Nå vet forskerne hvorfor torsk i Østersjøen har krympet
Overfiske ser ut til å ha drevet frem genetiske endringer hos torsken, ifølge en ny studie.
Torsken i Østersjøen har krympet på grunn av genetiske endringer i kombinasjon med miljøpåvirkning, ifølge en ny studie.(Foto: Thorsten Reusch, GEOMAR)
For mange dyr er mennesket det farligste rovdyret. Jakt og fiske har potensial til å drive frem evolusjon hos arter. Det kan skje dersom enkelte egenskaper gir større sjanse for å overleve.
Det ser ut til å ha skjedd med torsk i Østersjøen.
Siden 1990-tallet har det gått nedover med bestanden. Det ble innført fiskeforbud i 2019, som fortsatt er i kraft, men bestanden har ikke kommet seg.
Samtidig har fiskene krympet. En kjønnsmoden torsk i den østlige bestanden var i 1996 rundt 40 centimeter. I dag er de gjerne bare 20 centimeter, ifølge en ny studie som er publisert i tidsskriftet Science Advances.
En del av årsaken ser ut til å være at fiske har drevet frem genetiske endringer hos torsken, ifølge studien.
– Bekymringsfullt
Mens store fisk har blitt halt inn, har mindre fisk kanskje i større grad kommet seg unna og fått flere avkom.
– Når de største individene konsekvent fjernes fra bestanden over mange år, får mindre fisk som modnes raskere en evolusjonær fordel, sier professor Thorsten Reusch i en pressemelding.
Han er forsker ved GEOMAR Helmholtz Centre for Ocean Research i Kiel i Tyskland.
– Det vi observerer, er evolusjon i praksis, drevet av menneskelig aktivitet. Dette er fascinerende vitenskapelig, men økologisk sett dypt bekymringsfullt.
For ikke så lenge siden kunne torsken i Østersjøen være over en meter. Her er den finske biologen Eero Kalevi Aro under feltarbeid i 1987.(Foto: Jesper Bay, Danish Institute for Fisheries and Marine Research)
Vanskelig å skille fra miljøpåvirkning
Marte Sodeland er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder og forsker på evolusjon og biodiversitet. Hun synes den nye studien tar opp et interessant tema.
– Vi har for så vidt visst lenge at fiskeri påvirker fiskebestander på evolusjonært nivå, men forskerne klarer å komme litt nærmere å forklare det molekylært.
Selv om fiske har potensial til å endre bestanden genetisk, har det vært vanskelig å bevise i praksis.
– Man trenger gjerne store datasett. I et naturlig miljø er det veldig mye annet som spiller inn. Det er vanskelig å skille effektene av fiskeri fra miljøfaktorer og andre typer påvirkninger, sier Sodeland.
Andre årsaker til dårlig vekst kan være klimaendringer, endring i vannkjemi, endret dynamikk mellom forskjellige arter, lavere tilgang på mat, eller at maten endrer næringsinnhold.
I studien har forskerne brukt et samling av 152 øresteiner fra torsk i Østersjøen.
Annonse
Det dannes påleiringer på øresteinene hvert år. Det kan brukes til å se på vekst og alder, litt som årringer i trær.
Ved hjelp av kjemiske analyser og DNA-sekvensering har forskerne studert vekst hos torsk som levde på ulike tidspunkt mellom 1996 og fram til i dag.
Da så de at fiskene vokste dårligere i nyere tid.
– De gjorde genetiske analyser og prøvde å se på endring i genvarianter som de knytter opp mot kjente kandidatgener for vekstrate, sier Sodeland.
Disse områdene i genomet hadde endret seg mer enn andre deler av genomet og på et lignende vis. Det tyder på at det var et ytre press som favoriserte endring i disse genene.
Torsk som vokser sakte og blir kjønnsmodne når de er mindre i størrelse, ser ut til å ha hatt en evolusjonær fordel.
Sodeland påpeker imidlertid at det er et relativt lite datasett som er brukt.
– Det er ikke veldig signifikante funn, selv om de finner endring i tilvekst i datasettet, så er ikke bevisene for den molekylære endringen kjempesterke. Det skriver forskerne selv også, sier Sodeland.
– Det bør forskes videre på om genene de peker på har variasjon som påvirker vekst, og i hvilken grad disse genene er påvirket av seleksjon fra fiskeriet.
Sodeland synes uansett at studien kan gi et varsko.
– Vi har jo fiskebestander langs kysten i Norge som er veldig presset. Vi trenger å tenke oss litt om og sørge for å bevare den genetiske variasjonen som gjør fiskebestandene robuste.
Annonse
Dersom fiskene mister den genetiske variasjonen som gir god vekst, blir det mye vanskeligere å få bestanden tilbake til slik den var.
