Seierherrene i en krig skriver historien om den. Men etter mange år begynner andre å grave i den vonde fortiden.

De siste årene er flere blitt kjent med selvmordsepidemien som rammet Tyskland under krigens siste dager.

Tragedien har fram til nylig vært nær knyttet til nazismens nederlag. Det kan ha bidratt til at den ikke har fått noen plass i historien om krigen.

Selv om mange pårørende av ofrene visste hva som hendte.

Selvmord som smitter

Selvdrapene som et stort antall tyskere utførte under mai-dagene for 75 år siden, framstår nå i ettertid også som et mulig historisk eksempel på et fenomen noen psykologi-forskere er opptatt av:

Selvmord som smitter mellom mennesker.

– Det er ingen tvil om at dersom noen i et sosialt system tar livet sitt, så kan det påvirke andre. Det kan for eksempel gjelde i sammenhenger hvor et samfunn er i krise på grunn av krig eller andre årsaker, sier Lars Mehlum. Han er professor i suicidologi og leder av Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging ved Universitetet i Oslo

Sto midt i sammenbruddet

Historien om massedrapene på jøder og andre folkeslag har med all god grunn fått en stor plass i historien om 2. verdenskrig.

Men krigen har også flere kapitler som er lite belyst eller nesten ikke omtalt. Ett av dem handler om skjebnen til titusener av tyske kvinner, barn og menn som sto midt oppe i det totale sammenbruddet maidagene 1945.

Den tyske historikeren Florian Huber har nå bidratt til å rette søkelys mot hva som hendte, gjennom boken «Barn, lov meg at du skyter deg». Boken som er blitt en internasjonal bestselger – og som også er kommet på norsk – forteller nettopp om selvmordsbølgen som i 1945 skyllet over Tyskland.

Dette var mennesker som følte at det åpnet seg en avgrunn under dem etter at Hitler hadde skutt seg 30. april. Mange tyskere så da døden som eneste utvei.

Hvor mange som tok sitt eget liv vet vi ikke. Florian Huber mener det er snakk om titusener av mennesker.

Frykten for voldtektene

Huber forteller blant annet historien om småbyen Demmin nær Østersjøen i det nordøstlige hjørnet av Tyskland.

Bare her utførte kanskje så mange som tusen mennesker selvmord i mai for 75 år siden. Da Den røde hær fra Sovjetunionen nærmet seg byen tok folk gift, hengte seg eller skjøt seg. Men flest skal ha druknet seg i den grunne Peene-elven som renner gjennom Demmin.

En vesentlig grunn til selvmordene var frykten for soldatene i Den røde hær, redselen hos kvinner for å bli voldtatt eller mishandlet. En frykt innbyggerne i byen var blitt innprentet gjennom tysk propaganda.

Kvinnene i Demmin smurte ansiktene sine inn med møkk og aske for å gjøre seg uattraktive for de sovjetiske soldatene.

Frykten var ikke grunnløs. Hvor mange tyske kvinner som ble voldtatt under krigens siste dager og okkupasjonen etterpå vet vi ikke sikkert. Noen historikere har konkludert med så mange som to millioner. Flere mener at det iallfall var snakk om flere hundre tusen voldtatte kvinner.

Selv om også vestlige soldater utførte voldtekter, er det ingen tvil om at soldater fra Sovjetunionen som gikk inn i det østlige Tyskland gjorde seg skyldige i klart flest slike krigsforbrytelser. Historikere som Anne Applebaum mener det finnes belegg for at Stalin ga beskjed om å overse at soldatene hans «hadde det litt gøy med kvinner, etter alt de hadde gjennomgått.»

Hitler og den totale undergang

Men frykten for voldtekt og mishandling var langt fra den eneste grunnen til de mange selvmordene i Tyskland maidagene 1945.

Mange tyskere visste godt at de burde føle seg delaktige i Adolf Hitlers og nazismens forbrytelser, mener Florian Huber. De kjente til det forferdelige som hadde hendt med både jøder og andre folkeslag øst for Tyskland. Mange var redde for hva som kom til å skje når Der Führer var borte og Det tredje riket raste sammen rundt dem.

