Grethe Ek og moren Inga Kristoffersen på Vålerenga var i sving med julebaksten på svartsøndag i 1951. I Telemark hadde man svartjoleftan, men den stod nok sterkere noen tiår tidligere.
Grethe Ek og moren Inga Kristoffersen på Vålerenga var i sving med julebaksten på svartsøndag i 1951. I Telemark hadde man svartjoleftan, men den stod nok sterkere noen tiår tidligere.

Lille julaften er det svartjoleftan. Er du i gang med å vaske bort sotet fra veggene?

Noen hadde svartjoleftan på lille julaften, andre hadde svartsøndag siste søndag før jul. Felles for disse dagene var at man skulle vaske til jul.

Du kjenner dagen som lille julaften. Men går vi tilbake til 1800-tallet, snakket man trolig om svartjulaften, eller svartjoleftan. I alle fall i Telemark.

Det kan være to ulike forklaringer på dette navnet, forteller Herleik Baklid, førsteamanuensis i kulturhistorie ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Skittent i huset – og årets nesten mørkeste dag

– Det var svart, altså ikke rent i huset, lille eller bitte lille julaften. Det var en karakteristikk av hvordan det så ut i huset denne dagen som skilte denne dagen fra den egentlige julaften.

Svartjoleftan skulle man vaske både hus og seg selv. – Da kunne det være at alle som bodde på gården badet i det samme vannet, forteller kulturhistoriker Herleik Baklid.
Svartjoleftan skulle man vaske både hus og seg selv. – Da kunne det være at alle som bodde på gården badet i det samme vannet, forteller kulturhistoriker Herleik Baklid.

Den andre mulige forklaringen er at det kan henge sammen med at svartjoleftan er den mørkeste – eller nesten mørkeste – dagen i året.

Baklid tror imidlertid de var mer fokuserte på å få huset klart til jul enn vintersolverv.

På svartjoleftan skulle man altså gjøre reint i huset til julaften. Folk skiftet sengehalm, renset pipa og gikk i ganske i dårlige klær.

Det med dårlige klær har nok vært gjennomgående i hele adventstiden. Baklid fortalte mer om dette i en artikkel på forskning.no tidligere i desember.

Enten 22. eller 23. desember

– Det er litt interessant at for noen har svartjoleftan vært den 23. desember, mens for andre har den vært 22., sier Baklid.

Mens det i Midt-Telemark varierte mellom å være 22. og 23., var svartjoleftan alltid 23. desember i øvre Telemark.

Fortsatt brukes begrepet i Vest-Telemark. For eksempel av sangeren Aasmund Nordstoga i dette innlegget i Nationen fra 2019, der han skriver litt om julen i Vinje.

Pyntet først på julaften

Det ser ut til at storrengjøringen var lagt til denne ene dagen, enten det var 22. eller 23. desember. Og det må ha vært en ganske intensiv dag. Det mer hyggelige arbeidet skulle gjøres først 24. desember.

– Vanligvis foregikk julepyntingen på formiddagen julaften, det var den gamle skikken, sier Baklid.

– Det å pynte juletreet lille julaften er en litt nyere tradisjon, sier han. Og det skrev forskning.no mer om tidligere i desember.

En religiøs kobling?

I 2021 snakket forskning.no med Herleik Baklid om norske påsketradisjoner i tidligere tider. Der fortalte han at langfredag var en dag for tungt og skittent arbeid.

Ulike steder har hatt forskjellige tradisjoner for julerengjøring. Noen hadde svartsøndag. Her har Astrid Odland og datteren Gro julerengjøring i Oslo i 1955. I Telemark hadde man svartjoleftan, men den stod nok sterkere noen tiår tidligere.
Ulike steder har hatt forskjellige tradisjoner for julerengjøring. Noen hadde svartsøndag. Her har Astrid Odland og datteren Gro julerengjøring i Oslo i 1955. I Telemark hadde man svartjoleftan, men den stod nok sterkere noen tiår tidligere.

