Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Forskere kan nå dokumentere effekten av et samtaleverktøy i allmennpraksis for en sårbar og ofte stigmatisert pasientgruppe.
Forskere kan nå dokumentere effekten av et samtaleverktøy i allmennpraksis for en sårbar og ofte stigmatisert pasientgruppe.

Ny studie gir håp for pasienter med medisinsk uforklarlige plager og symptomer

Et nytt samtaleverktøy for fastleger har vist seg å redusere sykefravær, forbedre generell funksjon og øke livskvaliteten blant pasientene.

Pasienter med medisinsk uforklarlige plager og symptomer (MUPS) utgjør en betydelig andel av langtidssykemeldte og uføre. 

Tidligere studier har vist at fastleger ofte har utfordringer med å behandle pasienter med uforklarlige plager. Det vil si når tradisjonelle medisinske tester ikke gir klare svar.

Fastlege Cathrine Abrahamsen har gjennom sin forskning ved Avdeling for allmennmedisin på Universitetet i Oslo (UiO) utviklet et samtaleverktøy. Det viser seg å ha positiv innvirkning på pasienter med MUPS. 

Pasienten finner egne løsninger 

Tilnærmingen hjelper pasientene til å finne løsninger selv. Det gir håp om bedre livskvalitet og en raskere vei tilbake til arbeid.

– Så vidt vi vet, er dette første gang vi kan dokumentere effekten av et samtaleverktøy i allmennpraksis for denne sårbare og ofte stigmatiserte pasientgruppen, sier Cathrine Abrahamsen.

Studien involverte 103 fastleger fra hele landet. Halvparten av dem ble opplært i bruk av det utviklede samtaleverktøyet kalt ICIT – Individual Challenge Inventory Tool.

Legene rekrutterte 541 pasienter til å delta. 238 av disse fikk behandling med ICIT.

– Det som gjør denne studien unik, er at alt er gjort i allmennpraksis. Det er fastlegen som er behandler. Pasientene er valgt blant de som har bestilt time hos legen, forklarer Abrahamsen.

Reduksjon i sykefravær på 27 prosent

Resultatene viste at i gruppen hvor legene brukte verktøyet, opplevde 76 prosent av pasientene en betydelig bedring i symptomer, funksjon og livskvalitet. I den andre gruppen var tallet 38 prosent. 

Etter 11 uker hadde pasientene i gruppen hvor verktøyet ble brukt en reduksjon i sykefravær på 27 prosent. I kontrollgruppen lå det på 4 prosent. 

Pasientene ga også positiv tilbakemelding på behandlingen. Det ble heller ikke rapportert om bivirkninger.

– Samtaleverktøyet, basert på prinsipper fra kognitiv terapi og skreddersydd for allmennpraksis, gir pasientene en forklaring på deres plager når konvensjonelle prøver ikke viser noe unormalt. Videre hjelper det dem med å utarbeide konkrete planer for hvordan de kan få det bedre både i privatlivet og på jobb, forklarer Abrahamsen.

Referanse:

Cathrine Abrahamsen mfl.: The effects of a structured communication tool in patients with medically unexplained physical symptoms: a cluster randomized trial. The Lancet, 2023. Doi.org/10.1016/j.eclinm.2023.102262

Powered by Labrador CMS