Bolig er en viktig ramme rundt livet. Både sosialt og materielt. Ikke minst for oppveksten og den sosiale utviklingen til barna. Men mange barnefamilier kommer ikke inn på det ordinære boligmarkedet, hverken for å eie eller leie.

Mange kommuner arbeider med å finne nye former for boligløsninger for de familiene som ikke klarer å skaffe bolig på egen hånd. Ringsaker har siden 2015 prøvd ut en ordning med utleie av boliger med tilvisingsavtale.

Nå har forskere ved Sintef og Høgskolen i Innlandet (HINN) undersøkt hva tilvisingsmodellen betyr for familiene. Hovedmålet har vært å få kunnskap om hva leie med tilvisingsavtale har for lavinntektsfamiliers livskvalitet.

Tilvising eller «eie først»

Forskerne har sett på familienes egne erfaringer. På den måten har de fått innsikt i hvordan slik hjelp til å leie påvirker autonomi, mestring og tilhørighet.

– Vi ser at familiene trenger støtte for å leie bolig. Samtidig viser de engasjement for å øke egen livskvalitet og sikre trygghet, stabilitet og en best mulig framtid for barna, forteller Sintef-forsker Karine Denizou.

Når de studerer tilvisingsmodellen i Ringsaker, bygger forskerne videre på og sammenlikner med en studie av «eie først-modellen» i Kongsvinger. Her valgte kommunen ut familier som fikk kjøpt bolig med støtte fra Nav. Dette var familier som ansatte i kommunen så at hadde potensial til å utdanne seg og arbeide. Det ville sikre autonomi og sosial bærekraft.

Dårligere tilhørighet

– I begge boligprosjektene gir familiene uttrykk for økt livskvalitet. Samtidig ser vi at familiene i Ringsaker i større grad enn familiene i Kongsvinger, som eier selv, ser ut til å ha utfordringer med bostabilitet og tilhørighet i nabolag, sier Denizou.

De fleste familiene med tilvisingsavtale framhever at det er positivt å bo sentralt med kort vei til barnehage, skole, jobb, butikker, buss og andre fasiliteter. Mange opplever mindre trangboddhet. Dette gir bedre muligheter for privatliv, skolearbeid og familiefellesskap ved aktiviteter og måltider, og ikke minst for besøk av venner.

– De opplever det som positivt å bo i leilighet med mer moderne boligutforming og en følelse av å bo slik andre folk bor. Å bo i vanlige nabolag gir en følelse av å være mindre stigmatisert og marginalisert, sier professor Anne Sigfrid Grønseth ved HINN.

Samtidig kommer det fram at boligkvaliteten kan være mangelfull. Det kan dreie seg om uheldig planløsning, dører som er skjeve og kjøkkenskuffer som ikke lar seg lukke. Lite attraktive utearealer og støy i nærområder og liknende bidrar til redusert bokvalitet i noen av boligprosjektene.

Flere familier opplever også klager og vansker i nabolaget. De føler seg utpekt som «upassende», «utlendinger» og «mindreverdige» naboer.

Mange vil heller flytte

For mange av familiene er lavere boligutgifter viktigere enn boligkvaliteten. De vil heller flytte til en kommunal bolig med redusert boligkvalitet enn å betale mer i leie. Flere prioriterer å spare til egen bolig eller å ha noe mer romslig økonomi, for eksempel for å ha råd til fritidsaktiviteter for barna.

Familier som leier med tilvisingsavtale, utgjør en stor og kompleks kategori som kan gjøre det vanskelig å fastslå ulike motiver for å flytte. Et flertall har flyktningbakgrunn.

– Det er mulig å tenke seg at disse har en sterk forhåpning til framtiden og drivkraft for å oppnå økt deltakelse, mestring og livskvalitet. Derfor kan de se det å spare til kjøp av bolig som spesielt viktig, sier Grønseth.

Når forskerne sammenlikner tilvisingsmodellen i Ringsaker med eie først-modellen i Kongsvinger, ser det altså ut til at flere av familiene som har tilvising, ville vært egnet også for eie først-modellen.

– Samtidig er det mye som tyder på at det ikke er det å eie i seg selv som er viktigst. Det ser heller ut til at det hovedsakelig er boligens beliggenhet og boligkvalitetene som assosieres med selveie, som gir familiene en opplevelse av økt deltakelse, mestring, livskvalitet og tilhørighet, sier Grønseth.

Også blant familiene som har fått hjelp til å eie, er det flere flyktningfamilier som har blitt valgt. Begrunnelsen er en forventning om at de ville kunne lykkes med å delta i utdanning og arbeid og dermed kunne betjene et boliglån.

