Tenker du at en person med tekopp og britisk aksent er smart? Det tror antagelig mange amerikanere.
Tenker du at en person med tekopp og britisk aksent er smart? Det tror antagelig mange amerikanere.

Ett ord får amerikanere til å tro at britene er smartere enn dem selv

Britene gir uttrykk for å forstå mer enn de gjør, ifølge en ny studie. Og de er ikke klar over det selv.

Synes du briter høres smartere ut enn amerikanere?

Det syns i alle fall amerikanere selv, ifølge forskere fra Rutgers University i nettopp USA. De hevder at mange amerikanere tror at britene er bedre informert enn den gjennomsnittlige amerikaneren.

Det var da en av forskerne overhørte en forvirrende misforståelse mellom en amerikaner og en brite at de fikk idéen om å dykke dypere.

Yeah right!

Mye av hemmeligheten ligger i ordet «right», skal vi tro forskerne.

I en ny studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Pragmatics undersøker de bruken av «right» på amerikansk engelsk og britisk engelsk.

Og det er noen forskjeller.

Britene bruker i det hele tatt «right» mer enn det amerikanerne gjør, ifølge forskerne.

Men det er også en forskjell i meningsinnhold.

«Klar over det» versus «aha, interessant!»

Denne forskjellen går ut på at amerikanerne gjerne bruker det for å bekrefte at de allerede vet det noen forteller dem.

«Right» betyr noe sånt som «jepp, jeg er klar over det».

For britene er det litt annerledes. De svarer gjerne med «right» for å vise at det som blir fortalt, er interessant.

Litt som når vi bruker «akkurat!» eller «interessant» også når det er noe vi ikke vet fra før.

Og her oppstår en liten misforståelse. Amerikaneren forteller briten noe. Han hører briten si «right», og tenker at briten vet dette fra før. Men sannheten er altså at briten syns det amerikaneren sier er nytt og interessant.

Dagligdagse samtaler

I studien tok forskerne utgangspunkt i lydopptak av 70 britiske samtaler og 55 amerikanske.

Samtalene var enten hverdagslige eller jobbrelaterte, og hadde blitt samlet inn fra 1970-tallet og frem til i dag.

I tillegg er det noe med forskjellene i britisk og amerikansk aksent generelt. Den høres enkelt og greit mer sofistikert ut.

Det er imidlertid viktig å huske at det er stor forskjell på britisk aksent på tvers og langs av øyriket.

Også tidligere forskning har vist at aksent har mye å si for hvordan en person blir oppfattet.

– Aksenter fôrer stereotyper, skrev den amerikanske psykologen Kevin Bennett i Psychology Today i 2016.

Hvem stoler du på? Aksenten avgjør

I 2018 dro forskning.no frem dette eksempelet: Du har rota deg bort i byen og telefonen er død. En fyr med sterk aksent råder deg til å gå nedover gata. En annen peker deg i motsatt retning med perfekt uttale. Hvem stoler du mest på?

Resultatet i studien vi skrev om da, hellet mot at du trolig ville hørt på den siste. Riktignok var forbeholdet at personen med aksent fremsto veldig sikker i sin sak.

Aksent inngår sammen med klesstil, ansikt og bevegelser i pakka som vi bruker til å vurdere hvem noen er. Fra sosial klasse til sinnsstemning.

Men hva gjør egentlig at vi vurderer ulike språk og aksenter så forskjellig? Forskning.no publiserte en artikkel om det i 2021.

Århundrer med pepper for danske sprog

Det er for eksempel ganske mange som enes om at dansk er et stygt språk.

Slik har det vært lenge. Tilbake på 1500-tallet fikk dansk hard omtale av den svenske biskopen Hemming Gadh (1450–1520):

«Dessuten nedverdiger danskene seg ikke til å snakke som andre folk, men presser fram ordene som om de skal til å hoste, og det ser ut som om de – delvis med vilje – vender ordene i strupen før de kommer ut.»

Gadhs eget språk, svensk, har høyere status.

– Svensk har musikalske aksenter i uttalen. Så i det ene hjørnet har vi danskene, som mumler, og i det andre har vi noe som lyder som sang, forklarte den pensjonerte, danske språkprofessoren Hans Götzsche.

Amerikansk engelsk har faktisk en del trekk fra språket britene snakket i gamle dager, men som britene nå har lagt til side. Amerikanerne snakker altså litt som Shakespeare gjorde. Du kan lese mer i denne forskning.no-artikkelen fra 2017.

Referanse:

Bolden, Galina B., Hepburn, Alexa og Mandelbaum, Jenny. (2023). The distinctive uses of right in British and American English interaction. Journal of Pragmatics.

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS