Det skal være den største ME-studien som noen gang er gjennomført, om vi teller antall forskere, penger, tester og prøver som ble gjennomført.

Antallet deltakere ble derimot ikke så mange.

Bak studien står det statlige National Institutes of Health (NIH) i USA, som bevilget 84 millioner kroner. Forskerne kom fra forskningssentrene til NIH og andre nasjonale og internasjonale forskningssentre. I alt 75 forskere fra ulike fagfelt deltok.

De var på jakt etter de biologiske mekanismene bak ME.

Rekrutteringen av deltakere var streng. 

Enstemmige vedtak i ekspertpanel

217 personer med ME/CFS ble intervjuet, og sykejournalene deres ble gransket. Av disse ble 27 valgt ut til videre evaluering. Flere av disse viste seg å ha andre sykdommer som ikke var oppdaget, inkludert kreft, muskel- og lungesykdom.

Bare 17 ble vurdert å ha ME/CFS av et enstemmig panel av leger med ekspertise på ME. Alle deltakerne hadde fått ME etter en infeksjon. 21 friske deltakere ble rekruttert til en kontrollgruppe.

Så kom pandemien, og den stoppet videre rekruttering av deltakere.

Men studien kom i gang.

Alle mulige prøver

Deltakerne tilbrakte minst en uke ved NIH der de gikk gjennom en mengde prøver.

Forskerne tok alle prøver og tester de kunne komme på, ifølge Avindra Nath, forskningsdirektør ved et av NIHs sentre, i Science.org.

Det ble tatt prøver av blod, hud, muskler og alle kroppsvæsker. Deltakerne ble undersøkt fysisk og mentalt gjennom mange ulike tester. Hjernene deres ble skannet. De tilbrakte tid i spesiallagde kamre, slik at forskerne kunne undersøke fordøyelse, energiforbruk, stoffskifte, søvn og tarm. De gjorde fysiske tester for å se hvordan hjerte, lunge og muskler reagerte på trening.

Nå er resultatene publisert i Nature Communications.

De peker mot at ME skyldes en dysfunksjon i hjernen.

Endring som forstyrrer

– Vi kan ha identifisert det fysiologiske senteret for utmattelse hos denne pasientgruppen. Utmattelsen kan komme fra en ubalanse mellom hva de tror de kan klare og hva kroppene deres kan gjøre, sier Brian Walitt, hovedforfatter av studien, i en pressemelding fra NIH.

Forskerne skannet hjernene til ME-pasientene. Det er ut fra disse bildene de konkluderer med at det er en endring i et bestemt område i hjernen til de med ME. Det forstyrrer toleransen for anstrengelse og påvirker følelsen av utmattelse. Analyser av spinalvæske støttet oppunder dette funnet.

Dette området i hjernen er med på å bestemme hvor mye innsats som skal legges inn i en oppgave. Da forskerne tok bilder av hjernen til deltakerne når de skulle gjøre noe fysisk, ble området mindre aktivt hos ME-pasientene, mens det ble mer aktivt hos de friske deltakerne.

Immunforsvaret påvirker hjernen

Andre tester viste at deltakerne med ME hadde et kronisk aktivert immunsystem. Selv om virus eller bakterier var ute av kroppen, fortsatte immunsystemet deres å bekjempe inntrengere.

Forskerne tror at det aktive immunforsvaret påvirker hjernen. Det fører til biokjemiske endringer, som igjen skaper problemer i kroppen.

Studien har fått stor oppmerksomhet i internasjonale medier. Mange ME-forskere har uttalt seg.

Flere berømmer grundigheten og omfanget på studien, blant annet professor Karl Morten, som forsker på ME på University of Oxford i England.

– Dette er en så viktig studie. Vi har hatt massevis av små studier som har vist at det kanskje er et problem med den ene eller andre cellen, men ingen har undersøkt alt i en pasient før, sa Morten til The Guardian.

Nancy Klimas forsker og behandler ME på Nova Southeastern University i USA.

– Den viktigste konklusjonen fra studien er at dette er en sykdom i hjernen. Den manglende evnen til å opprettholde energi kommer fra dette organet, sier Klimas til Science.

Det har lenge vært uenigheter blant forskere om årsakene til ME.

En eller to hjerner?

Vegard Bruun Bratholm Wyller er forskningsleder ved Barne- og ungdomsklinikken på Akershus universitetssykehus og professor ved Institutt for klinisk medisin på Universitetet i Oslo.

Han har forsket på ME/CFS siden 2003.

Wyller har tidligere forklart ME slik: ME skyldes en overfølsomhet i hjernen, hvor signaler fra omverdenen overtolkes fordi nervesystemet er i konstant alarmberedskap.

– Funnene i den nye studien passer veldig godt med både det jeg har sagt og med en rekke studier om den sentrale mekanismen ved fatigue, sier han til forskning.no.

Avindra Nath, lederen for studien, sier derimot til The New York Times at resultatene bekrefter at det handler om biologi, og ikke psykologi.

– Her synes jeg de går lenger enn studien gir dekning for. Det er veldig rart å sette et skille mellom den biologiske og den psykologiske hjernen. Det finnes veldig mye forskning som viser at man ikke kan trekke et slikt skille, sier Wyller.

– Hjernen er ikke skadet

Funnet i Naths studie dreier seg om en funksjonell endring i hjernen som forstyrrer hvordan ME-pasienter takler anstrengelse og utmattelse.

