Femte sesong av hitserien Game of Thrones er nettopp lansert av HBO, og i kveld kan norske seere få med seg andre episode.

I serien kjempes det om kronen i riket Westeros – og retten til å sitte på jerntronen.

Men selv om fantasy-serien inneholder både drager, trollkvinner og hvite vandrere, har forfatteren aldri lagt skjul på at en stor del av handlingen er inspirert av virkelige hendelser, personer og steder.

Fra Rosekrigene til Westeros

I de første tre sesongene står kampene om å komme til makten i Westeros primært mellom familien Stark fra nord og familien Lannister fra sør.

Forfatteren bak suksesserien, George R.R. Martin, har fortalt at særlig de engelske Rosekrigene har vært en inspirasjonskilde. Disse krigene foregikk i England i perioden 1455–1485, mellom husene York og Lancaster.

– Westeros ligger sannsynligvis nærmere middelalderens England enn noe annet. Og selv om jeg har hentet inspirasjon fra mange deler av historien, er nok Rosekrigene den historien min er tettest på, forteller Martin i et intervju med magasinet Rolling Stone.

Gunner Lind, professor i historie ved Københavns Universitet, forklarer at Rosekrigene var en konflikt mellom adelsslekter:

– Det var ikke en krig mellom land. Det var en krig om hvem som skulle være konge. Husene York og Lancaster mente begge de hadde krav på tronen. York var hovedstaden i det nordlige England, og Lancaster i det sørlige, selv om det geografisk er plassert midt, forteller Lind.

Også Nils Hybel, førsteamanuensis i historie ved Københavns Universitet, er opptatt av Rosekrigene.

– Begge husene hadde arverett til tronen. Derfor var det makten som avgjorde hvem som fikk den, forklarer han.

Skiftende allianser

Gunner Lind forklarer at arvefølgen ikke lå like fast som i dag. Det var derfor perioder da det ikke var helt klart hvem som skulle arve tronen. Resultatet var ofte kriger mellom grenene av den samme familien.

Og akkurat som i Game of Thrones kunne man ikke kjenne seg altfor sikker på hvem som var allierte og hvem som var fiender.

– Under Rosekrigene var det skiftende allianser. Alle stormennene forsøkte å verne sine interesser, forklarer Hybel.

Kostet mange liv

Selv det var mange slike kriger, har Rosekrigene blitt spesielt berømte. Det er fordi England er et av de store landene i Europa, og fordi krigene varte lenge. I tillegg foregikk konflikten forholdsvis sent i middelalderen, slik at vi vet derfor mye om den.

Gunner Lind forteller at Rosekrigene var svært blodige og varte i flere generasjoner. Den gang skilte man ikke mellom sivile og militære tap.

– Alle menn gikk med sverd og deltok i krig når det var behov for det. Men samfunnet var veldig fattig, og når det var krig, forsvant lov og orden. Det kaoset krigen medførte, rammet befolkningen hardt, i form av branner, hungersnød og sykdom, forklarer han.

Hadrians mur og ismuren

I Game of Thrones beskytter en flere hundre meter høy mur av is det siviliserte Westeros mot det utemmede nord, hvor de ville nordboerne og de hvite vandrerne holder til.

I et intervju med den britiske avisen The Journal avslørte George R.R. Martin at muren er inspirert av betydelig lavere forgjenger, den som ble bygget av Hadrian.

Lind forteller at Hadrians mur ble bygget i antikken, på grensen mellom det romerske England og det ville nord.

– Hadrians mur ble bygget 122 e.Kr. av den romerske keiseren Hadrian. England var på det tidspunktet en del av Romerriket, og man bygget muren for å holde unna de ville skottene, sier Lind.

I romernes tid bygget man også 14 fort langs muren. Her var det garnisoner, slik at romerne kunne rykke ut og forsvare territoriet hvis det ble nødvendig, eller dra ut for å patruljere muren.

En liten mur av stein

Hadrians mur var ikke mer enn 5–6 meter høy. Den har ikke vært like uoverkommelig den man finner i Game of Thrones.

– Muren har sikkert ikke vært så vanskelig å komme over, men den har vært nyttig likevel. Folk har visst hvor grensen gikk, og hvor de var i sikkerhet. Men uten vakter var den ubrukelig, sier Lind.

Hodene rullet på Edinburgh Castle

En av de mest omtalte scenene fra Game of Thrones er også inspirert av virkeligheten: det blodige bryllupet fra tredje sesong. I denne scenen blir tre av seriens hovedpersoner brutalt slaktet under et bryllup.

Inspirasjonen er en hendelse fra 1440, som senere har blitt kalt Den sorte middagen.

Michael Brown er professor ved det skotske universitetet St. Andrews og ekspert på det skotske kongehusets historie. Han forklarer:

– Den svarte middagen var et ledd i en kamp om innflytelse i 1440, mens kong James II av Skottland var ti år gammel. Kongens rådgivere, William Crichton og Alexander Livingston, ville sikre sine posisjoner og fryktet makten fra den 16 år gamle jarlen William VI av Douglas.

De hadde ikke mulighet til å utfordre jarlen direkte. I stedet inviterte de ham til et møte med den unge kongen på Edinburgh Castle.

– Ved middagen ble jarlen, lillebroren hans og en tredje mann overmannet i slottets store hall. De ble straks tatt med ut og halshogd, forteller Brown.

– Det var risikabelt å være en del av kongens hoff i denne perioden. Det har også vært lignende episoder i Skandinavia.

Historien er full av blodige begivenheter. Og en ting er sikkert: I Game of Thrones vil blodet fortsette å flyte.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.