Denne artikkelen er produsert og finansiert av Sintef - les mer.
Her i Ringsaker fikk familiene mulighet til å leie et sted å bo. Forskerne har sammenliknet med en ordning på Kongsvinger, der familiene i stedet fikk støtte til å kjøpe bolig.
(Foto: SINTEF)
Slik kan lavinntektsfamilier hjelpes inn på boligmarkedet
Når familiene fikk hjelp til å kjøpe bolig, fikk de et bedre liv på flere måter. De som fikk hjelp til å leie, derimot, opplevde ikke den samme bedringen.
Bolig er en viktig ramme rundt livet. Både sosialt og materielt. Ikke minst for oppveksten og den sosiale utviklingen til barna. Men
mange barnefamilier kommer ikke inn på det ordinære boligmarkedet, hverken for
å eie eller leie.
Mange kommuner arbeider med å finne nye former for boligløsninger for de familiene som ikke klarer å skaffe bolig på egen hånd. Ringsaker har siden 2015 prøvd ut en ordning med utleie av boliger med tilvisingsavtale.
Slik fungerer en tilvisingsavtale
En tilvisingsavtale vil si at Husbanken gir gunstige finansieringsvilkår til
utbyggeren på betingelse av at kommunen og utbyggeren inngår en avtale i 20 år.
Kommunen får tilvisingsrett til 40 prosent av boligene, som lavinntektsfamilier
deretter leier på ordinære vilkår av utleier/utbygger.
Nå har forskere ved Sintef og Høgskolen i
Innlandet (HINN) undersøkt hva tilvisingsmodellen betyr for familiene.
Hovedmålet har vært å få kunnskap om hva leie med tilvisingsavtale
har for lavinntektsfamiliers livskvalitet.
Tilvising eller «eie først»
Forskerne har sett på familienes egne erfaringer. På den måten har de fått innsikt i hvordan slik hjelp til å leie påvirker autonomi,
mestring og tilhørighet.
– Vi ser at familiene trenger støtte for å
leie bolig. Samtidig viser de engasjement for å øke egen livskvalitet og
sikre trygghet, stabilitet og en best mulig framtid for barna, forteller Sintef-forsker
Karine Denizou.
Når de studerer tilvisingsmodellen i
Ringsaker, bygger forskerne videre på og sammenlikner med en studie av «eie først-modellen»
i Kongsvinger. Her valgte kommunen ut familier som fikk kjøpt bolig med støtte
fra Nav. Dette var familier som ansatte i kommunen så at hadde potensial til å utdanne seg og arbeide. Det ville sikre autonomi og sosial bærekraft.
Dårligere tilhørighet
– I begge boligprosjektene gir familiene uttrykk
for økt livskvalitet. Samtidig ser vi at familiene i Ringsaker i større grad
enn familiene i Kongsvinger, som eier selv, ser ut til å ha utfordringer med bostabilitet og tilhørighet i nabolag, sier Denizou.
De fleste familiene med tilvisingsavtale framhever
at det er positivt å bo sentralt med kort vei til barnehage, skole, jobb,
butikker, buss og andre fasiliteter. Mange opplever mindre trangboddhet. Dette
gir bedre muligheter for privatliv, skolearbeid og familiefellesskap ved
aktiviteter og måltider, og ikke minst for besøk av venner.
– De opplever det som positivt å bo i
leilighet med mer moderne boligutforming og en følelse av å bo slik andre folk
bor. Å bo i vanlige nabolag gir en følelse av å være mindre stigmatisert og
marginalisert, sier professor Anne Sigfrid Grønseth ved HINN.
Samtidig kommer det fram at
boligkvaliteten kan være mangelfull. Det kan dreie seg om uheldig planløsning, dører
som er skjeve og kjøkkenskuffer som ikke lar seg lukke. Lite attraktive
utearealer og støy i nærområder og liknende bidrar til redusert bokvalitet i
noen av boligprosjektene.
Flere familier opplever også klager og
vansker i nabolaget. De føler seg utpekt som «upassende», «utlendinger» og «mindreverdige»
naboer.
Mange vil heller flytte
For mange av
familiene er lavere boligutgifter viktigere enn boligkvaliteten. De vil heller
flytte til en kommunal bolig med redusert boligkvalitet enn å betale mer i
leie. Flere prioriterer å spare til egen bolig eller å ha noe mer romslig økonomi,
for eksempel for å ha råd til fritidsaktiviteter for barna.
Familier som leier med tilvisingsavtale,
utgjør en stor og kompleks kategori som kan gjøre det vanskelig å fastslå ulike
motiver for å flytte. Et flertall har flyktningbakgrunn.
– Det er mulig å tenke seg at disse har en
sterk forhåpning til framtiden og drivkraft for å oppnå økt deltakelse,
mestring og livskvalitet. Derfor kan de se det å spare til kjøp av bolig som
spesielt viktig, sier Grønseth.