– Dette betyr ikke at hjernen er skadet eller har gått i stykker på noe vis. Det er en endring i hvordan hjernen fungerer hos de med ME. Det kan passe med at hjernen deres fortsetter å reagere som om kroppen er syk, selv om infeksjonen er borte for lengst, sier Wyller.

Hjernene våre jobber kontinuerlig med å forutse hva som vil skje videre.

– Hvis hjernen din forteller deg at en oppgave er mye mer krevende enn det den er, så vil du ikke klare å mobilisere de nødvendige områdene i hjernen til å gjøre oppgaven. Dette passer veldig godt med det vi generelt vet om utmattelse, uansett om det er ME eller andre former for fatigue, sier Wyller.

Fire av de ME-syke deltakerne ble friske underveis i NIH-studien.

Alt de ikke fant

– Dette kan handle om at hjernen er plastisk, altså om læring i vid forstand. Om hjernen har lært noe feil, som at kroppen fortsatt er syk, kan den lære noe nytt. Det henger godt sammen med at fire av pasientene ble friske, sier Wyller.

Deltakerne med ME gjorde det ikke dårligere enn de friske på en lang rekke tester, som søvn, hukommelse, læring, psykiske lidelser, lungefunksjon, transport av oksygen til muskelvev, muskelfibre, nervefibre, hvordan kroppen omformer energi til arbeid eller hvile, energiproduksjonen i cellene eller evne til å bekjempe infeksjoner. Problemer i alle disse tilstandene har tidligere blitt satt i sammenheng med ME.

– Styrken i denne studien er at forskerne har gjort en veldig grundig kartlegging, og de har fått mange negative funn, som det er viktig at blir publisert.

– Det har vært en tendens i ME-feltet til at bare positive funn blir publisert, selv om de kan være tilfeldige eller metodene ikke har vært gode. Her har sterke forskningsmiljøer vært med, og de har hatt mye midler. Forskerne har gjort veldig grundige tester, så deres negative funn er troverdige, sier Wyller.

Den nye studien får også kritikk.

For få deltakere

Lucinda Bateman, som behandler ME-pasienter på Bateman Horne Center i USA, er kritisk til utvalget av deltakere.

Alle deltakerne i studien hadde fått ME etter infeksjon og hadde hatt sykdommen i mindre enn fem år. I tillegg måtte de tåle både reisen til klinikken og alle prøvene og testene.

Det betyr at resultatene ikke helt gjenspeiler alle de som har ME/CFS, skriver Bateman i et innlegg på Facebook.

Professor Karl Johan Tronstad ved Institutt for biomedisin på Universitetet i Bergen peker også på antallet deltakere, som ble langt færre enn opprinnelig planlagt.

Forskerne kan ikke finne så mange forskjeller med få deltakere som de ville gjort med flere, ifølge Tronstad.

Han er også kritisk til hvordan forskerne tolker resultatene fra prøver og tester.

Andre forklaringer

– Forskernes tolkning av en mulig årsakssammenheng mellom funnene som angår dysfunksjon i hjernen og utmattelse, bygger på et svakt grunnlag. Slik vi ser på det, så finnes det andre og betydelig mer sannsynlige forklaringer på det som ligger bak, skriver Tronstad i epost til forskning.no.

Han ser også positive sider ved studien:

– Det viktigste med den nye NIH-studien er at den inneholder målinger som utvilsomt kan bli verdifulle for å belyse forhold i nervesystemet, immunsystemet og energiomsetningen hos de med ME/CFS. Men dessverre har ikke studien gitt så mange nye svar nå i første omgang, skriver Tronstad.

Selv forsker Tronstad på hvordan cellene i kroppen til ME-syke utnytter og omsetter energi. Kroppen trenger mer oksygen etter aktivitet, men Tronstad og kollegaene fant ut at hos noen går det mindre oksygen fra blodet og inn i cellene.

– Våre funn om energitilførselen til cellene hos ME-pasienter bygger på undersøkelser med betydelig flere forsøkspersoner. Da kan vi gå dypt inn i tallene og finne undergrupper av pasienter med ulike mønstre i endringene.

Veien videre

– Den nye NIH-studien gir ikke direkte ny innsikt som påvirker våre konklusjoner fra tidligere studier. Forskerne har ikke gått så langt i å sammenligne de nye dataene med tidligere funn, og vi vil selv undersøke om det er noe i det store datamaterialet som kan kaste nytt lys over det som vi har jobbet med.

De har blant annet gjort et funn i muskelprøver som styrker Tronstads hypotese om nedsatt forsyning av oksygen til cellene.

Testene fra NIH-studien viser derimot ikke forskjeller i energiomsetningen i cellene hos deltakerne med ME.

Forskerne bak den nye studien vil publisere nye studier basert på materialet de har samlet inn. Blant annet fant de flere forskjeller mellom menn og kvinner med ME.

De håper også at forskere vil teste om funnene gjelder for større grupper av ME-syke, men også for de med long covid, ifølge NIH. Og ikke minst håper de på at resultatene deres kan brukes til å finne fram til behandling.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanse: 

 Brian Walitt m.fl.: Deep phenotyping of post-infectious myalgic encephalomyelitis/chronic fatigue syndrome. Nature Communications, februar 2024

LES OGSÅ

Hvor mange har ME i Norge?

Folk kan bli friske av ME, long covid og utbrenthet, ifølge 50 forskere og leger