– Jeg vet at de på min gård så sent som på begynnelsen av 1900-tallet vasket fjøset, fordi de skulle gjøre tungt og uvant arbeid. De skulle lide med Kristus den dagen. Denne tradisjonen mener jeg har røtter helt tilbake til middelalderen, sa han.

Kan svartjoleftan ha hatt samme betydning?

– Jeg tror ikke det er noen kobling eller religiøs grunn eller kobling til denne dagen. Jeg tror den bare er verdslig – det skulle være rent fordi det var høytid, sier han.

Var trolig ganske svarte

Det er godt tenkelig at svartjoleftan var et naturlig navn på lille julaften i gamle dager.

– Går man tilbake til 1700-tallet, hadde man årestuer. Da ble det mye sot inne i stua, så det var i grunnen svart på veggene, sier han.

En årestue var et bolighus som ikke hadde peis og skorstein, men et mer eller mindre åpent bål og en åpning i taket som røyken gikk ut gjennom.

Årestuene hadde gjerne jordgulv, ifølge Store norske leksikon.

Folk var nok heller ikke så opptatt av å holde det rent i det daglige som vi er i vårt århundre, forteller Baklid. Derfor ble jobben mer strevsom, men kontrastene også større fra skittent til rent når det først ble gjort.

Svartjoleftan var også en dag da man skulle vaske seg selv.

– Da kunne det være at alle som bodde på gården, badet i det samme vannet. Det var en annen standard for personlig hygiene enn vi har i dag.

Det var bondestanden som markerte svartjoleftan, forteller Herleik Baklid. Her er en gård i Telemark – trolig Rauland i Vinje kommune.
Det var bondestanden som markerte svartjoleftan, forteller Herleik Baklid. Her er en gård i Telemark – trolig Rauland i Vinje kommune.

Normen ble ikke fulgt av alle

Det kan virke som at folk hadde veldig rigide regler å forholde seg til tidligere. Som å bake syv slag før jul og storrengjøring på akkurat denne ene dagen.

– Det var normen, men det var nok folk som brøt med normene den gangen også, sier Baklid.

Og svartjoleftan var en tradisjon knyttet til bondesamfunnet, påpeker han. Det er nok tvilsomt at adels- og embetsmenn skuret veggene 23. desember.

Få spor å finne i arkivene

Svartjoleftan er bare en av mange dager med en spesiell betydning gjennom historien. Én spesiell grunn gjør at Baklid lar seg interessere litt ekstra for denne.

– Svartjoleftan er veldig lite dokumentert. I arkivene finnes den nesten ikke.

Derfor er det vanskelig å si hvor langt tilbake tradisjonen strekker seg. Men det finnes skriftlig belegg for at svartjoleftan var vanlig på 1800-tallet og utover 1900-tallet, forteller han.

Man vet også at svartjoleftan var vanlig i Telemark, men også langs deler av Sørlandskysten, for eksempel i Risør og Tvedestrand, forteller Baklid.

Ikke alle hadde svartjoleftan – men «alle» vasket

Det å vaske og gjøre i stand til jul var imidlertid veldig vanlig over hele landet. Andre steder hadde man svartsøndag, skittensøndag eller sotsøndag, som alle handlet om å vaske og gjøre i stand.

Her skulle det imidlertid gjøres siste søndag før julaften. Til forskjell fra søndager flest var det lov å bruke denne til arbeid.

– Tradisjonen er aldri lik alle steder, sier Baklid.

– Kast dere rundt og gjør rent!

I en videosnutt publisert på ung.forskning.no i 2019 forklarte professor Arne Torp mye av det samme som Baklid:

– Svartjulaften er den dagen som det kanskje er mørkest i året. Men ordet «svartjoleftan» refererer nok heller til husvask. Da skulle det ikke være svart i huset lenger, det skulle bli rent.

– Så på svartjulaften: kast dere rundt og gjør rent i huset! sa Arne Torp.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS