I en forlatt kullgruve på Svalbard, dypt nede i permafrosten, har det blitt lagret frø i 36 år. I 1984 startet den nordiske genbanken å legge sikkerhetskopier av frøene i den nordiske frøsamlingen her, 1300 kilometer nord for polarsirkelen.

Et forsøk som skulle vare i 100 år startet. Frø av utvalgte arter som er viktige for det nordiske landbruket, ble tørket og plassert i glassampuller i en stålcontainer inne i den gamle gruva. Hvert femte år blir frøprøver tatt ut og spireevnen sjekket.

Lageret var forløperen til det globale frøhvelvet som i 2008 ble etablert på Svalbard, der det nå fins frø av mer enn 4000 plantearter fra hele verden.

Et forsøk som går over 100 år

Da den nordiske frøbanken startet sitt eksperiment på den arktiske øygruppa midt på 1980-tallet, visste forskerne lite om hvor lenge frøene kunne oppbevares under en slik temperatur og under slike forhold før de mistet evnen til å gro.

I gruva er det stabilt minus tre grader året rundt.

– På den tiden fantes det bare teoretiske modeller for dette, ingen faktiske forsøk, sier Fleming Yndgaard, som har vært med på forsøket siden starten.

Målet er å se hvor lenge frøene kan lagres. Den siste kassen med frø i eksperimentet skal tas ut i desember 2086.

Nå begynner vi å få svar på hvordan det har gått. En gruppe forskere har publisert en rapport med resultatene fra lagringen i de første 30 år av eksperimentet.

Varierende spireevne

Undersøkelsene viser at det varierer fra sort til sort hvor godt spireevnen er bevart.

– Noen arter har beholdt spireevnen så godt som uforandret. De som har holdt seg best, er løk, agurk, engrapp og bete, sier Svein Øivind Solberg, førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet, en av dem som står bak rapporten.

Men: Kornslaget rug har mistet bortimot 50 prosent av spireevnen. Et annet viktig matkornslag som hvete har også mistet mye av spireevnen på tiårene som har gått.

Allerede nå kan forskerne altså slå fast at visse arter i «hundreårseksperimentet» ikke har holdt seg så godt som de håpet.

Flere forhold spiller inn

Solberg sier forskerne nå har fokus på forholdene under innhøsting, hvordan tørkingen av frøene er gjort og hvordan det kan ha spilt inn på holdbarheten.

– Generelt er det slik at jo tørrere frøene er, og jo kaldere de lagres, jo lenger holder de seg, sier Solberg.

Rapporten har flere anbefalinger for lagring og framtidige analyser av frømateriale.

– Vi anbefaler at et nytt hundreårseksperiment settes i gang i Svalbard globale frøhvelv, der temperaturen er minus 18 grader. Dette skal omfatte planter som er viktige for matproduksjonen i forskjellige regioner og klimaer globalt, sier Åsmund Asdal fra NordGen, som har ledet arbeidet med rapporten.

Eksperimentet i gruven, som kun kjøles med naturlig permafrost, vil bli videreført som planlagt.

Et nytt eksperiment i Frøhvelvet vil gi ytterligere informasjon om hvor lenge frø av ulike planteslag kan bevare spireevnen når de lagres optimalt.

Referanse:

Åsmund Asdal m.fl.: Seed Longevity and Survival of Seed Borne Diseases after 30 Years Conservation in Permafrost: Report from the 100 Year Storage experiment. NordGen 2019. (Sammendrag)

Se video fra NordGen om frølageret i den gamle gruven på Svalbard under.

Artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet

Høgskolen i Innlandet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Høgskolen i Innlandet?

Ørret, røye og sik kan forsvinne fra innsjøene i nord

Slik får du mest ut av grønnsakene dine

Erfarne bønder hjelper nybegynnere i ny mentorordning