Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet - les mer.

– Budskapet til elevene er på mange måter at når du hjelper og inkluderer andre i faget kroppsøving, så vil det også hjelpe deg seg til å bli bedre, sier Moen.

Kroppsøving gjør elevene bedre på ærlig spill

Kunnskap om fair play i kroppsøving gir elevene verdier som de tar med seg også utenfor faget. Det er både lærere og elever enige i, viser en ny studie.

– Lærerne i studien uttrykker at fair play er noe elevene skal lære noe om fordi slik kunnskap har overføringsverdi til andre deler i livet. Elevene på sin side sier at fair play er et sentralt læringsinnhold i selve faget, sier Kjersti Mordal Moen.

Hun er professor ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap ved Høgskolen i Innlandet, og har sammen med professor Øyvind Standal og førstelektor Knut Westlie, skrevet forskningsartikkelen «Ei mil vid og ein tomme djup»? – ei undersøking av innhald og undervisning i kroppsøving på ungdomstrinnet i Noreg.

Uttrykket «Ein mil vid og ein tomme djup» fra tittelen på prosjektet, er blitt brukt til å skildre en læreplan som prioriterer bredde i innhold foran dybde i læring.

Fair play som begrep betyr kort fortalt ærlig spill eller sportslig opptreden, ifølge Store Norske Leksikon. Dybden i begrepet blir satt under lupen i denne studien som ser på hvordan fair play blir forstått og praktisert av lærere og elever i faget kroppsøving, der begrepet de siste årene har vært i læreplanen.

Kjersti Mordal Moen, professor ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap ved Høgskolen i Innlandet.

Studien involverer både lærere og elever på ungdomstrinnet. Forskerne ser nærmere på kroppsøving og hva dybdelæring i betyr i dette faget. Generelt er dybdelæring å lære noe så godt at du forstår sammenhenger og kan bruke det du har lært i nye situasjoner.

Har sett på kroppsøving i ungdomstrinnet

Forskerne fikk inn data fra en nasjonal spørreundersøkelse i 2016 der 3226 elever deltok. Den var utviklet med bakgrunn i læreplanen i kroppsøving fra 2015.

1666 av disse elevene gikk på ungdomsskoletrinnet og det er tall fra disse som er analysert i forskningsartikkelen.

Andre data ble hentet inn gjennom tre fokusgruppeintervjuer med kroppsøvingslærere i ungdomsskolen. Fire kvinner og seks menn deltok i disse intervjuene.

– Et av hovedfunnene i undersøkelsen er at både lærerne og elevene oppfatter at sosiale og emosjonelle kompetanser er viktige i kroppsøving. I denne sammenheng kommer fair play inn. Studien viser at fair play blir brukt både som læringsmoment og kontrollmekanisme, forteller Moen.

Med sosial kompetanse mener forskerne samarbeid og det å kunne spille på lag med andre i klassen både i kroppsøving og forøvrig. Emosjonell kompetanse viser til elevenes evne til å sette navn på og regulere følelser. Bevegelsesglede er for eksempel et emosjonelt læringsmål i faget.

Fair play som læring og kontroll

45 prosent av de spurte elevene i undersøkelsen svarer at de er helt enige i påstanden om at de skal lære om fair play i kroppsøving. Tematikken fair play var også sentral i intervjuene med lærerne.

Videre analyser av intervjuene viste imidlertid at lærerne brukte fair play til å fylle to funksjoner i undervisningen: både som læringsmoment og kontrollmekanisme.

– Læringsmoment betyr at elevene skal lære om fair play og at det har en overføringsverdi til andre deler i livet. For eksempel som en sosial funksjon der elever med høyere ferdighetsnivå kan hjelpe og inkludere elever med lavere ferdigheter, eller det å være fair overfor reglene man møter, for eksempel i trafikken og i arbeidslivet senere i livet, forteller Moen.

Fair play forstått på denne måten har med andre ord en læringsfunksjon for elevene.

– Budskapet til elevene er på mange måter at når du hjelper og inkluderer andre i faget kroppsøving, så vil det også hjelpe deg seg til å bli bedre, sier Moen.

Med kontrollmekanisme peker Moen på at lærerne i intervjuene omtalte begrepet fair play på en måte som antydet at de brukte det som en form for ‘trussel’ mot elevene.

For eksempel at dårlig atferd eller ‘ikke fair oppførsel’, kunne føre til dårligere karakterer. En av lærerne i studien uttalte at det å rydde etter timen ble ansett som en del av innholdet i fair play.

– Dette er urovekkende, særlig fordi det ikke er noen av kompetansemålene i faget som går i retning av at elevene skal vise at de kan rydde etter timen. Det er også grunn til å stille spørsmål ved om det å rydde i det hele tatt kan omtales innenfor en forståelse av fair play, sier Moen.

Noen av lærerne oppfatter at fair play også er når eleven kan «å spille andre gode, ta med andre og dele inn lag».

– Med andre ord ser fair play ut til å være svært fleksibelt begrep som lærerne fyller med et svært omfattende innhold, mener Moen.

Det igjen fører trolig til at elevene oppfatter begrepet fair play som et viktig og sentralt læringsinnhold i faget kroppsøving. Så kan det diskuteres om denne fleksible måten å forstå fair play på er den riktige.

Moen påpeker at de som forskere nok er kritiske til denne svært fleksible måten å forstå fair play på og særlig at fair play brukes som kontrollmekanisme.

– Det kan jo kanskje bli oppfattet som litt forvirrende for elevene, tror Moen.

Tradisjonell undervisning i kroppsøving

Studien viser videre at elevene oppfatter kroppsøving som et fag preget et relativt snevert utvalg av aktiviteter med ballspill og grunntrening, som blir undervist gjennom tradisjonelle undervisningsmetoder som instruksjon.

Dette henger kanskje sammen med at faget er preget av sterke tradisjoner tilbake til det militære og med en sterk forankring i idretten.

Undersøkelsen tyder på at undervisningen i kroppsøving er preget av lærerstyrt overføring av kunnskap og ferdigheter.

– Ser vi på dagens læreplan er målet at kroppsøving skal være et allmenndannende fag som skal inspirere til en fysisk aktiv livsstil og livslang bevegelsesglede. Men det sosiale aspektet ved fysisk aktivitet gjør faget til en viktig arena også for å fremme fair play, mener Moen.

Fagfornyelsen, som skal inn i norsk skole fra høsten 2020, retter fremdeles oppmerksomheten mot at faget kroppsøving skal stimulere til livslang bevegelsesglede.

– Men fair play som begrep er ute av læreplanen, mens kroppslig læring og øving står sentralt, avslutter Moen.

Referanse:

Øyvind Førland Standal, Kjersti Mordal Moen og Knut Westlie: «Ei mil vid og ein tomme djup»? – ei undersøking av innhald og undervisning i kroppsøving på ungdomstrinnet i Noreg. Jased, 2020. DOI: https://doi.org/10.23865/jased.v4.1749

Powered by Labrador CMS