos både smågris og slaktegris. Rapsfôret økte veksten av gode bakterier og reduserte forekomsten av potensielt skadelige bakterier i stortarmen.

– Forskningen viser at fôr laget av raps har et potensiale til å beskytte griser fra infeksjoner og å fremme immunbalanse ved hjelp av modulering av tarmflorafunksjoner. På den måten fremmer dette fôret positive effekter på tarmhelsen til grisene, noe som igjen forbedrer det totale velværet hos dyrene, sier forskeren.

Referanser:

Vladana Grabež mfl.: Replacing soybean meal with rapeseed meal and faba beans in a growing-finishing pig diet: Effect on growth performance, meat quality and metabolite changes. Meat Science, 2020. Sammendrag. DOI: 10.1016/j.meatsci.2020.108134

Özgün Candan Onarman Umu mfl.: Gut microbiota profiling in Norwegian weaner pigs identifies health-promoting effects of a high-fiber rapeseed diet. Plos One, 2018. DOI: 10.1371/journal.pone.0209439.

Özgün Candan Onarman Umu mfl.: Rapeseed-based diets modulates the impute functions of gut microbioma in growing-finishing pigs. Scientific reports, 2020. Doi.org/10.1038/s41598-020-66364-4

Adrijana Skugor mfl.: Effects of long-term feeding of rapeseed meal on skeletal muscle transcriptome, production efficiency and meat quality traits in Norwegian Landrace growing-finishing pigs. PlosOne, 2019. Doi.org/10.1371/journal.pone.0220441

Jon Øvrum Hansen mfl.: A meta-analysis of the effects of dietary canola / double low rapeseed meal on growth performance of weanling and growing-finishing pigs. Anim. Feed Sci. & Technol., 2020. Doi.org/10.1016/j.anifeedsci.2019.114302

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NMBU:

• 

  Ny rapport: Mange bruker mer enn 30 prosent av lønnen sin på bolig

• 

  Du kan dyrke planter i de gamle ullsokkene dine

• 

  Beskjæring av frukttrær: – Treet kan få sjokk og tro det trues på livet

• 

  Forskere vil bruke mikrober til å lage proteiner og omega-3: ­– Enormt og uutnyttet potensial

• 

  Forskere advarer: Det som skjer i de afrikanske fjellene har mye større konsekvenser enn tidligere antatt

• 

  Surøl er ølentusiastenes champagne – nå går det fortere å brygge det

Les flere saker fra NMBU her.