Når forskerne sammenlikner tilvisingsmodellen i
Ringsaker med eie først-modellen i Kongsvinger, ser det altså ut til at flere
av familiene som har tilvising, ville vært egnet også for eie først-modellen.
– Samtidig er det mye som tyder på at det
ikke er det å eie i seg selv som er viktigst. Det ser heller ut til at det
hovedsakelig er boligens beliggenhet og boligkvalitetene som assosieres med
selveie, som gir familiene en opplevelse av økt deltakelse, mestring,
livskvalitet og tilhørighet, sier Grønseth.
Også blant familiene som har fått hjelp
til å eie, er det flere flyktningfamilier som har blitt valgt. Begrunnelsen er en
forventning om at de ville kunne lykkes med å delta i utdanning og arbeid og dermed
kunne betjene et boliglån.
Å leie blir for dyrt
Ordningen med tilvisingsavtaler ser ut
til i liten grad å møte beboernes behov for stabilitet.
– Årsakene er sammensatte, men vi ser at
både kommunen og beboerne oppfatter nivået på husleien som høy. Den kan
bli såpass høy at ordningen ikke lenger er økonomisk forsvarlig for beboerne
den er ment å hjelpe, sier Denizou.
Leie med tilvisingsavtale er en mindre
ressurskrevende form for boligstøtte enn eie først-modellen. Samtidig trengs en
del oppfølging. Den skal helst skje uten for mye synlig involvering for nabolag
og utenforstående.
Dette kan være en vanskelig balansegang
for kommuneansatte.
– Vi ser at det kan oppstå utilsiktet
ressursbruk ved oppfølging av familiene når vi ser at mange flytter og trenger
videre assistanse. Dette bør få følger for praksis ved tilvisingsavtaler,
sier Denizou.
Alt i alt trenger kommunen et bredt
spekter av boligtilbud, ifølge studien. Utleieboliger med tilvisingsavtale er
et viktig supplement. Men kommunen trenger også flere kommunale boliger. Det vil gi større fleksibilitet til å hjelpe de som har størst utfordringer og sykdom.
– Involvering av beboerne i utviklingen av
et inkluderende bomiljø bør være en oppgave som utleier og kommunen sammen tar
fatt på. Å øke mulighetene for deltakelse og engasjement i nabolag og nærområde
kan bidra til å skape tilhørighet, sier Denizou.
Mer stabilitet blant selveiere
Flytting og manglende
stabilitet er ikke like aktuelt blant de som har fått hjelp til å eie i
Kongsvinger.
– I Kongsvinger ser vi at familiene forteller med glede om at de etablerer et hjem
gjennom egne tilpasninger. De forteller om økt deltakelse og følelse av likeverd i
nabolaget. Samtidig følger vi spent med på utviklingen i familiene framover. De
har jo ikke håndtert boligeie i så mange år ennå, sier Grønseth.
Mye tyder på at «eie først» er en modell
som passer godt i små kommuner og rurale områder. Prosjektet i Ringsaker viser
at også leie med tilvising egner seg utenfor pressområder, blant annet fordi det
er tilgang på sentrale tomter til en akseptabel pris.
Leie- eller eie-undersøkelser
Resultatene fra studien kan gi et godt grunnlag
for å utvikle nasjonale undersøkelser om leie eller eie for
lavinntektsfamilier.
– Å etablere mer kunnskap om hvordan
kommunen jobber, både på plannivå og prosjektnivå, vil være nyttig for både de
involverte partene og Husbanken, sier Denizou.
Dette kan for eksempel gjelde:
- Kommunens
rolle som bestiller av boliger med tilvisingsavtaler. Denne rollen er sentral
for hvor godt de nye boligene blir tilpasset de lokale boligsosiale behovene og
beboernes varierte behov. Rollen er fortsatt i støpeskjeen, og kommunenes
handlingsrom bør studeres videre.
- Kommunens
rolle som planlegger. Et vanskelig felt er å forutse hva beboermålgruppen og
kommunene vil trenge av boliger om 20 år og hva som vil skje med
tilvisingsboligene når avtalen med utleier går ut. Hvorvidt tilvisingsavtaler
kan kombineres med andre boligvirkemidler, slik som leie-til-eie-ordning, vil
blant annet være relevant å undersøke i den forbindelsen.
Referanser:
Anne Sigfrid Grønseth, Karine Denizou mfl.: Utleieboliger
med tilvisingsavtale: Hvilken betydning har boligene for livskvaliteten til
familier med lav inntekt? SINTEF akademisk forlag, 2023.
Karine Denizou mfl.: Eie først
– Barna først. Hvilken betydning har selveid bolig for livskvaliteten i
lavinntektsfamilier? SINTEF akademisk forlag, 2022.
Les også disse artiklene fra Sintef:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER