Deltakere i en studie fikk lese en falsk nyhet hvor enten ja- eller nei-siden i valgkampen i forkant av folkeavstemningen for selvbestemt abort i Irland, hadde blitt beordret til å ødelegge plakatene sine, fordi de var betalt med lobbyistpenger. (Foto: Murphy, G. m.fl)
Falske nyheter skapte falske minner
Nyhetene var rent oppspinn fra forskerne, men deltakere i studien var sikre på at de kunne huske at hendelsen hadde funnet sted. De beskrev til og med detaljer som ikke kom fram i nyheten.
Hukommelsen vår er ikke alltid til å stole på. Noen ganger husker vi ting som rett og slett ikke har skjedd.
Og slike minner kan være enkle å lage, viser det seg.
I en nylig publisert studie ble deltakere bedt om å lese seks nyhetssaker - to av dem var rent oppspinn som forskerne selv hadde skrevet.
Så ble de bedt om å vurdere: Husker du disse hendelsene?
Det viste seg at nesten halvparten av deltakerne mente at de kunne huske at de fiktive hendelsene hadde hendt.
Lagde falske nyheter
Forskningen ble gjort i Irland uka før folkeavstemningen om å gjøre selvbestemt abort lovlig.
Forskerne, som kom fra University College Cork og University College Dublin i Irland og fra University of California, Irvine, rekrutterte 3140 deltakere til å svare på en undersøkelse på nett hvor de blant annet svarte på om de skulle stemme ja eller nei til lovforslaget.
Så fikk deltakerne lese gjennom seks nyhetssaker som dreide seg om valgkampen og som viste begge sider av saken. To av disse nyhetene hadde forskerne fabrikert. Alle deltakere fikk se én falsk nyhet om nei-siden og én om ja-siden.
I ett eksempel stod det at ja-siden hadde blitt beordret til å ødelegge 25 000 plakater fordi de hadde kjøpt dem med penger fra amerikanske pro choice-lobbyister. Eller så fikk deltakerne lese den samme saken, bare at det var nei-siden som hadde blitt beordret til å ødelegge sine plakater fordi de var betalt av pro life-lobbyister.
Ingenting av dette hadde skjedd i virkeligheten.
Så måtte de svare på om de kunne huske denne hendelsen eller ikke – og om de hadde spesifikke minner knyttet til hendelsen.
Her var det flere alternativer for å avdekke om de hadde et konkret minne om hendelsen eller ikke – og om de bare antok at hendelsen hadde funnet sted, uten at de selv husket det.
Om de svarte at de bare antok at nyheten var sann, ble dette ikke regnet som at de hadde et minne knyttet til hendelsen, og disse deltakerne ble ikke tatt med i resultatet.
Falske minner i tråd med egne politiske meninger
Det viste seg at 48 prosent av deltakerne mente minst én av de to hendelsene var ekte, og at de selv kunne huske at det hadde hendt.
Av disse var det 37 prosent som kunne knytte et spesifikt minne til hendelsen og 11 prosent som hadde et mer generelt minne av at hendelsen hadde skjedd.
I tillegg viste det seg at de som skulle stemme ja, hadde lettere for å tro at hendelsen som satte nei-siden i et dårlig lys, hadde skjedd – og motsatt.
Og ikke nok med det: Noen av deltakerne la til egne detaljer om hendelsen som ikke hadde kommet fram i nyhetssaken.
En deltaker skrev «jeg synes ikke det var noe galt med det som skjedde, og plakatene skulle ikke ha blitt brent».
Men forskerne hadde ikke sagt noe om at plakatene skulle brennes, bare at de skulle ødelegges.
Holdt fast ved minnet, selv om nyheten var falsk
Og undersøkelsen stoppet ikke her.
For deltakerne ble nemlig gjort oppmerksom på at noen av nyhetene de hadde lest, var falske. Så ble de bedt om å peke ut de sakene de mente var rent oppspinn.
Selv ikke da vurderte deltakerne minnet sitt som falskt og pekte heller ut de andre nyhetssakene som fiktive.
– Dette viser hvor enkelt det er å skape falske minner blant velgere, til tross for en eksplisitt advarsel om at de har blitt vist falske nyheter, sier Gillian Murphy, hovedforskeren bak studien, i en pressemelding.
Mange av oss har trolig flere falske minner. For eksempel viste en britisk studie at det mange regner som sitt første minne, trolig er falskt. Minnet er ofte satt sammen av følelser de kan huske og fakta de har fra sin egen barndom. Og etter hvert legger vi ofte ubevisst til ting etter hvert.
Murphy påpeker at falske minner påvirker atferden vår.
– Om du skaper et falskt minne hos noen av om at de ble syke av å spise jordbæris, vil de ikke spise jordbæris lenger, kommenterer hun i et foredrag fra 2018.
– Det vekker bekymring med tanke på politisk feilinformasjon, sier hun.
Referanse:
Murphy, G. m.fl: False Memories for Fake News during Ireland’s Abortion Referendum. Psychological Science. (2019) (sammendrag) https://doi.org/10.1177/0956797619864887