Hitler selv kan på slutten av sitt liv ha vært besatt av tanken på den totale undergang. Hans eget selvmord 30. april var sluttstreken for en krig som hadde kostet minst 50 millioner mennesker livet. Da diktaturet og nazi-ideologien hans gikk under, følte nok mange at også Tyskland gikk under.

Forfatteren Joachim Fest skriver i sin kjente biografi «Hitler» at Føreren var en lite dyktig leder både i fred og krig. Han hadde til gjengjeld mye karisma. Med sine retoriske evner klarte han å bygge en mytologisk kult rundt sin egen person.

Selv om Hitler antakelig deltok lite i det daglige styret av landet sitt, så var det nazistiske Tyskland bygd opp rundt Hitler og hans person.

I nazi-ideologien hans inngikk en slags ide om alt eller intet.

Følte at de sto foran intet

Da Hitler var død, følte antakelig mange tyskere at de stor foran intet.

Likevel mener historikeren Florian Huber at Hitlers selvmord i Berlin ikke spilte noen direkte rolle for bølgen av selvmord som rullet over Tyskland for 75 år siden.

Han peker i stedet på det psykologiske fenomenet Werther-effekt.

Det handler om at noen begynner å gjøre selvmord – og at dette imiteres av andre. I dag er psykologer og helsepersonell spesielt engstelige for selvmord begått av kjente personer. Selvmordsmitte og klusterselvmord er andre begreper som sier noe om det samme.

Werther er hovedpersonen i Goethes roman «Den unge Werthers lidelser» fra 1774. Werther tar sitt eget liv etter å ha blitt avvist av en kvinne. Folk som leste boken den gang skal ha blitt påvirket til å gjøre det samme og derfor ble boken forbudt i deler av Europa.

Forklaringen hos hvert enkelt individ

Lars Mehlum, forskeren i suicidologi ved Universitetet i Oslo, peker også på at det ikke alltid har vært noen stor interesse for å se på hva som skjer med den tapende parten i en krig. Derfor er det begrenset hva vi vet om det som hendte i Tyskland rett etter krigen.

– Klustersmitte har helt sikkert hatt en betydning for de mange selvmordene i Tyskland da krigen var over. Men jeg tror ikke at dette var den viktigste årsaken.

– Det var nok heller andre underliggende årsaker som lå bak da folk valgte å ta sitt eget liv, sier han.

Mehlum mener at vi kanskje vel så mye må lete etter sammenhenger hos hvert enkelt individ, enten folk hadde stått på feil side under krigen eller det handlet om en intens frykt for invaderende soldater eller frykt for hva som ville skje i framtiden.

– Under store sosiale endringer i et samfunn kan det heller være de dramatiske omstendighetene som forklarer mye av oppblomstringen av selvmord.

Også livsglade personer snakket om selvmord

Det var forbudt å begå selvmord i Nazi-Tyskland. Men forbudet fantes ikke lenger da Hitler hadde tatt sitt eget liv.

Historikeren Florian Huber later ikke til å være i tvil om at det oppsto en Werther-effekt med selvmordsmitte, da Det tredje rike gikk under. Han beskriver i boken sin hvordan håpløsheten og undergangsstemningen grep menneskene. Enkeltmennesker som var kjent for å være livsglade personer, begynte å snakke med andre om hvordan man kunne ta livet av seg.

Klart flest tok sitt eget liv i den østlige delen av Tyskland. Men det var også flere som gjorde det i den delen av Tyskland som etter krigen skulle bli Vest-Tyskland.

I DDR (Øst-Tyskland) var selvmordene et ikke-tema etter krigen. Å snakke om dette kunne jo innebære at noen rettet kritikk mot Den røde hær og Sovjetunionen.

Huber peker også på at selvmordsepidemien i Tyskland maidagene 1945, ikke passer inn i et tradisjonelt mønster hvor noen er gjerningsmenn og andre er ofre.

