Sommeren er en aktiv tid for mange barn. Stuping, skateboarding og sykling er bare noen av mange populære aktiviteter. Men om uhellet er ute, er det viktig å ta en eventuell hjernerystelse på alvor. Hvis ikke, kan konsekvensene bli store.

– Symptomer kan lett bli oversett, også om de er vedvarende, slik som svimmelhet, hodepine, oppkast, tretthet, slapphet, humørsvingninger og følsomhet for lyd og lys. Ikke alle vet at slike symptomer kan skyldes hjernerystelsen, sier Maria Sandhaug.

Hun er fagansvarlig for ervervede hjerneskader i Statped, en statlig spesialpedagogisk tjeneste. Ervervede hjerneskader er betegnelsen på hjerneskader som har oppstått under ulykker og sykdom. Sandhaug har forsket på funksjonsnivå etter traumatisk hjerneskade og skrevet doktorgrad om emnet.

– På sikt kan dette gi vansker med syn, hørsel, lesing, skriving og tale. Andre konsekvenser kan være redusert hukommelse og konsentrasjon. I Statped ser vi daglig hvilke konsekvenser skjulte hjerneskader gir for barns læring og aktivitet, utdyper Sandhaug.

Statped jobber blant annet med å tilrettelegge opplæring for barn, unge og voksne som har fått hjerneskade i forbindelse med ulykker eller sykdom.

– Konsekvensene kan være tøffe, så det ingen grunn til å ta lett på en hjernerystelse, sier Sandhaug.

Skjulte skader

Et slag mot hodet kan gi skjulte skader. Fordi konsekvensene potensielt kan bli alvorlige, har fagmiljøer land som for eksempel Canada valgt å kategorisere hjernerystelse som en mild hjerneskade.
Omfanget av milde hjerneskader er underrapportert og for lite forsket på. Likevel kan vi med stor grad av sikkerhet fastslå følgende:

• Cirka 10 prosent av alle med hjernerystelse / milde hjerneskader vil oppleve livslange vansker i dagliglivet og i læring
• Cirka 9600 norske elever vil til enhver tid oppleve konsekvenser av en traumatisk hjerneskade og ha behov for tilrettelagt opplæring. Tallet baserer seg på internasjonale estimat, men forskere antar at tallet er for lavt
• Årlig rammes rundt 1600 personer mellom 0 og 16 år av en hjerneskade som oppstår under en ulykke. Disse vil trenge spesialpedagogisk bistand i kortere eller lengre tid

Vanskelig å oppdage hos barn

Det er ikke alltid lett å oppdage en ervervet hjerneskade hos et barn. Hjernen er fremdeles i utvikling og ettervirkninger av skaden kan først bli oppdaget på et senere stadium i utviklingen. Hos voksne er det derimot lettere å oppdage skader i ferdigheter og funksjoner fordi hjernen er ferdig utviklet.

– Hvis uhellet er ute, må vi ta barnets hjernerystelse på alvor. Hjernen heles langsomt, og barnet trenger derfor hvile og skjerming. Det viktigste rådet er å ikke starte for tidlig med aktiviteter, sier Sandhaug og fortsetter:

– Hvis barnet går for raskt tilbake til aktiviteter, kan det i verste fall gi en lang periode med nedsatt funksjonsevne.

Når et barn har slått hodet sitt, skal foresatte være på vakt.

– Dersom barnet er bevisstløst, forvirret, kaster opp eller har kramper, væske fra øre, nese eller hodet, bør vi reagere og kontakte sykehus eller legevakt, understreker Sandhaug.

Referanser:

Sandhaug, M, Andelic, N, Berntsen, SA, Seiler, S, Mygland Aa. Functional level during the first year after moderate ans severe traumatic brain injury: Course and predictors of outcome. Journal of Neurology Research 2011; 1(2)

Sandhaug, M, Andelic, N, Langhammer, B, Mygand Aa. Community integration two years after moderate and severe traumatic brain injury. Brain Injury. 2015; 12:1-6. Sammendrag.

Killi, EM. Meaning structures among adolescents with TBI. Nordic Psychology 2014, Vol. 66(4), 274–288. Sammendrag.