Fire par ansikter. Hvert av de venstre bildene ble vist for to makaker. Ved siden av er bildene forskerne tegnet basert på hjerneaktiviteten til apene. (Illustrasjon: Doris Tsao)
Fire par ansikter. Hvert av de venstre bildene ble vist for to makaker. Ved siden av er bildene forskerne tegnet basert på hjerneaktiviteten til apene. (Illustrasjon: Doris Tsao)

Gjenskapte ansikter fra hjerneaktivitet

Det ene bildet er av det faktiske ansiktet. Det andre bildet er gjenskapingen som forskere har gjort, bare ved hjelp av hjerneaktiviteten til aper som betraktet ansiktet. Forskningen kan ha løst et flere tiår gammelt mysterium.

Ikke alle er like gode til å kjenne igjen ansikter. Noen er til og med så dårlige at de kalles ansiktsblinde.

Men stort sett er både vi mennesker og våre primatslektninger ganske gode til å kjenne igjen våre artsfrender. Hvorfor og hvordan dette foregår, har lenge vært et mysterium for forskerne.

Nå er vi kanskje litt nærmere et svar på gåten.

Spesialiserte ansiktceller

Det er særlig seks områder i hjernen vi tar i bruk når vi ser et fjes. I akkurat disse områdene er det hopet opp celler som blir ekstra ivrige når vi bokstavelig talt står ansikt til ansikt med noen.

Disse cellene kaller forskerne for ansiktceller. Noen har foreslått at vi har en slik celle for hvert mulige ansikt. Problemet med denne teorien er at vi kan kjenne igjen langt flere ansikter enn antall ansiktceller skulle tilsi.

– Du kan potensielt kjenne igjen seks milliarder mennesker, men du har ikke seks milliarder ansiktceller, sier professor Doris Tsao ved California Institute of Technology.

Hun så derfor etter en annen løsning. Og på en måte fant hun den i matematikken.

Ansiktet – et regnestykke?

Sammen med kollega Steven Le Chang fant hun 50 variabler som til sammen kan beskrive ethvert ansikt. 25 variabler angir fasongen på fjeset, for eksempel avstanden mellom øynene eller høyden på hårfestet. Den andre halvparten beskriver andre trekk som hudtone og øyefarge.

Her kommer apene, nærmere bestemt to makaker, inn i bildet. De ble nemlig utstyrt med elektroder i hjernen som skulle overvåke hva som skjedde når ansiktcellene til apene ble aktivert.

Cellene oppførte seg nesten helt i tråd med de 50 variablene. Til forskernes store overraskelse.

– Vi hadde alltid trodd at ansiktcellene var mye mer kompliserte, sier Tsao i en pressemelding.

– Men det viser seg at hver ansiktcelle bare måler avstanden langs en enkelt ansiktsakse og ikke bryr seg om de andre, sier hun.

– Løser gammelt mysterium

– Dette er en revolusjon i nevrovitenskapen, sier professor Rodrigo Quian Quiroga ved Universitetet i Leicester ifølge The Guardian.

– Dette løser et flere tiår gammelt mysterium, sier Quiroga, som ikke selv vært involvert i denne studien.

CSI neste?

Nest skritt for Tsao og Le Chang var å se om de kunne bruke hjerneaktiviteten til å gjenskape ansiktene. Og da blir det nesten litt spooky.

For som du kan se på illustrasjonene i denne artikkelen, er de forbausende like.

Flere eksempler på hvor godt forskerne klarte å rekonstruere ansiktene. (Illustrasjon: Doris Tsao)
Flere eksempler på hvor godt forskerne klarte å rekonstruere ansiktene. (Illustrasjon: Doris Tsao)

Det var ikke mange hjerneceller som skulle til heller. Ved å se på aktiviteten i bare 2015 ansiktceller kunne de tegne nesten eksakte kopier av bildene som ble vist til makakene.

– Koden til ansiktcellene viste seg å være ganske enkel så fort vi hadde de rette variablene, sier Le Chang i pressemeldingen.

Tsao har stor tro på at dette kan bli nyttig langt utenfor hjerneforskermiljøet.

– Man kan se for seg at det kan brukes av kriminalteknikere til å gjenskape ansiktet til en kriminell ved å analysere hjerneaktiviteten til et vitne, sier hun.

Men dit er det nok et stykke fram.

Foreløpig kan de ikke skryte av mer enn at de kan gjenskape ansiktsbildet en ape ser på – mens apen ser på bildet.

Referanse:

Le Chang og Tsao: The Code for Facial Identity in the Primate Brain. Cell, juni 2017, doi: 10.1016/j.cell.2017.05.011.

Powered by Labrador CMS