Selvmorderne var i tillegg ofte ganske alminnelige mennesker. Det gjør fortellingen om dem enda vanskeligere.

Ikke lenger et tabu i Tyskland

Salgssuksessen som boken hans har hatt, vitner likevel om behovet mange nå har for å snakke om dette.

– Da jeg begynte å samtale med pårørende til dem som tok sitt eget liv, var det især i øst en befrielse for mennesker å få lov til å snakke om fenomenet, sier Huber i et intervju med danske Kristelig Dagblad.

– Noen pustet bokstavelig talt lettet ut og sa: «Endelig kan vi få fortelle historien vår.»

Tittelen på boka Huber har skrevet, er hentet fra en av de mange personlige samtalene han hadde med mennesker som opplevde krigens siste dager. En far rakte den 21-årige datteren pistolen sin og ba henne om «å love å skyte seg selv når russerne kom.»

Huber mener at selvmordsepidemien i 1945 ikke lenger er noe tabu i Tyskland. Når folk likevel ikke snakker om temaet, handler det mer om at mennesker må bli i stand til det.

Selvmordsbølge i Norge i 1945

Selvmordsforsker Lars Mehlum forteller at det også i Norge var en markert økning i selvmord rett etter krigen. Noe få antakelig har hørt om.

– Når vi ser på den norske selvmordsstatistikken for året 1945, så var det klart flere som tok sitt eget liv det året enn både før og etter.

Mehlum synes dette er ganske spesielt.

– Men så vidt jeg vet, er det ingen som har studert disse selvmordene. Så vi vet ikke sikkert hva de kan skyldes.

– Kanskje handlet det om noe av det samme som vi så i Tyskland?

– Kanskje var det flest utstøtte mennesker som tok sitt eget liv. Eller var det fordi mange også i Norge fryktet for framtiden? Eller var det andre årsaker?

Professoren i psykiatri minner om at vi hadde et ganske omfattende rettsoppgjør i Norge etter krigen, mer omfattende enn i de fleste andre okkuperte land. Flere enn 50 000 mennesker fikk dommer for landssvik, ifølge norgeshistorie.no.

– Men som sagt, ingen har forsket på dette. Så vi vet ikke noe om sammenhenger her.

Klusterselvmord i Norge

Selvmord som smitter mellom mennesker er et fenomen det er blitt rettet mer oppmerksomhet mot i nyere tid. Særlig er man blitt oppmerksom på medias rolle.

– Normalt ser vi at dersom det ikke har hendt noe spesielt i et samfunn og vi får en oppblomstring av selvmord i en gruppe, så har disse personene gjerne direkte eller indirekte vært del av et miljø. De har tilhørt samme skole, samme arbeidsplass, samme gruppe eller de har vært sammen gjennom medier på internett, sier Mehlum.

En norsk samlestudie konkluderer med at klusterselvmord er et sjeldent fenomen og at vi fortsatt vet lite om hvordan selvmordsmitte kan forhindres. Forskning og kunnskap på feltet er begrenset, påpeker forfatterne bak samlestudien.

Kilder:

Anne Applebaum· «Iron Curtain, The Crushing of Eastern Europe», Doubleday, 2012.

Kristeligt Dagblad: «Titusinder af tyskere tog livet af sig selv i krigens sidste dage: Pludselig stod de foran intet», 5. mai.

Kristeligt Dagblad: « 75-året for Hitlers selvmord: Der Führer var besat af den totale undergang», 27. april.

Norman M. Naimark: «The Russians in Germany. A History of the Soviet Zone of Occupation, 1945–1949».

Wikipedia: «Mass suicide in Demmin», Artikkelen.

Wikipedia: «Rape during the occupation of Germany», Artikkelen.

Ida Sund Morken m.fl: «The effects of interventions preventing self-harm and suicide in children and adolescents: an overview of systematic reviews», F1000 Research, 2019.

Les også

Hvem var egentlig den typiske «tyskerjenta»?