Kvinner som har mottatt behandling for underlivskreft, kan få langvarige plager og utfordringer. I etterkant av kreftbehandlingen kan det dukke opp kroppslige og psykiske problemer som symptomer på brå overgangsalder og lymfeødem, utfordringer knyttet til seksuell helse, kvinnelighet, befruktning, kreftrelatert fatigue og frykt for tilbakefall.

Dette er utfordringer kvinnen gjerne føler seg alene om, uten å ha noen å dele sine opplevelser med.

Men denne pasientgruppen får nå et nyutviklet oppfølgingstilbud, gjennom det nettbaserte programmet Gynea.

– Det er viktig at kvinner som har mottatt behandling for underlivskreft, får hjelp til å tilpasse seg livet sitt etter sykdommen, sier Ragnhild Johanne Tveite Sekse.

Hun er professor ved Fakultet for helsefag på VID vitenskapelige høgskole i Bergen og jobber som sexologisk rådgiver ved Kvinneklinikken HUS. Hun ledet utviklingen av oppfølgingsprogrammet Gynea.

Tok med brukere i utviklingen

Gjennom programmet følges ferdigbehandlede kvinner opp på kroppslige og psykiske plager som kan dukke opp i etterkant.

Programmet er utviklet av et forskerteam med ekspertise og erfaring innen underlivskreft, som gynekolog, sykepleier, psykolog og veileder, i tillegg til web-designer og en kunstner. Med i prosjektet var også en gruppe kvinner som har gjennomgått behandling for underlivskreft.

Forskningsprosjektet som ligger til grunn for Gynea, besto av tre faser:

I fase én identifiserte ekspertene behovene til kvinnene, mens de i fase to fant det teoretiske rammeverket for metoden.

I fase tre var fem tidligere gynekologiske kreftpasienter med i hele utviklingen av innholdet i programmet. Dette innebar jevnlige arbeidsmøter gjennom to år, samt intervjuer med ti brukere før endelig ferdigstillelse.

Program for læring og mestring

Gjennom et seks uker langt program får pasienten god kunnskap og informasjon om endringer etter behandling for underlivskreft og hvordan hverdagen etter kreft kan oppleves.

Kvinnen skal få både ny innsikt og forståelse. Hun får også bekreftelse på det hun gjerne allerede vet noe om, men som hun gjerne ikke har klart å plassere eller forstå i lys av det hun har vært gjennom.

Dette kan for eksempel være kunnskap om kroppslige endringer med konsekvenser for seksuell helse, med innvirkning både på den fysiske kroppen, på kvinnelighet og identitet, samt relasjon til partner.

Programmet inneholder oppgaver og øvelser, samt en mulighet til å snakke med en egen veileder hver uke. Målet er at pasienten skal oppleve en følelse av mestring, gjennom å forstå, håndtere og finne mening i hverdagen.

– Sentrale pilarer i programmet er at pasienten skal få kunnskap og innsikt, være til stede i eget liv og være vennlig med seg selv, forteller Sekse.

Aksept og forståelse for egen situasjon

I programmet blir det satt ord på kroppslige endringer, tanker, følelser og utfordringer. Ved å ta del i andres fortellinger, kan en pasient få bedre forståelse av egen situasjon.

– Muligheten for endring ligger først og fremst i å akseptere situasjonen slik den nå er, sier Sekse.

Ved å være mer omtenksom og støttende overfor seg selv, kan pasienten styrke sin evne til å håndtere opplevd lidelse etter kreft.

– Pasienten kan være venn med seg selv. Omtrent slik vi ville vært med en venn som kom til oss og fortalte at hun eller han hadde det vondt, sier Sekse.

Økt kunnskap om egen kropp

For pasienter som har gått gjennom behandling for gynekologisk kreft, er særlig den seksuelle helsen og parrelasjonen utfordret. Gynekologisk kreft påvirker direkte kjønnsorganer, og det kan være intimt og tabubelagt.

Dette kan gjøre at kvinner som får gynekologisk kreft og behandling, har det ekstra utfordrende og gjerne opplever seg mer ensomme.

– En annen stor utfordring for pasientgruppen, er frykten for tilbakefall, forteller Sekse.

Å få kunnskap om de kroppslige endringene etter behandling er derfor viktig.

Det å kunne sjekke ut om de har symptomer på tilbakefall via en egen symptomliste, kan gi bedre kontroll. Slik får kvinnene hjelp til å håndtere uroen som kan komme i etterkant.

– Vi håper dette vil føre til økt kunnskap om egen kropp. Det kan igjen gi kvinnene mer opplevd kontroll over kroppens signaler og slik redusere stress, sier Sekse.

Referanse:

Ragnhild Johanne Tveite Sekse mfl: Development of a framework and the content for a psychoeducational internet-delivered intervention for women after treatment for gynaecological cancer. Nursing Reports, 2021. Doi.org/10.3390/nursrep11030061

Ragnhild Johanne Tveite Sekse mfl.: Lived experiences and quality of life after gynaecological cancer—An integrative review. Journal of clinical nursing, 2019. Sammendrag. DOI: 10.1111/jocn.14721.

Artikkelen er produsert og finansiert av VID vitenskapelige høgskole

VID vitenskapelige høgskole er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra VID vitenskapelige høgskole:

• 

  Stavanger og Hamar er ytterpunkter i Den norske kirke

• 

  Psykisk helse hos fedre: – Overgangen til farsrollen er en sårbar fase

• 

  Hvorfor feirer vi samenes nasjonaldag?

• 

  Ingvill Moe har hatt to runder med underlivskreft: – Sykehuset tar seg bare av behandlingen. Alt det andre må du finne ut av selv

• 

  Både svensker og finner har fri 6. januar. Hvorfor har ikke vi?

• 

  Teknologi i bofellesskap: – Et styringspanel for alt lys kan for noen være vanskeligere å bruke enn vanlige lysbrytere

Se flere saker fra VID vitenskapelige høgskole her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER