
Aloe vera overrasker forskere. Kanskje er ikke planten så spesiell likevel?
Danske forskere har forsøkt å finne ut hvorfor Aloe vera er overalt i hudpleie- og helsehyllene. Studien åpnet i stedet for større mysterier om den populære planten.
Du støter på den hele tiden. Den grønne, væskefylte planten med de takkede bladene og en tilsynelatende effekt på alt fra forstoppelse til solbrenthet.
Aloe vera er mye brukt i medisin- og kosmetikkindustrien, men hvorfor?
Det ville et team danske og engelske forskere finne svar på ved å skille mellom ulike arter av Aloe-slekten og undersøke den delen av planten som ender i tuber og flasker, nemlig sukkerstoffene fra det vannbærende, også kalt sukkulente, vevet.
Ser ut som slektningene sine
Louise Isager Ahl er en av forskerne i prosjektet. Hun kaller sukkerstoffene i plantene for sine «legoklosser», og de har ulike egenskaper.
– Det litt spesielle med disse plantene – og særlig Aloe vera – er at det ikke finnes beviser for noen en medisinsk effekt. Likevel brukes omkring 120 Aloe-arter i ulikt omfang, men særlig Aloe vera, sier Ahl.
For å undersøke om det er «legoklossene» i Aloe vera som gjør den spesiell, undersøkte teamet 93 ulike arter innen planteslekten.
Men analysen ga et litt annet svar enn forskerne hadde regnet med, forteller Ahl.
Forskerne fant ut at Aloe vera ser ut som alle de andre planter i familien med samme vekstform.
Teamet av forskere – fra Statens Naturhistoriske Museum, Institut for Plante- og Miljøvidenskab og GLOBE Instituttet ved Københavns Universitet, samt forskere fra Royal Botanic Gardens Kew og Newcastle University i England – har offentliggjort resultatene sine i tidsskriftet Plants People Planet.

Spiller på flere planter
Ifølge Louise Isager Ahl kunne man trolig brukt andre planter i helseprodukter, såpe og hudkrem.
Det kan nemlig være en fordel å spille på flere strenger – eller planter – i framtidens legemiddelindustri, mener hun.
– Hvis verden blir mer tørr eller mer våt, er det kanskje på sikt andre arter vi må satse på, slik at vi framtidssikrer oss og ser på andre arter som vi bruker medisinsk. Verden forandrer seg jo, og hvis det plutselig oppstår et virus som bare angriper en enkelt planteart, er det smart å ikke ha alle eggene i én kurv, argumenterer hun.
Sammensetningen av Aloe Veras «legoklosser» i det sukkulente vevet ser ut som de andre planter i samme familie. Men betyr det at de har samme effekt mot for eksempel solbrenthet?
Lars Porskjær Christensen synes ikke han får svar på det spørsmålet når han leser den nye studien.
Han er professor og leder av Institut for Fysik, Kemi og Farmaci ved Syddansk Universitet og forsker på planter til medisinsk bruk.
– Vi ikke har klart å få svart på det helt sentrale spørsmålet: Om planten faktisk virker medisinsk og i så fall hva det nøyaktig er i planten som gir effekten. Det er fortsatt ikke noe vitenskapelig bevis for at Aloe vera i det hele tatt har medisinsk effekt, argumenterer han.
Derfor mener han at studien ikke kan brukes til å konkludere med at vi kan bruke andre planter i samme familie.
– Kanskje kan man utelukke at det er i lik sukkerstoffsammensetningen forskjellen ligger, men det er det ikke i seg selv noe nytt i, sier han.

Ett skritt nærmere å oppklare mysteriet
Studien kan være inspirasjon ut til videre forskning, mener Christensen.
– Det kunne være veldig interessant å få klarlagt hvilke medisinske egenskaper Aloe vera har, sier han.
Louise Isager Ahl påpeker at studien ikke kan sier noe om hvorvidt Aloe vera eller andre slektninger har en medisinsk effekt.
– Resultatene ga oss ikke svar på hvorfor Aloe vera er så mye brukt dag, men det har absolutt gitt oss mye å tenke over og ideer til nye studier, argumenterer Ahl.
Det er et skritt nærmere å oppklare mysteriet om Aloe vera, mener hun.
– Nå vet vi mye mer om nyansene i de ulike aloenes sukkerstoffsammensetninger, sier Ahl.
– Folk har idé om at de har en utrolig effekt, men vi vet ikke hvordan vi skal bevise det. Studien kan være med på å utelukke at det bare er i sukkerstoffsammensetningen magien ligger. Herfra trengs et samarbeid med farmasøyter, samt videre studier, sier hun.
Forskningsartikkelen er en av flere studier som er en del av Ahls ph.d.-arbeid om Aloe vera. Hun har blant annet undersøkt hvordan plantens sukkulente vev endrer seg over et år, samt den potensielle anti-inflammatoriske effekten av 23 ulike Aloe-arter.

Referanser:
Louise Isager Ahl mfl.: Exploring the polysaccharide composition of plant cell walls in succulent aloes. Plant People Planet, 2023. DOI: 10.1002/ppp3.10361
Louise Isager Ahl mfl.: Detection of Seasonal Variation in Aloe Polysaccharides Using Carbohydrate Detecting Microarrays. Frontiers in Plant Science, 2019. DOI: 10.3389/fpls.2019.00512
Louise Isager Ahl mfl.: Leaf gel from several Aloe species shows anti-inflammatory properties through the inhibition of lipopolysaccharide (LPS) mediated activation of Toll-like receptor 4 (TLR4) signaling. Phytomedicine Plus, 2023. DOI: 10.1016/j.phyplu.2022.100397
Louise Isager Ahl mfl.: Analyses of Aloe Polysaccharides Using Carbohydrate Microarray Profiling. Journal of AOAC INTERNATIONAL, 2018. DOI: 10.5740/jaoacint.18-0120
Louise Isager Ahl: Aloe Vera: En plantes rejse gennem natur- og kulturhistorien. Kulturstudier, 2022. DOI: 10.7146/ks.v13i2.134664 (in Danish)
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.
SE OGSÅ
-
Supergener hjalp ugresset til Norge
-
Noen solkremer er tryggere enn andre
-
Mørkelilla tomater er godkjent i USA: – Er det på tide å tillate genmodifisert mat i Norge?
-
Hvordan jobber norske matbedrifter for sunnere og mer miljøvennlig mat?
-
Forskere vil utvikle planter som tåler raske klimaendringer
-
Alvorlig sykdom dreper unge asketrær. Nå jobber forskerne for å redde dem