Å leie blir for dyrt

Ordningen med tilvisingsavtaler ser ut til i liten grad å møte beboernes behov for stabilitet.

– Årsakene er sammensatte, men vi ser at både kommunen og beboerne oppfatter nivået på husleien som høy. Den kan bli såpass høy at ordningen ikke lenger er økonomisk forsvarlig for beboerne den er ment å hjelpe, sier Denizou.

Leie med tilvisingsavtale er en mindre ressurskrevende form for boligstøtte enn eie først-modellen. Samtidig trengs en del oppfølging. Den skal helst skje uten for mye synlig involvering for nabolag og utenforstående.

Dette kan være en vanskelig balansegang for kommuneansatte.

– Vi ser at det kan oppstå utilsiktet ressursbruk ved oppfølging av familiene når vi ser at mange flytter og trenger videre assistanse. Dette bør få følger for praksis ved tilvisingsavtaler, sier Denizou.

Alt i alt trenger kommunen et bredt spekter av boligtilbud, ifølge studien. Utleieboliger med tilvisingsavtale er et viktig supplement. Men kommunen trenger også flere kommunale boliger. Det vil gi større fleksibilitet til å hjelpe de som har størst utfordringer og sykdom.

– Involvering av beboerne i utviklingen av et inkluderende bomiljø bør være en oppgave som utleier og kommunen sammen tar fatt på. Å øke mulighetene for deltakelse og engasjement i nabolag og nærområde kan bidra til å skape tilhørighet, sier Denizou.

Mer stabilitet blant selveiere 

Flytting og manglende stabilitet er ikke like aktuelt blant de som har fått hjelp til å eie i Kongsvinger.

– I Kongsvinger ser vi at familiene forteller med glede om at de etablerer et hjem gjennom egne tilpasninger. De forteller om økt deltakelse og følelse av likeverd i nabolaget. Samtidig følger vi spent med på utviklingen i familiene framover. De har jo ikke håndtert boligeie i så mange år ennå, sier Grønseth.

Mye tyder på at «eie først» er en modell som passer godt i små kommuner og rurale områder. Prosjektet i Ringsaker viser at også leie med tilvising egner seg utenfor pressområder, blant annet fordi det er tilgang på sentrale tomter til en akseptabel pris.

Leie- eller eie-undersøkelser

Resultatene fra studien kan gi et godt grunnlag for å utvikle nasjonale undersøkelser om leie eller eie for lavinntektsfamilier.

– Å etablere mer kunnskap om hvordan kommunen jobber, både på plannivå og prosjektnivå, vil være nyttig for både de involverte partene og Husbanken, sier Denizou.

Dette kan for eksempel gjelde:

• Kommunens rolle som bestiller av boliger med tilvisingsavtaler. Denne rollen er sentral for hvor godt de nye boligene blir tilpasset de lokale boligsosiale behovene og beboernes varierte behov. Rollen er fortsatt i støpeskjeen, og kommunenes handlingsrom bør studeres videre.
• Kommunens rolle som planlegger. Et vanskelig felt er å forutse hva beboermålgruppen og kommunene vil trenge av boliger om 20 år og hva som vil skje med tilvisingsboligene når avtalen med utleier går ut. Hvorvidt tilvisingsavtaler kan kombineres med andre boligvirkemidler, slik som leie-til-eie-ordning, vil blant annet være relevant å undersøke i den forbindelsen.

Referanser:

Anne Sigfrid Grønseth, Karine Denizou mfl.: Utleieboliger med tilvisingsavtale: Hvilken betydning har boligene for livskvaliteten til familier med lav inntekt? SINTEF akademisk forlag, 2023.

Karine Denizou mfl.: Eie først – Barna først. Hvilken betydning har selveid bolig for livskvaliteten i lavinntektsfamilier? SINTEF akademisk forlag, 2022.

Artikkelen er produsert og finansiert av Sintef

Sintef er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Sintef:

• 

  Hvor varm blir en brannkonstabel?

• 

  Verne­verdige trehus bør også etter­isoleres

• 

  Ny teknologi: Mikrobrikker kan implanteres i kroppen og raskt varsle når noe er galt

• 

  Forskere vil forbedre resultatene av hjemmetrening med KI-app

• 

  Kan en app få oss mer engasjert i miljøvennlig arkitektur?

• 

  Slik skal Fornebu blir forvandlet fra flyplass til miljøby

Les flere saker fra Sintef her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER