Flere langvarige hetebølger rammet Europa denne sommeren.
Ifølge earth.org opplevde også Norge og Sverige hetebølger denne sommeren. I Spania og Portugal steg temperaturene til 46 grader. I Frankrike stengte skolene og Eiffeltårnet på grunn av værmeldinger om 41 grader tidlig i juli.
Etter hvert som klimaet blir varmere, får de høye temperaturene fysiske konsekvenser, for natur, samfunn og oss mennesker.
Forsker Iulia Marginean ved Institutt for geofag på Universitetet i Oslo har sett på klimarisiko ved ekstrem varme i byer og konsekvenser for folkehelsen.
– I de mest ekstreme tilfellene kan hetebølger føre til for tidlig død, sier forsker Iulia Marginean.(Foto: Privat)
– Ekstrem varme er en av utfordringene med klimaendringer. Spesielt for dem som bor urbant. Mørke, ugjennomtrengelige flater i byene bidrar til den urbane varmeøye-effekten. Asfalt og betong absorberer varmen fra solen. Det gjør byene betydelig varmere enn områdene omkring, sier hun.
Ekstreme hetebølger får følger
Vedvarende hetebølger kan ha betydelige konsekvenser. Spesielt for sårbare grupper. I en studie fra 2023 anslo forskere at over 60.000 dødsfall i Europa mellom 30. mai og 4. september 2022 var knyttet til varme.
Av disse ble omkring 4.800 dødsfall registrert i aldersgruppen 0–64. Videre registrerte de 9.200 dødsfall i aldersgruppen 65–79. Blant personer på 80 år og eldre var det over 36.000 dødsfall.
Forskerne registrerte også at det var 63 prosent flere dødsfall blant kvinner sammenlignet med menn.
Marginean har undersøkt hvordan klimaendringer påvirker helserelatert klimarisiko i urbane områder. Hun kombinerte forskning om konsekvenser av klima med innsikt fra epidemiologi og samfunnsvitenskap.
Epidemiologi er læren om sykdommers forekomst, utbredelse og årsaker i befolkningen.
Ekstrem varme påvirker helse
Forskerne skiller mellom direkte- og indirekte helsevirkninger.
De direkte kan resultere i heteslag. Det kan også være forverring av eksisterende sykdommer og reduksjon i mental helse. Dette registreres ved sykehusinnleggelser.
– I de mest ekstreme tilfellene kan det føre til for tidlig død, sier Marginean.
De indirekte helsevirkningene er der hetebølger kan øke smitteoverføring av enkelte smittsomme sykdommer. De kan også påvirke helsevesenet og -fasiliteter. I tillegg kan de påvirke økosystemer ved å øke tørke og brann. De kan også gi dårlig luftkvalitet.
Marginean forklarer at symptomene på påvirkning av hetebølger kan variere fra mildt ubehag til mer alvorlige reaksjoner.
Mildt ubehag kan vanligvis lindres ved å ta individuelle forholdsregler. De mer alvorlige kan være besvimelse, utmattelse og heteslag som krever akuttbehandling.
Annonse
– I tilfeller av heteslag bør personen legges inn på sykehus. Den ultimate konsekvensen av heten er for tidlig død, påpeker hun.
Ekstrem varme påvirker ikke alle likt. Det har større innvirkning på personer i sårbare grupper. Sårbarhet er tendensen til å bli mer påvirket av hete på grunn av for eksempel alder, kjønn, sosioøkonomisk status og lignende.
Grupper med høy risiko
Sårbarhet er også påvirket av eksponering, følsomhet og hvor godt man klarer å tilpasse seg forandringer. Noen mennesker har en lavere toleranse for varme enn andre.
Tilgang til vann og avkjølende muligheter er gode tiltak, som denne fontenen nær Oslo S.(Foto: Gunn Kristin Tjoflot)
– Personer med kronisk funksjonsnedsettelse, gravide kvinner, små barn og eldre voksne er mest utsatt. Det er også enkeltpersoner i utfordrende livssituasjoner. Det kan være hjemløse som lever ute eller arbeidere som jobber med fysisk krevende oppgaver, forklarer Marginean.
Risikoen for helse kan reduseres
Flere løsninger for tilpasning kan innføres på nasjonalt, kommunalt og individuelt nivå.
– Et overordnet klimatiltak er reduksjonen av klimagassutslipp. Det kan vi oppnå for eksempel ved å gå over til fornybare energikilder som et alternativ til fossile brensler, sier forskeren.
Vind-, vann- og solenergi er kanskje de mest vanlige fornybare energikildene.
Marginean sier at myndighetene også kan pålegge krav om reduksjon av karbonutslipp i forskjellige sektorer.
– Selv om dette er et nødvendig steg, er reduksjon av utslipp ikke tilstrekkelig for å motvirke de allerede synlige negative virkningene fra klimaendringer, sier hun.
– Vi må også tilpasse oss det varmere klimaet. Lokale tiltak kan være å øke skogarealene og skape mer grøntareal i byene. Å øke grøntområdene bidrar også til å redusere urban luftforurensning, påpeker hun.
Annonse
Det er lokale myndigheter som har ansvaret for å utvikle strategier for å beskytte innbyggerne mot virkningen av hetebølger.
Dette inkluderer vanligvis å utstede varsler om hetebølger, sikre tilgang til drikkevann og håndtere varmebelastning i bygninger. Lokale tiltak fokuserer også på nødetater, som brannvesen og sykehus. De skal også sikre offentlig transport og tilgang til tjenester under hetebølger.
Tiltak i helsevesenet kan innebære å midlertidig øke personalet i akuttmottak. De kan også lære opp personalet i håndtering av hetebølger, skaffe nødvendig medisinsk utstyr og hjelp rettet mot sårbare grupper.
Når hetebølgen slår til
Det vanligste rådet til innbyggere i store byer under hetebølger inkluderer å unngå utendørs aktiviteter i de varmeste delene av dagen. Videre bør man oppholde seg i skyggen og holde seg informert.
– Ved varsel om hetebølge i urbane områder kan enkeltpersoner tilpasse seg. De kan redusere aktivitetsnivået og kle seg passende for forholdene. Det er også viktig å drikke rikelig med vann. Folk endrer ofte sine daglige rutiner og kjøler hjemmene sine ved å øke ventilasjonen og sørge for skygge, sier Marginean.
Plan for varme og helse
Hetebølger i urbane områder kan føre til dødsfall, spesielt blant sårbare grupper. Derfor er det nødvendig med handlingsplaner og tiltak.
Ifølge Marginean er det viktig å inkludere sårbare grupper.
Referanse:
Iulia Marginean: Heat impacts on human health in cities and the role of vulnerability in climate risk. Interdisciplinary research on urban overheating. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo, 2025. Nettside på UiO om avhandlingen
