Biskop Peder Winstrup fra Lund i Sverige døde vinteren 1679 i en alder av 74 år.

Han ble gravlagt i en krypt i Lund domkirke.

Nå – tre århundrer seinere – er levningene hans så godt bevarte at forskere kan si noe om opprinnelsen av tuberkulose.

Et mulig offer for en pandemi

Om Biskop Winstrup døde av tuberkulosen som hadde infisert lungene hans, vet vi ikke.

Men dette var i en tid da mange mistet livet i det som ble starten på «Den hvite pest», eller tuberkulosepandemien, som herjet i Europa etter middelalderen.

Sykdommen blusset opp på 1800-tallet, og i Norge stod den bak hvert femte dødsfall rundt århundreskiftet.

Tuberkulose er vanligvis forårsaket av bakterien Mycobacterium tuberculosis. Nesten en fjerdedel av verdens befolkning har vært eksponert for tuberkulose-bakterien, men de fleste utvikler aldri sykdommen.

Likevel er tuberkulose den dødeligste infeksjonssykdommen vi har i verden i dag, ifølge Verdens helseorganisasjon. Hver dag dør over 4000 av sykdommen.

En mye yngre sykdom

Ingen vet hvor lenge tuberkulose har fulgt menneskene, men sykdommen har etter alt å dømme vært med oss i mange tusen år.

Spor av tuberkulose har tidligere vært påvist i tusen år gamle levninger av mayaindianere i Mexico og hos egyptiske mumier.

I 2013 ble de aller eldste sporene av tuberkulose avdekket i et skjelett fra en ungarsk steinaldergrav.

Nå tror forskerne de har kommet nærmere svaret, nemlig at sykdommen er mye yngre enn tidligere antatt.

Ved hjelp av biskop Winstrups mumie har de kommet fram til at tuberkulose oppstod i mennesker for 6000 år siden.

DNA funnet i lungene

Det var forkalkningene i lungene til Winstrup som ga forskerne håp om å finne DNA fra tuberkulosebakterien.

Og det gjorde de.

Fra disse forkalkningene fant de det mest komplette arvemateriale fra tuberkulosebakterien som noen gang er blitt rekonstruert, ifølge pressemeldingen.

Sammen med DNA fra andre arkeologiske funn som tidligere har blitt gjort av tuberkulose, tok forskerne en ny kikk på spørsmålet om alderen til bakterien – med biskopens dødsdag som et svært nøyaktig kalibreringspunkt.

De brukte flere såkalte molekylære dateringsmodeller, som alle sammen pekte på en relativt ung Mycobacterium tuberculosis.

– Resultatene overgikk forventningene våre. Vi kan nå endre oppfatningen om når denne sykdommen utviklet seg og begynte å spre seg blant mennesker, sier Torbjörn Ahlström, professor i historisk osteologi ved Lunds universitet i Sverige.

Han er en av forskerne bak den nye studien, som nylig ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Genome Biology.

Nå håper Ahlström og kollegaene at de vi vil finne enda mer godt bevart DNA, også fra tidsperioden da tuberkulosen utviklet seg.

Da vil forskerne kunne bli enda sikrere på opprinnelsen av sykdommen som fremdeles tar liv over hele verden.

Referanse:

Torbjörn Ahlström m.fl: A seventeenth-century Mycobacterium tuberculosis genome supports a Neolithic emergence of the Mycobacterium tuberculosis complex. Genome Biology. August 2020. DOI: https://doi.org/10.1186/s13059-020-02112-1

Les også

Kan gamle vaksiner mot polio og tuberkulose brukes som våpen mot det nye koronaviruset?