Hvordan har familier endret seg og sett ut opp gjennom menneskehetens historie? 

Det er mange muligheter, og moderne teknologi har gjort det mulig å undersøke hva slags slektskap det var mellom mennesker som har vært døde i mange tusen år. 

DNA kan for eksempel avdekke kjønn, genetisk historie og familieforholdene til folk som levde for lenge, lenge siden. 

I en hule i Altaj-fjellene i Sibir ble det for eksempel funnet levninger etter to neandertalere som levde for over 50.000 år siden. Det viste seg å være en far og en datter som endte sammen i den samme hulen. 

DNA-funn har også avslørt at det egentlig var en kvinne som lå i en grav som tradisjonelt ble tolket som en mannlig krigergrav i Sverige. 

Nå har en ny studie avdekket slektskapet til mer enn 30 mennesker som var gravlagt i gravhaug på den eurasiske steppen langt inn i dagens Russland. Gravhaugen er datert til rundt 1800 f.Kr. og menneskene som levde her var nomader og gjetere. 

På steppene har det levd mennesker i titusenvis av år. Det var her de første hestene ble temmet for mange tusen år siden. 

Men hvordan så familiebåndene mellom de som levde her ut? Denne typen gravhaug, som kalles en kurgan i denne delen av verden, kan gi noen svar.

Seks brødre med familie

Forskerne har fått såpass gode målinger av genene til de som er gravlagt her at de har kunnet lage et slektstre. Forskningsresultatene av analysene er publisert i tidsskriftet PNAS. 

Graven inneholder altså hovedsakelig levninger etter seks brødre og deres koner og barn.  Forskerne fant ikke spor etter brødrenes foreldre i graven. 

DNA-prøvene viser at den ene broren hadde klart flest barn. Han hadde åtte barn med to forskjellige kvinner som også er gravlagt i gravhaugen. Analyser av levningene viser også at dette var den eldste broren og at han døde da han var over 50 år gammel. 

Mange i graven var svært unge da de døde. For eksempel er det mange barn og unge i graven, og den forventede levealderen var bare rett over 36 år for mennene i graven. For kvinner var den bare 28 år. 

Men graven sier ingenting om den eldste broren levde med begge de to kvinnene samtidig eller om det er to forhold som var etter hverandre. 

De andre brødrene hadde flere egne barn med en kvinne hver. Forskerne tolker dette som mulig monogame forhold, men det kan de ikke vite så mye om.

I gravhaugen ligger det også levninger etter mange som ikke er i nær slekt med brødrene, kvinnene og barna deres. Forskerne skriver at dette kan være folk som er tatt opp i familiegruppen av andre grunner eller det er inngiftede mennesker uten egne barn. 

Flyttet til mannen

DNA-et til kvinnene viser også at de hadde en annen og mer sammensatt genetisk bakgrunn enn mennene. Dette tyder på at disse menneskene drev med det som forskerne kaller patrilokalitet. 

Det betyr at kvinnene flyttes dit hvor mennene er og skaper en ny familie der. 

Forskerne peker på at graven kanskje viser at familiegruppen var sentrert rundt disse brødrene og at den eldste broren hadde den høyeste statusen.

Ifølge forskerne er altså dette et eksempel på en familiestruktur som kanskje var utbredt på steppene i dagens Russland for nesten 4.000 år siden. 

Referanse:

Descent, marriage, and residence practices of a 3,800-year-old pastoral community in Central Eurasia. PNAS, 2023. DOI:  10.1073/pnas.2303574120. Sammendrag

les fra NTNU

Midt-Norges største gravhaug rommer antagelig en skipsgrav

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.